Hopp til innhold

– Ser på oss som terrorister

– Myndighetene i Chile ser på Mapuche-folkets ledere som terrorister. Det kom fram da to unge Mapucher fortalte om situasjonen til Mapuche-folket på et møte i Samisk Hus i Oslo nylig.

Machi Tranamil
Foto: Johs. Kalvemo / NRK

Machi Tranamil var bare 14 år gammel da politiet angrep han og skøt etter han. Nå er han 16 år og fortalte historien sin til de frammøtte på Samisk Hus i Oslo nylig.

– Politiet kom hjem til oss og pågrep meg. De la meg ned i bakken og tråkket på meg, og tok meg med seg. Jeg vil si at de kidnappet meg, sier Machi Tranamil.

Fryktet for livet

Han fryktet for livet da politiet skøt han i ryggen og truet med å kaste han ut av helikopteret.

– Politiet prøvde å tvinge meg til å navngi de folkene som jobber for Mapuchenes rettigheter i Chile, men jeg ga ingen navn, fordi jeg visste rett og slett ikke hvem de var ute etter, sier Tranamil.

– Siden både politiet og militæret forfølger lederne for Mapuchene i Chile fører det til større mistro til myndighetene, sier Tranamil.

Forfulgt

Fransisco Painevilo

Fransisco Painevilo kaller forfølgelsen av Mapuchen for et folkemord.

Foto: Johs. Kalvemo / NRK

– Vi håper den forferdelige politikken som undertrykker Mapuchene tar slutt, sier leder for Mapuche ungdommene, Fransisco Painevilo.

Han forventer at slike gjerninger nå blir fordømt internasjonalt slik at folket deres ikke blir helt ødelagt.

– Jeg forventer at det blir slutt på den militære forfølgelsen av Mapuchene i Chile. Det er rett og slett tortur, sier Painevilo.

Mapuchene i Chile trenger også en bedre beskyttelse i loven, derfor må lovene i Chile endres, mener Painevilo.

– Nødvendig med sultestreik

Mapuchen har gjennomført en rekke sultestreiker for å få oppmerksomhet rundt saken, og Painevilo mener at disse aksjonene har vært både nødvendige og viktige.

– Disse aksjonene har vært helt legitime aksjoner, man sulterstreiker fordi man er desperat og ikke har flere kommunikasjonskanaler. Når man ikke har media meg seg og heller ikke har internasjonal oppmerksomhet så har disse midlene vi har brukt vært nyttige og veldig gode for å gjøre verden oppmerksom på at det finnes en alvorlig situajson i Chile som får altfor lite oppmerskomhet, sier Painevilo.

– Folkemord

Han kaller forfølgelsen av Mapuche-folket for et systematisk organisert folkemord.

– Alt er tatt vekk fra Mapuchene, vi forsvinner som folk, dermed er jeg ikke redd for å bruke det begrepet fordi det er jo det det er. Folkemordet skjer ikke med en bombe som dreper tusen mennesker, men systematisk kan man drepe like mange eller flere, sier Painevilo.

NRK Sápmi har forsøkt å komme i kontakt med chilenske myndigheter i denne saken, men har så langt ikke lyktes.

Korte nyheter

  • Forventer ikke mer til sametinget

    Nordkalottfolket har ingen forventninger til at Sametinget vil få økte midler over statsbudsjettet for neste år.

    – Regjeringa har avlyst Hurdalsplattformen og alle lovnader der, vi har energikrise, og Europa er i en krigsøkonomi, og mange vil få det kjempetøft fremover, derfor forventer jeg ikke økning neste år, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget. Om det skulle komme en økning så tar Toril Bakken Kåven det som en stor seier.

    – Det viktigste man kan gjøre for det samiske samfunn nå, er å bygge opp forsvaret i nord, kutte ut elektrifisering av Melkøya og sikre oss stabile priser på strøm og drivstoff fremover, som kan avhjelpe alles økonomi, skriver Bakken Kåven i en e-post til NRK.

    Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket mener de kan gjøre mye internt med budsjett på sametinget.

    – Vi bruker altfor mye penger på oss selv og har sprengt plenumsbudsjettene med svært ineffektive møter, det kommer vi til å gi innspill til, uavhengig av hva som kommer fra regjeringen. Toril Bakken Kåven mener måtehold er en dyd man bør bli flinkere på alle sammen, nå når vi vet at tidene er vanskelige.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Nils-John Porsanger / NRK
  • Elle Sofe Sara vuittii Kritiker-bálkkašumi

    Sámi koreográfa Elle Sofe Sara oaččui Kritikerprisen 2022 dansun-bálkkašumi. Son vuittii bálkkašumi bihttán «Vástadus eana – The answer is land». Bálkkašupmi juhkkojuvvui Oslos ja lea «norsk kritikerlag» geat juhket bálkkašumi.

    Jury árvvoštallamis deattuhit ahte bihttáin nákce Sara ja su mielbargit bihttás čájehit olbmuid gullevašvuođa ja sajádaga servvodagas. Dánsuma bokte govviduvvo movt olmmoš ge sáhttá vásihit ahte massá oadjebasvuođa eallimis ja maid movt olmmoš ohcala gullevašvuođa eallimis.

    Dát dovddut leat erenoamáš áigeguovdilat vel dán váttis áiggis máilmmis, deattuvvui bálkkašumi geigemis.

    – Lea stuorra gudni oažžut bálkkašumi ja son juogada dan buohkain geat leat bargan bihttáin, logai Elle Sofe Sara.

    Son lohká iežas leat giitevaš go son eallá dakkár guovllus máilmmis gos lea friddjavuohta ja gos son dáidagiin beassá dákkár dovdduid čájehit.

    Elle Sofe Sara lea maid giitevaš go oaidná ahte dáidda mearkkaša olu olbmuide, erenoamážit dán váttis dilis mii lea dál.

    Vuoitu lea dáiddá maid Tom Gundersen lea ráhkadan.

    Elle Sofe Sara
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Olu sámegielladoaimmat Suorttáin

    Suorttáin, Nordlánddas lea Bárru giellabáikkis olu doaimmat dán čavčča ja skábma. Dáppe besset Luofoahta ja Viestterállasa sámi deaivvadit ja oahpahallat hállat sámegiela, seammás go doddjojit. Mánáide lea maid stohkan ja sámegiel eahkedat.

    – Gáfestallan lea duorastagaid gos sii geat beroštit sámegielas deaivvadit. Sis lea maid duddjon, sálbmaeahket, filbmaklubba nuoraide ja stoahkan eahkedat mánáide, muitala Anne Pedersen, Báru prošeaktajođiheaddji.

    Anne Pedersen, prosjektleder i Bárru
    Foto: Mathis / Eira