Nå håper de på internasjonal hjelp fra samer og andre urfolk.
– Vi har blitt undertrykt i flere hundre år, og nå også i den såkalte moderne tid, men vi kommer ikke til å gi oss før vi har fått tilbake retten til bruk og forvaltning av våre landområder, sier Juana Calfunao.
Calfunao er mapuchenes leder i Pellaifa regionen i Sør-Chile. Hun har nylig besøkt Norge, sammen med noen mapuchekvinner som lever i eksil i Europa. Budskapet deres er at mapuchene er lei av å ikke bli hørt av Chiles regjering når inngrep planlegges på deres territorier.
Mapuchene forventer at deres rettigheter avklares og at de får være med på å påvirke hvordan naturressursene i deres tradisjonelle bosettingsområder skal forvaltes.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Hele familien i fengsel
Flere mapucheaktivister har fått lange fengselstraffer fordi myndighetene har tatt i bruk en gammel antiterrorlov. Loven tillater blant annet bruk av anonyme vitner under rettssaken, og den mistenktes rettigheter innskrenkes.
Juana Calfunao kjemper for å få tilbake jord som har tilhørt mapuchene i tusenvis av år, og som nå er bebodd av rike jordbrukere.
Hun har sittet fire år i fengsel fordi retten mener hun gjennom demonstrasjoner har forstyrret ro og orden. Også hennes mann, sønner og søster har vært fengslet. Likevel er ikke kampmoralen svekket:
– Det er skammelig at Chile behandler oss på denne måten, men selv om myndighetene prøver å skremme oss til taushet med lange fengselstraffer, så kommer vi til å fortsett kampen for våre rettigheter, sier Calfunao.
Chilenske myndigheter har også brukt skarpskyttere og tanks mot demonstrerende mapucher. I løpet av de siste årene har minst 6 mapuche ungdommer blitt skutt i ryggen og drept i forbindelse med protestaksjoner mot utbygginger.
FN har ved flere anledninger kritisert Chile for måten de behandler mapuchene på og for bruken av antiterroloven.
Urfolk som observatører
I forbindelse med nye rettssaker mot mapucheaksjonister denne sommeren har mapuchene sammen med flere menneskerettighetsorganisasjoner dannet observatørkorps, som skal være tilstede under rettssakene.
– Jeg oppfordrer samer, og også andre urfolk, til å reise til Temuco i Chile for å overvære rettssakene som observatører, sier Calfunao.
Mapuchene håper at internasjonalt press og publisitet om saken i utenlandske medier kan bidra til å få chilenske myndigheter til å gå i dialog med mapuchene.
– Moralsk støtte fra andre urfolk vil bety veldig mye for mapuchene som kan risikere å få fengselstraffer på opp til 15 - 20 år, sier Calfunao.
Refser Chile
Leder i Samerådet, Olav Mathis Eira, forstår godt at mapuchene ønsker samer og andre urfolk som observatører under rettssakene. Han mener at Chile overkjører urfolkene på det groveste:
– Mapuchene er rettmessige eiere av landområdene der det nå planlegges utbygginger, og man må kunne forvente av chilenske myndigheter at de anerkjenner mapuchenes rettigheter og konsulterer mapuchene om alle utbyggingsplanene, sier Eira.
Samerådet har tidligere hatt observatører blant annet i Guatemala og de har også hatt flere prosjekter i andre land i Sør-Amerika. Den økonomiske situasjonen for samerådet er dessverre ikke den samme som den var for 10 - 20 år siden, påpeker Eira.
– Vi skulle gjerne ha sendt observatører til Chile, men det har vi nok ikke råd til nå, sier Eira.
Han håper at andre samer som har mulighet til å delta som observatører reiser til Chile, fordi det er viktig at det er internasjonale vitner under rettssakene.
– Chile er et demokrati
Via den Chilenske ambassaden i Oslo påpeker chilenske myndigheter i et brev til NRK Sápmi, at Chile er et demokratisk land som respekterer menneskerettigheter.
De har registrert at enkelte samisk representanter har uttalt seg i media om rettssakene mot mapuchene, men dette ønsker de ikke å kommentere før de eventuelt får skriftlige henvendelser om dette.