Kongen kom, men ikke Sametinget

– Vi vet at samene har et eget parlament og vi ønsker så gjerne at de skal dele sine erfaringer og kunnskaper med oss, sier Patrick Saïdi smilende.

Han arbeider for å styrke urfolks rettigheter i regnskogområdet i Den demokratiske folkerepublikken Kongo, et land som er preget av langvarig krig og konflikter.

For ham var det derfor viktig å ta den lange reisen til Oslo.

Regnskogfondet feirer 25 år i år, og inviterte til en stor internasjonal jubileumskonferanse. Flere titalls urfolksledere fra alle regnskogområdene var selvskrevne gjester, men også menneskerettighets- og miljøorganisasjoner, politikere og næringslivsledere deltok på konferansen.

• LES OGSÅ: – Overlat regnskogen til urfolk

– Hard kamp

I Kongo har tusenvis av urfolk måttet forlate sine hjem og landområder på grunn av industriell tømmerhogst og utvidelser av naturvernområder. De fleste som er tvunget til endeløse vandringer etter et nytt sted å slå seg ned på, lever også i stor fattigdom.

Nettverksorganisasjonen DGPA, der Saïdi er en av lederne, har nylig levert det kongolesiske parlamentet et lovforslag som skal styrke urfolks rettigheter.

Dette er en av grunnene til at han hadde håpet på å treffe samiske politikere i Oslo.

– For pygmeene i Kongo er det en hard kamp for å få gehør hos myndighetene, og derfor skulle jeg så gjerne ha snakket med noen fra samenes folkevalgte parlament, sier Saïdi.

– Nå får de beskjed

Han skynder seg å legge til at han sikkert får flere anledninger til å lære mer om samenes rettighetskamp.

– Nå hører de jo blant annet gjennom denne uttalelsen til media at vi gjerne ønsker å treffe representaner for samene, sier Saïdi.

Også urfolksledere fra Sør-Ameerika og Asia ga uttrykk for at de hadde sett fram til å bli bedre kjent med samenes situasjon og rettigheter

– Jeg har hørt litt om samene og har lyst til å bli bedre kjent med samisk kultur, sier Naw Ei Ei Min fra Myanmar.

Hjertelig møte med Kongen

Ingen representanter for Sametinget dukket som kjent opp på konferansen, men det gjorde derimot Kong Harald, som sammen med Regnskogfondet besøkte yanomamifolket i Brasil i april i fjor. Kongen sluttet seg til juileumsfeiringen ut på ettermidagen torsdag.

Selv om det var få koftekledte på konferansen var kvinnen fra Myanmar svært glad og opprømt over å ha fått hilse på Kong Harald.

– Det var litt rart, men selvfølgelig også trivelig å opplve at en person som er statsoverhode tar seg tid til å snakke med helt vanlige mennesker, og det uten et stort oppbud av voktere som skjermer ham mot folket, sier hun.

Kongen snakket blant annet om sitt besøk hos yanomamiene i Brasil i april 2013, og fikk et hjertelig møte med nettopp en av yanomamilederne som han er blitt godt kjent med.

• Slottets omtale av regnskogkonferansen (Ekstern lenke)

• LES OGSÅ: 100 millioner dollar til urfolk

– Deltar der vi har aktiv rolle

Ledelsen i Regnskogfondet bekrefter at Sametingspresident Aili Keskitalo var invitert til konferansen, men at hun måtte melde avbud. .

Det er Sametingsrådets politiske rådgiver Runar Myrnes Balto som tar på seg jobben med å forklare Sametingets fravær på konferansen.

– Sametinget i plenum har belsuttet å kutte ned på politisk arbeid i form av komiterepresentasjon og i forhold til bevilgning til Sametingsrådet, og dette har dessverre konsekvenser for mulighetene for deltakelse på konferanser og møter i dette kalenderåret, sier Myrnes Balto.

Dersom Sametinget får bidra aktivt under konferanser og møter er det derimot større sjanse for at de deltar.

– Som oftest prioriteres arrangementer der Sametinget har en aktiv rolle i form av innleder eller lignende, og konferanser der vi ikke har en rolle kan dessverre måtte bli nedprioritert, forklarer Myrnes Balto.

Stor interesse

Han forklarer videre at sametingspresidentens kalender for tiden er svært presset.

– Siden Sametinget har lagt så mye menneskelige og økonomiske ressurser i forberedende arbeid i forhold til verdenskonferansen for urfolk, er dette hovedprioritet i skrivende stund, sier Myrnes Balto «»

Han legger til at de selvfølgelig synes det er positivt at urfolksrepresentanter ønsker å møte representanter fra tinget.

Sametinget mottar ellers ofte internasjonale delegasjoner til som ønsker å treffe folkevalgte. Denne muligheten er tilgjengelig for alle delegasjoner.