Hopp til innhold

– Et stort øyeblikk

Aps nye presidentkandidat er glad for at det ikke ble en knapp seier. Nå vil Vibeke Larsen samle troppene til en lang valgkamp.

Vibeke Larsen vant kampen om å bli Aps presidentkandidat til sametingsvalget 2013.

Vibeke Larsen er klar til valgkamp

– Klart det er et stort øyeblikk. Jeg er den første kvinnelige kandidaten fra Arbeiderpartiet, den første utenfor Finnmark og den første norsktalende kandidaten som ikke er samisktalende. Det er mange historiske øyeblikk som jeg ikke trodde gikk an allerede i år, sier hun til NRK.

Hun forteller at dette var noe hun hadde håpet på, men trodde ikke helt på.

– Dette er en dag å være rørt på, sier hun.

Opptellingen viste at hun fikk 15 av 21 stemmer. Ap-delegater fra samtlige sju valgkretser var samlet i Tromsø for å velge partiets president- og visepresidentkandidat til neste års sametingsvalg.

– En stor oppgave

– Det store flertallet viser at jeg at bred støtte selv om Mariann også har støtte, og det er jeg glad for, sier Larsen som er fra Narvik og representerer Vesthavet valgkrets.

Arbeiderpartiet har vært gjennom vanskelige tider; både den samiske delen og moderpartiet. Interne konflikter i valgkretsene og samarbeidsutfordringer på Sametinget har preget overskriftene.

Nå vil Vibeke Larsen gjøre alt for å samle troppene.

– Det er en stor oppgave å samle alle, og å få dem til å trekke i samme retning. Det er en oppgave jeg sannsynligvis trenger flere til å hjelpe meg med, sier hun.

En annen ting Vibeke Larsen vil bruke mer tid på er å lære seg samisk.

– Jeg har unger som kan samisk. Det blir nok noen kurs på meg, men jeg blir ikke å stille opp på samisktalende debatter. Såpass samisktalende greier jeg ikke å bli, men at jeg skal forstå når folk prater til meg, sier hun.

– Skuffet

Mariann Wollmann Magga var valgkomitéens forslag, men fikk bare seks stemmer.

– Jeg er skuffet, sier hun.

SE HELE INTERVJUET

Mariann Wollmann Magga tapte kampen om å bli Aps presidentkandidat.

Wollmann Magga skuffet etter valget

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.