Hopp til innhold

Sametingspresidenten oppfordrer samer å hjelpe andre urfolk i TV-aksjonen

– Her er det snakk om solidaritet. Vi kan hjelpe urfolk som er i en verre situasjon enn oss selv. I tillegg er det slik at Regnskogfondets arbeid forebygger klimaendringer, noe som kan gjøre at vi får en bedre situasjon i fremtiden, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Yanomami indianerna i Amazonas i Brasil.

Midlene fra årets TV-aksjon skal gi urfolk verktøy til å stå imot presset utenfra og til å kunne fortsette å leve et godt liv i regnskogen.

Foto: Thomas Nilsson / Thomas Nilsson

Søndag arrangeres årets TV-aksjon, som går til Regnskogfondets arbeid med å redde regnskog i nært samarbeid med menneskene som bor der . Sametingsrådet har besluttet å gi sin støtte og til tilslutning til årets TV-aksjon i regi av Regnskogfondet.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Skal gi urfolk verktøy til å stå imot presset utenfra

– Jeg oppfordrer samtlige sametingsrepresentanter og samer for øvrig om å engasjere seg i årets aksjon. Årets aksjon retter seg spesielt mot urfolk i regnskogområder og kampen for urfolks rettigheter. Meld deg som bøssebærer eller bidra på andre måter.

Det sa sametingspresident Aili Keskitalo til sametingsrepresentantene under siste plenumsmøte, som ble holdt i Stortinget i september.

TV-aksjonen skal bidra til å bevare noen av verdens største regnskogsområder i Peru, Brasil, DR Kongo og på øya Ny-Guinea. Regnskogen forsyner verden med mat, vann og medisiner, og bidrar til å redde klimaet på kloden.

Midlene fra årets TV-aksjon skal gi urfolk verktøy til å stå imot presset utenfra og til å kunne fortsette å leve et godt liv i regnskogen. Regnskogfondets arbeid viser at der urfolk har fått rettighetene til sitt eget landområde, der står skogen.

– Urfolk bor i områder som har stor innvirkning på klimaet i hele verden, som i regnskogen, og i områder hvor man merker klimaendringer først, og hvis urfolk selv får kontrollere og styre i områdene hvor de bor, så viser forskning at de tar bedre vare på områdene enn industriene gjør som kommer dit, sier Keskitalo til NRK.

Karoline Trollvik

Festivalsjef/daglig leder i Riddu Riđđu Karoline Trollvik

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Også Riddu Riđđu støtter årets TV-aksjon

Riddu Riđđu har de siste årene lagt stadig større vekt på internasjonal urfolkssolidaritet. Derfor har festivalen også etablert et samarbeid med Regnskogfondet, med fokus på et særskilt prosjekt i DRKongo i 2015. I vår var festivalsjef/daglig leder Karoline Trollvik i DR Kongo og hun sitter igjen med sterke inntrykk.

– Jeg ser hvor viktig det er å implementere urfolksrettigheter for å bevare regnskogene og klimaet vårt. Under Alta-aksjonen sto samebevegelsen og miljøbevegelsen sammen, i kampen for samiske rettigheter og for å forsvare Masi fra ødeleggelse. Nå står vi sammen med den internasjonale miljøvernbevegelsen for å styrke rettighetene til urfolk i regnskogene, slik at vi kan bevare jordas lunger.

Trollvik oppfordrer alle til å stille som bøssebærer neste søndag. Hun sier at urfolksskjebnene i DR Kongo og Brasil henger sammen med vår egen.

– Å beskytte de siste regnskogene, er å beskytte oss selv. Dette er viktig for klimaet hos oss også, sier Trollvik.

Kongen sammen med Yanomamiene

Kong Harald fikk i 2013 oppfylt sin gamle drøm om å besøke regnskogen. I fire dager bodde han sammen med yanomami-indianerne dypt inne i Amazonas.

Foto: Regnskogfondet Norge/ISA Brasil

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK