Hopp til innhold

Gull-nei fra presidenten

Sametingspresident Egil Olli (Ap) nekter å bøye seg for næringsminister Sylvia Brustad (Ap). Nå varsler presidenten i klare ordelag at Sametinget ikke kommer til å godta den nye mineralloven.

Sametingspresident Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dermed kan norske- og internasjonale mineralsselskaper kvie seg for å utvinne gull- og mineralforekomster i Finnmark og andre samiske områder.

Verdien av disse forekomstene er flere titalls milliarder kroner.

Sylvia Brustad

Næringsminister Sylvi Brustad.

Foto: Nina L. Dauge / NRK

– Sametingsrådet vil innstille på at Sametinget ikke gir sitt samtykke til lovutkastet slik det nå foreligger. En slik innstilling vil med stor sannsynlighet bli støttet av et bredt flertall i Sametinget, skriver presidenten i et brev til næringsminister Brustad.

LES OGSÅ: – Må ta hensyn til samiske interesser

Full konfrontasjon

Regjeringen er i ferd med å avslutte arbeidet med den nye mineralloven. Nærings- og handelsdepartementet har hatt konsultasjoner med Sametinget, men nylig varslet statsråden at disse nå er avsluttet.

11. september ringte statsråden personlig til sametingspresident .

Onsdag sendte Olli svaret til minister Brustad. I brevet bruker presidenten uttrykk som "beklager sterkt", "overrasket", "svært skuffende" og "konflikt". Det ligger dermed an til full konfrontasjon mellom Karasjok og Oslo.

– Jeg konstaterer at departementet synes å ha bestemt seg for å fremme en lov jeg ikke kan anbefale at Sametinget gir sitt samtykke til. Dette er svært skuffende, ikke minst fordi et slikt lovforslag vil bidra til å skape konflikt, framfor å utnytte de mulighetene til samarbeid som klart ligger i saken, skriver Olli i brevet.

Nekter å gi slipp på urfolksvederlaget

Presidenten er spesielt skuffet over at regjeringen etter hans mening fremmer en lov som ikke oppfyller statens folkerettlige forpliktelser overfor samene. Han viser også til at urfolksvederlaget som Sametinget har kjempet for, ikke er med i den kommende mineralloven.

Bergverk i Kvalsund

Sametinget godtar ikke en forhøyet grunneieravgift fra mineralvirksomheten i Finnmark.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Istedenfor går regjeringen inn for en forhøyet grunneieravgift i Finnmark.

– Det er verken i tråd med folkeretten eller praktisk håndterbart at et vederlag som er ment å sikre urfolk del av nytteverdien ved mineralvirksomhet i deres områder, i stedet skal gå til grunneier, heter det i brevet til statsråd Sylvi Brustad.

Sametinget ser det derfor som avgjørende at bestemmelsen om urfolksvederlag formuleres slik at den omfatter både eiere og bruksrettshavere, og at det omfatter alle de tradisjonelle samiske områdene, ikke bare Finnmark.

Overrasket over fiskeri-Helga

Sametingspresidenten fra Arbeiderpartiet unnlater heller ikke å nevne det som skjedde i forbindelse med årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti i mars i år. Her varslet Aps nestleder Helga Pedersen at regjeringen hadde skrinlagt urfolksvederlaget .

Fiskeriminister Helga Pedersen

Statsråd Helga Pedersen.

Foto: NRK

Olli viser til konsultasjonene mellom Sametinget og departementet som var gått i lås på dette tidspunktet.

– For Sametinget var det derfor svært overraskende da fiskeri- og kystministeren på årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti 8.3.08 ga uttrykk for at regjeringen hadde avklart sitt syn på avgjørende deler av loven som var gjenstand for konsultasjon med Sametinget. Jeg konstaterer at departementet etter dette ikke har vist vilje til å komme Sametinget reelt i møte for en ny minerallov, skriver presidenten i brevet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK