– Stortinget skuffer urfolk

Stortingets næringskomite har nylig avgitt sin innstilling om Stortingsmelding nr 13 , "Aktivt eierskap - norsk statlig eierskap i en global økonomi". Meldingen er å regne som en rettesnor for norske statlige bedrifter i forbindelse med oppdrag og prosjekter i utlandet.

Komiteen fikk innspill fra flere norske organisasjoner om at regjeringen i retningslinjene til selskapenes virksomhet i utlandet bør be om at ILO konvensjonen nr.169 om urfolks rettigheter legges til grunn for virksomheten. På denne måten ville urfolk sikres rett til konsultasjoner, påpekte organisasjonene. Dette forslaget fikk ikke gehør i næringskomiteen.

Få krav

Leder i Foreningen for internasjonale vannstudier ( FIVAS ), Andrew Preston, er skuffet over Næringskomiteens innstilling.

– I innstillingen er det mye forventninger og ikke så mange krav, verken til statens eierskapsforvaltning eller til selskapene, sier Preston.

– Spesielt når FNs rasediskriimineringskomite senest i mars 2011 uttalte at Norge burde stramme inn regelverket på selskapenes virksomhet i utlandet, så er det ekstra merkelig at hverken Stortinget eller Regjeringen er villig til å gjøre noe mer spesifikt i forhold til urfolk, sier han.

Han har inntrykk av at mange norske selskaper er interessert i å få tydelige kjøreregler for hvordan de skal håndtere urfolksinteresser i forbindelse med utbygginger.

Flere konflikter

Også utviklingspolitisk leder i Norsk Folkehjelp, Beate Thoresen, mener det hadde vært en stor fordel for alle parter at selskapene hadde lagt ILO konvensjon nr 169 til grunn i sin virksomhet i urfolksområder.

En del norske selskaper har allerede opplevd at utbyggingsprosjekter blir forsinket eller ikke kan gjennomføres fordi dialogen med urfolk ikke lykkes. Det nyeste eksempelet er jo at SN Power måtte skrinlegge sine planer om vannkraftutbygging på mapuchenes landområder i Chile, påpeker hun.

Thoresen tror at det vil bli flere konflikter mellom urfolk og norske bedrifter fordi de ikke har fått et regelverk som er godt nok for deres virksomhet blant urfolk.

– Vi hadde håpet at det skulle bli en større tydelighet rundt kravet om at det skal være konsultasjoner med urfolk FØR investeringer finner sted og at Staten som eier gir det signalet veldig tydelig til selskapene.

– Når slike konsultasjoner ikke finner sted og det er uenighet om for eksempel vannkraftutbygging, så får man konfliket og det blir ofte langvarig dragkamp rundt prosjektene , sier Thoresen.

– Samme standard som i Norge

Også Sametinget hadde fremmet innspill til denne stortingsmeldingen, der de poengterte at det er viktig å følge samme standard overfor i urfolk i utlandet som gjelder for samer i Norge. Sametingspresident Egil Olli er skuffet over at selskapene nå ikke får konkrete krav om å følge ILO konvensjon nr.169 i sin virksomhet i utlandet.

– Norge har jo ratifisert ILO konvensjonen om urfolks rettigheter, og dermed burde man jo kunne forvente at samme standard vil gjelde når statlige bedrifter operere på urfolksterritorier i verden, sier Olli.

– Høy etisk standard

Næringskomiteens saksordfører, Harald T.Nesvik. (Frp) mener de i stortingsmeldingen har sikret at statlige selskaper setter seg høye etiske mål i forbindelse med sine oppdrag i utlandet. Han mener det ville være feil å påtvinge norske statlige selskaper strengere etiske regler enn hva andre selskaper har.

– I meldingen pålegges selskapene å følge menneskerettigheter og det kommer klare oppfordringer om at de skal ha høy etisk standard i sin virksomhet i utlandet .

– Dermed mener vi at det også er nok til å sikre at de lykkes i områder der det bor urfolk i verden, sier Nesvik

Stortinget behandler meldingen om statlig eierskap 9.juni.