Hopp til innhold

Sametingspresidenten mener granskning av urett gjort mot samene er nødvendig

Sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) er selv et offer for fornorskningen. Hun er uenig med statssekretær om at en granskingskommisjon er unødvendig.

Vibeke Larsen

SER BEHOVET: Sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) mener det bare er rett og rimelig at Staten står for granskning av fornorskningen av samene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– En slik granskning vil få synliggjort at fornorskningen har vært sterk og at den sitter fortsatt i. Det vil kanskje også gi en forståelse av at vi har behov for å ta reelle grep både økonomisk og lovmessig, argumenterer sametingspresident Vibeke Larsen overfor NRK.

Statssekretær Anne Karin Olli (H) sa tidligere i dag at regjeringen er i tvil om det bør opprettes en granskingskommisjon for å se på skadene tidligere fornorskningspolitikk har ført til.

– Jeg er tvilende til forslaget om å oppnevne denne her statlige kommisjonen. Det må jeg si, sier Olli.

Statssekretær Anne Karin Olli

SER IKKE BEHOVET: Statssekretær Anne Karin Olli (H) ser ikke helt behovet for en statlig granskning av fornorskningen av samene.

Foto: Carl-Gøran Larsson/NRK

Gjennomgå historiske hendelser

Det er SV på Stortinget som foreslår å gjennomgå de historiske hendelsene, urett og overgrep som det samiske folket er utsatt for.

– Vi foreslår at det skal nedsettes en granskingskommisjon for å gjennomgå de historiske hendelser, urett og overgrep som det samiske folk er blitt utsatt for, sier Kirsti Bergstø (SV).

Kirsti Bergstø (SV)

FORESLÅR GRANSKNING: Kirsti Bergstø (SV) kom i mandag med forslag om å etablere en sannhets- og forsniningskommisjon.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Statssekretæren er enig med Bergstø om at det trengs åpenhet rundt dette, men at regjeringen ikke vil ta stilling til SV sitt forslag.

– Det er gjort mye på det samepolitiske felt. Blant annet etter at samerettsutvalget kom med sin utredning, så har det ført til opprettelsen av Sametinget, Sameloven og en egen grunnlovsbestemmelse, påpeker Olli.

Sametingspresidenten har selv fått kjenne fornorskningen på kroppen, og hun vet derfor hvordan det føles.

– Vi er mange som har det akkurat sånn som jeg har det, som har mistet språket, men vi har ikke mistet kulturen og verdien av språket. For verdien av språket har jeg videreført til mine barn, men jeg kan ikke språket selv, forklarer Larsen.

Ville lære seg samisk

I desember 2012 ble Vibeke Larsen valgt som Aps presidentkandidat for sametingsvalget i 2013.

I den forbindelse gikk hun ut med løftet om at hun ville lære seg litt mer samisk.

– Jeg har unger som kan samisk. Det blir nok noen kurs på meg, men jeg blir ikke å stille opp på samisktalende debatter. Såpass samisktalende greier jeg ikke å bli, men at jeg skal forstå når folk prater til meg, lovte hun.

Várdobáiki samisk språksenter tok Arbeiderpartiets presidentkandidat på ordet og var raskt ute med å tilby gratis språkkurs til Vibeke Larsen.

Sameflagg og blomst

Det er fortsatt mange i det samiske samfunnet som ikke behersker det samiske språket.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nå tre år etter er Vibeke Larsen nesten like blank i samisk som hun alltid har vært.

– Jeg har aldri vært særlig god i språk. Derfor ble det altfor vanskelig å lære meg samisk godt nok til å kunne ha særlig nytte av det, forklarer Larsen.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK