Hopp til innhold

Ga opp utbygging hos mapuchene

Det norske selskapet SN Power ga opp planene om å bygge ut fire kontroversielle vannkraftverk i Sør-Chile.

Mapuche protest mot kraftutbygging
Foto: Mette Ballovara / NRK

I en byttehandel med sin chilenske partner Centinela har SN Power fått Centinelas andel i vindkraftselskapet Norvind AS, mens Centinela har fått SN Powers andel i selskapet som eier rettighetene til vannkraftprosjektene.

– Nyheten viser hva kan gå galt når forarbeidet til norske aktører ikke er grundig nok, sier Andrew Preston, daglig leder i Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS).

Prosjektene som ligger innenfor det tradisjonelle territoriet til Mapuche-indianere har vært gjenstand for motstand i flere år.

«De nye conquistadorene»

FIVAS-rapporten «De nye conquistadorene» fra 2007 viste hvordan SN Power i liten grad hadde tatt hensyn til den eksisterende konflikten mellom Mapuche-folket i Sør-Chile og den chilenske stat.

Selskapet ble beskyldt for å ha «valgt side» i konflikten fra det øyeblikk de begynte å forholde seg kun til den chilenske statens regelverk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mapuche - vannkraftutbygging

En av elvene som var planlagt utbygget.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Blant kritikken av det norske selskapet var kjøp av vannrettigheter på territorium som urbefolkningen har hevd på, mangel av informasjon om utbyggingene, og fravær av deltagelse i beslutningsprosesser.

– Prosjektutviklingen viser hva norske aktører må ta hensyn til ved utvikling av vannkraftsektoren i fattige land, spesielt land med sårbare grupper slik som urfolk, sier Preston.

– Det trengs en mye grundigere kartlegging av situasjonen lokalt enn det som var tilfelle i Chile og god kunnskap om urfolksrettigheter er helt nødvendig, sier han.

Stillstand i tre prosjekter

På grunn av økende motstand til prosjektene og manglende tillit til selskapet har det i praksis vært stillestans i tre av prosjektene (Liquine, Pellaifa og Reyehueico) siden 2007, mens selskapet har jobbet videre med miljøkonsekvensanalyser for det største prosjektet Maqueo (400 MW).

I november i fjor kom det en pressemelding fra et nylig etablert samarbeidsorgan for lokalsamfunn som uttrykte motstand også mot dette prosjektet som et brudd på deres kollektive rettigheter.

Tre mapucher ved elvebredden

Tre mapucher står ved elvebredden.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Nå har selskapet kastet inn håndkleet etter å ha brukt flere titalls millioner dollar på studier i forkant av utbyggingen.

– Mens fremtiden fortsatt er usikker for Mapuche-samfunnene, er det positivt at SN Power har tatt innover seg at de undervurderte kompleksiteten i den lokale situasjonen og har tatt konsekvensene av en økende motstand mot prosjektene og selskapets framgangsmåte. På denne måten kan man si at lokale stemmer har blitt hørt, sier Preston.

Korte nyheter

  • Háliidit bissehit rádjárasttildeami

    Suopma lea bisseheamen Ruošša beale turisttaid boahtima Supmii. Ulbmilin lea easttit Suoma bokte johtima eará Schengen-riikkaide. Supmii beassá dan maŋŋá dušše fuolkevuođa, studerema ja humanitaralaš sivaid dihte. Áššis mearriduvvo loahpalaččat lagaš beivviin.

    Mearrádusa ákkastallet dainna ahte Suomas lea šaddamin čađajohtinriika Ruošša olbmuide ja dát dilli lea várálaš Suoma beaggimii riikkaidgaskasaš politihkas. Máŋggat riikkat leat juo gidden rájáid.
    Mannan vahkuloahpa áigge buot Suoma ja Ruošša rádjerasttildanbáikkiin ledje oktiibuot váili 17 000 johtti.

    Finland Russia
    Foto: Lauri Heino / AP
  • Sámi filmmat leat ožžon fuomášumi

    Nuortalaš filbmadahkki Katja Gauriloff ođđa filbmaprošeakta «Je'vida» lea vuoitán buoremus fikšuvdnafilbmaprošeavtta bálkkašumi Finnish Film Affair -dáhpáhusas Rakkautta- ja anarkiaa -festivála oktavuođas. Bálkkašumi sturrodat lea 3000 euro.

    Sunna Nousuniemi dokumeantafilbma «Boso mu ruovttoluotta» gis oaččui Moving People and Images -bálkkašumi Rakkautta- ja anarkiaa -festiválas. Bálkkašumi sturrodat lea 1000 euro.

    Boso mu ruovttoluotta, Sunna Nousuniemi
    Foto: Sunna Nousuniemi
  • Guovttis váldon gitta ja áššáiduhtton Oslo-báhčimiid oktavuođas

    Guokte albmá 30 ja 40 jagiin leaba ikte váldon gitta ja áššáiduhtton go navdet sudno oassálastán Oslo-báhčimiin geassemánu 25. beaivve, gos guokte olbmo goddo ja 21:s roasmmohuvve.

    Formálalaččat leaba soai áššáiduhtton searvamis terrordaguide.

    Nu čállá Oslo politiijaguovlu preassadieđáhusas.

    Albmás 40 jagiin lea somálalaš riikkavulošvuohta, ja albmás 30 jagiin lea ges norgga riikkavulošvuohta.