Hopp til innhold

Professor: – Ikke alle kystsamfunn kan overleve

– I likhet med Island, kan heller ikke Norge ha fiskebruk på hvert nes, mener Ragnar Tveterås, professoren som blir beskyldt for å legge opp til ran av Kyst-Norge.

Professor Ragnar Tveterås som har ledet det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget (også kalt Tveterås-utvalget) svarer på advarselen om å la fiskeindustrien få eie fiskebåter og fiskekvoter.

Norge må endre fiskeripolitikken dersom man har som mål å være verdens beste sjømatprodusent mener professor Tveterås. Foto: Harry Johansen

Professor Ragnar Tveterås som har ledet det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget (også kalt Tveterås-utvalget) svarer på advarselen om å la fiskeindustrien få eie fiskebåter og fiskekvoter.

Professor Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger

– Den norske fiskeindustrien må få mere frie tøyler til å organisere sin egen virksomhet, mener professor Ragnar Tveterås som har ledet Sjømatindustriutvalget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Dette er absolutt crazy forslag, mener islandske småtbåtfiskere.

Men Tveterås står på sitt:

– Island har ikke hatt råd til å tulle med fiskerinæringen. Derfor har vi noe å lære av Island, forklarer Tveterås.

Samtidig kommer han med følgende utfordring:

– Også kritikerne bør være ærlige på at vi ikke klarer å ta vare på alle samfunn og alle bedrifter langs den norske kysten. Det viser i hvert fall historien, slår professoren fast.

– Island har ikke hatt råd til å tulle med fiskerinæringen.

Professor Ragnar Tveterås

Retten til å eie fiskebåter og fiskekvoter i Norge har hittil vært forbeholdt aktive fiskere. Nå frykter de å tape hegemoniet til fiskeindustrien dersom forslaget fra utvalget går igjennom.

Medaljens bakside

Ordningen har styrket markedsadgangen til utlandet for den islandske fiskerinæringen. Men medaljen har også en bakside.

– De som sier at lykken er å bli som Island, må se hvordan det er blitt der.

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap)

Knallhard konkurranse har ført til opphoping av fiskekvotene på stadig færre hender. Den største industrien, HB Grandi, eier ti trålere og disponerer alene 12 prosent av landets fiskekvoter. De er derfor ikke lenger avhengig av fisken fra småbåtfiskerne.

Professor Ragnar Tveterås blar i aviser

IKKE BARE KJEFT: – Heldigvis har vi også fått ros for det arbeidet vi har gjort, sier professor Ragnar Tveterås når han blar i avisbunken.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Samtidig sliter tidligere fiskevær med arbeidsledighet og fraflytting.

Også Norge kan få den samme utviklinga dersom Tveterås-utvalgets forslag blir gjennomført, frykter kritikerne.

– Staus Quo er ingen løsning

Men professor Ragnar Tveterås mener at Norge ikke har noe valg.

– Status Quo er ingen løsning, spesielt ikke hvis Norge har som mål å være verdens beste sjømatprodusent. Men ikke alt trenger å bli blåkopi av den islandske fiskeripolitikken, forklarer Tveterås.

Tøff konkurranse, krevende kunder, høye lønnskostnader og usikker råvaretilgagn er de største utfordringene.

Får støtte fra Høyre

Høyres fiskeripolitisk talsmann, stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen, mener sammenligningen med Island er interessant.

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) blar i Sjømatindustriutvalgets rapport

– Det vil gi gass til sentralisering av fiskeindustrien og fiskekvoter på noen få hender dersom fiskeindustrien kan få eie sin egen flåte, mener stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Egen fiskeflåte gjør den islandske industrien mye mer i stand enn den norske, til å være på markedet 365 dager i året, svarer Bakke-Jensen.

Ap vil ikke ha kvotebaroner

Men Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talskvinne, stortingsrepresentant Ingrid Heggø, er ikke like begeistret.

– De som sier at lykken er å bli som Island, må se hvordan det er blitt der. Kvotebaroner er et veldig riktig og godt uttrykk for Island, hevder Heggø.

Sjarker i Mehamn

Mehamn i Gamvik kommune i Øst-Finnmark har slitt med store utfordringer etter at Norway Seafoods la ned fiskebruket her.

Foto: Atle Markeng / NRK

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK