Hopp til innhold

Ga opp utbygging hos mapuchene

Det norske selskapet SN Power ga opp planene om å bygge ut fire kontroversielle vannkraftverk i Sør-Chile.

Mapuche protest mot kraftutbygging
Foto: Mette Ballovara / NRK

I en byttehandel med sin chilenske partner Centinela har SN Power fått Centinelas andel i vindkraftselskapet Norvind AS, mens Centinela har fått SN Powers andel i selskapet som eier rettighetene til vannkraftprosjektene.

– Nyheten viser hva kan gå galt når forarbeidet til norske aktører ikke er grundig nok, sier Andrew Preston, daglig leder i Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS).

Prosjektene som ligger innenfor det tradisjonelle territoriet til Mapuche-indianere har vært gjenstand for motstand i flere år.

«De nye conquistadorene»

FIVAS-rapporten «De nye conquistadorene» fra 2007 viste hvordan SN Power i liten grad hadde tatt hensyn til den eksisterende konflikten mellom Mapuche-folket i Sør-Chile og den chilenske stat.

Selskapet ble beskyldt for å ha «valgt side» i konflikten fra det øyeblikk de begynte å forholde seg kun til den chilenske statens regelverk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mapuche - vannkraftutbygging

En av elvene som var planlagt utbygget.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Blant kritikken av det norske selskapet var kjøp av vannrettigheter på territorium som urbefolkningen har hevd på, mangel av informasjon om utbyggingene, og fravær av deltagelse i beslutningsprosesser.

– Prosjektutviklingen viser hva norske aktører må ta hensyn til ved utvikling av vannkraftsektoren i fattige land, spesielt land med sårbare grupper slik som urfolk, sier Preston.

– Det trengs en mye grundigere kartlegging av situasjonen lokalt enn det som var tilfelle i Chile og god kunnskap om urfolksrettigheter er helt nødvendig, sier han.

Stillstand i tre prosjekter

På grunn av økende motstand til prosjektene og manglende tillit til selskapet har det i praksis vært stillestans i tre av prosjektene (Liquine, Pellaifa og Reyehueico) siden 2007, mens selskapet har jobbet videre med miljøkonsekvensanalyser for det største prosjektet Maqueo (400 MW).

I november i fjor kom det en pressemelding fra et nylig etablert samarbeidsorgan for lokalsamfunn som uttrykte motstand også mot dette prosjektet som et brudd på deres kollektive rettigheter.

Tre mapucher ved elvebredden

Tre mapucher står ved elvebredden.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Nå har selskapet kastet inn håndkleet etter å ha brukt flere titalls millioner dollar på studier i forkant av utbyggingen.

– Mens fremtiden fortsatt er usikker for Mapuche-samfunnene, er det positivt at SN Power har tatt innover seg at de undervurderte kompleksiteten i den lokale situasjonen og har tatt konsekvensene av en økende motstand mot prosjektene og selskapets framgangsmåte. På denne måten kan man si at lokale stemmer har blitt hørt, sier Preston.

Korte nyheter

  • Noreg spyttar inn 270 millionar kroner i klimafond til fattige land

    Ei rekke land skal betale inn store summar i eit fond til fattige land råka av klimaendringar. I dag blei det klart kor mykje Noreg bidreg med.

    170 verdsleiarar er samla i Dubai og skal i to veker gjennom beinharde klimaforhandlingar.

    Til no har det ikkje vore kjend kor mykje Noreg vil bidra med, men i dag var Jonas Gahr Støre på talarstolen i Dubai og sa at Noreg vil gi 25 millionar dollar til fondet.

    Det svarar til 270 millionar kroner.

  • Her mottar arkitekten prisen for årets styggeste nybygg

    Arkitekt Monalf Figenschau mottok i dag prisen for årets styggeste nybygg, som gikk til Moxy-hotellet i Tromsø.

    Arkitektopprøret deler ut prisen, i år for tredje gang.

    – Grøss er ikke akkurat et positivt ord, men med prisen er vi i celebert selskap med flotte bygg som har vunnet tidligere, sier Figanschau.

    Tidligere har Munchmuseet og Nasjonalmuseet vunnet grøssprisen.

    – Det som er bra med dette er at det vekker debatt om arkitektur og byutvikling. Det ønsker vi velkommen.

    Figenschau mottok prisen på lørdagens Helgemorgen.

    Monalf Figenschau
    Foto: Erik Waagbø / NRK
  • Sjømat Norge ser mange gode nyheter i avtale om tollfrie kvoter mellom Norge og EU

    Sjømat Norge skriver i en pressemelding at Norge ikke har frihandel med sjømat til EU og handelen reguleres av et lappeteppe av ulike avtaler, blant annet midlertidige kvoteavtaler. Den kvoteavtalen som nå er inngått gir bedre betingelser for enkeltprodukter i de kommende syv årene.

    Forhandlingene med EU har tatt tid, noe som har medført at norsk sjømateksport har stått uten en rekke tollfrie kvoter i mer enn to år, skriver de videre.

    – Jeg ser flere lyspunkter i avtalen som nå er på plass mellom EU og Norge, selv om den samlede markedsadgangen til EU for norsk sjømat fremdeles ikke er god nok, sier Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge i pressemeldingen.