Hopp til innhold

Ønsker samiske observatører

Flere titalls mapucher risikerer lange fengselstraffer etter å ha protestert mot utbygginger på deres landområder.

Mapucheleder Juana Calfunao sammen med andre mapuchekvinner i Samisk Hus.

Mapucheleder Juana Calfunao sammen med andre mapuchekvinner i Samisk Hus i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Nå håper de på internasjonal hjelp fra samer og andre urfolk.

Vi har blitt undertrykt i flere hundre år, og nå også i den såkalte moderne tid, men vi kommer ikke til å gi oss før vi har fått tilbake retten til bruk og forvaltning av våre landområder, sier Juana Calfunao.

Calfunao er mapuchenes leder i Pellaifa regionen i Sør-Chile. Hun har nylig besøkt Norge, sammen med noen mapuchekvinner som lever i eksil i Europa. Budskapet deres er at mapuchene er lei av å ikke bli hørt av Chiles regjering når inngrep planlegges på deres territorier.

Mapuchene forventer at deres rettigheter avklares og at de får være med på å påvirke hvordan naturressursene i deres tradisjonelle bosettingsområder skal forvaltes.

LES OGSÅ: På barrikadene for mapuchene

LES OGSÅ: Ga opp utbygging hos mapuchene

LES OGSÅ: Protesterer mot norsk vannkraft

Hele familien i fengsel

Juana Calfunao, mapucheleder i Pellaifa regionen i Sør-Chile.

Juana Calfunao. Leder for mapuchene i Pellaifa regionen i Sør-Chile.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Flere mapucheaktivister har fått lange fengselstraffer fordi myndighetene har tatt i bruk en gammel antiterrorlov. Loven tillater blant annet bruk av anonyme vitner under rettssaken, og den mistenktes rettigheter innskrenkes.

Juana Calfunao kjemper for å få tilbake jord som har tilhørt mapuchene i tusenvis av år, og som nå er bebodd av rike jordbrukere.

Hun har sittet fire år i fengsel fordi retten mener hun gjennom demonstrasjoner har forstyrret ro og orden. Også hennes mann, sønner og søster har vært fengslet. Likevel er ikke kampmoralen svekket:

– Det er skammelig at Chile behandler oss på denne måten, men selv om myndighetene prøver å skremme oss til taushet med lange fengselstraffer, så kommer vi til å fortsett kampen for våre rettigheter, sier Calfunao.

Chilenske myndigheter har også brukt skarpskyttere og tanks mot demonstrerende mapucher. I løpet av de siste årene har minst 6 mapuche ungdommer blitt skutt i ryggen og drept i forbindelse med protestaksjoner mot utbygginger.

FN har ved flere anledninger kritisert Chile for måten de behandler mapuchene på og for bruken av antiterroloven.

Urfolk som observatører

Demonstrasjon utenfor den chilenske ambassade i Oslo.

Mapuche representanter over hele verden har demonstrert mot Chiles bruk av antiterrorloven. Her fra en demonstrasjon utenfor Chiles ambassade i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I forbindelse med nye rettssaker mot mapucheaksjonister denne sommeren har mapuchene sammen med flere menneskerettighetsorganisasjoner dannet observatørkorps, som skal være tilstede under rettssakene.

Jeg oppfordrer samer, og også andre urfolk, til å reise til Temuco i Chile for å overvære rettssakene som observatører, sier Calfunao.

Mapuchene håper at internasjonalt press og publisitet om saken i utenlandske medier kan bidra til å få chilenske myndigheter til å gå i dialog med mapuchene.

Moralsk støtte fra andre urfolk vil bety veldig mye for mapuchene som kan risikere å få fengselstraffer på opp til 15 - 20 år, sier Calfunao.

Refser Chile

Olav Mathis Eira, visepresident i Samerådet

Olav Mathis Eira, leder for Samerådet.

Foto: Mikael Lundgren

Leder i Samerådet, Olav Mathis Eira, forstår godt at mapuchene ønsker samer og andre urfolk som observatører under rettssakene. Han mener at Chile overkjører urfolkene på det groveste:

– Mapuchene er rettmessige eiere av landområdene der det nå planlegges utbygginger, og man må kunne forvente av chilenske myndigheter at de anerkjenner mapuchenes rettigheter og konsulterer mapuchene om alle utbyggingsplanene, sier Eira.

Samerådet har tidligere hatt observatører blant annet i Guatemala og de har også hatt flere prosjekter i andre land i Sør-Amerika. Den økonomiske situasjonen for samerådet er dessverre ikke den samme som den var for 10 - 20 år siden, påpeker Eira.

– Vi skulle gjerne ha sendt observatører til Chile, men det har vi nok ikke råd til nå, sier Eira.

Han håper at andre samer som har mulighet til å delta som observatører reiser til Chile, fordi det er viktig at det er internasjonale vitner under rettssakene.

Chile er et demokrati

Via den Chilenske ambassaden i Oslo påpeker chilenske myndigheter i et brev til NRK Sápmi, at Chile er et demokratisk land som respekterer menneskerettigheter.

De har registrert at enkelte samisk representanter har uttalt seg i media om rettssakene mot mapuchene, men dette ønsker de ikke å kommentere før de eventuelt får skriftlige henvendelser om dette.

Inngangspartiet til Chiles ambassade i Oslo.

Inngangspartiet til Chiles ambassade i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK