Hopp til innhold

Islandsk fisker: – Håper Gud vil redde dere

– Dette er absolutt crazy, svarer fisker Birgir Haukdal (41) fra Keflavik når han hører at Norge bruker Island som referanse for en vellykket fiskeripolitikk.

Islandsk fisker advarer fiskeri-Norge

– Konkurransen om kvotene blir knalltøff dersom fiskeindustrien får eie fiskebåter. Det er kun de store båtene og store fiskebruk som vil overleve, advarer fisker Birgir Haukdal fra Keflavik på Island. Foto: Harry Johansen.

Birgir Haukdal blir forferdet når han hører at Norge vurderer å gjøre som Island, og gi anledning for fiskeindustrien til å eie fiskebåter og fiskekvoter. .

– Dette systemet har knekt småbåtfiskere og småsamfunnene på Island.

Fisker Birgir Haukdal

– Jeg håper Gud vil redde dere, ingen andre vil gjøre det. Dette systemet har knekt småbåtfiskere og småsamfunnene på Island, hevder Haukdal og mener at det samme kan skje i Norge.

– Norge har ikke noe valg

Professor Ragnar Tveterås studerer Sjømatindustriutvalgets rapport

Professor Ragnar Tveterås: – Norge vil tape i den internasjonale markedskonkurransen dersom fiskeindustrien ikke får mere frie tøyler og får eie sin egen flåte.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Selv om ikke alt bør bli blåkopi av den islandske fiskeripolitikken, mener professor Ragnar Tveterås på Universitetet i Stavanger at Norge ikke har noe valg.

– Spesielt ikke hvis Norge har som mål å være verdens beste sjømatprodusent, forklarer professoren som har ledet det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget (også kalt Tveterås-utvalget).

Endring av Deltakerloven er bare et av forslagene som nå er ute på høring. Loven som anses å være fiskernes grunnlov, gir i dag - med visse unntak - enerett til aktive fiskere å eie fiskebåter som har adgang til å drive med ervervesmessig fiske og fangst.

– Norge har ikke noe valg. Spesielt ikke hvis vi har som mål å være verdens beste sjømatprodusent.

Professor Ragnar Tveterås

Endringsforslaget har skapt opprør langs kysten i Nord-Norge. Men også glede .

– Noen tjener rått på torsken - uten å fiske

Men fiskeren og trebarnsfaren fra Keflavik, Birgir Haukdal, mener at medaljen har sin bakside. For seks år siden kjøpte han egen båt. Nå er alt i ferd med å falle i fisk.

Hoveddirektør Johann Gudmundsson, Fiskeridepartementet på Island

– For den islandske eksportnæringen har det vært nødvendig å la industrien få eie fiskebåter, forklarer sjefsdirektør Johann Gudmundsson i Fiskeridepartementet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Båten ligger på land, men banklånet må nedbetales. Han har ikke hatt råd til å kjøpe fiskekvote. Neste utvei er å ty til leie av kvote slik det er mulig på Island.

– Mange av de som leier ut kvoter, tjener rått på torsken – uten å fiske, hevder Haudkal.

Fiskere «rømmer» til Norge

Han tenker ofte å «rømme» landet slik som sambygding Sæmundur Magnússon (44) har gjort. NRK finner ham på fiskeværet Gamvik i Øst-Finnmark.

Kun kapitalsterke klarer å overleve den knalltøffe konkurransen om kvotene på Island, forklarer Magnússon.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Fisker Sæmundur Magnusson på kaia i Gamvik

Islending Sæmundur Magnússon har flyttet til Norge for å fiske. – Flere vil følge etter dersom kvotesystemet på Island ikke blir endret, mener han.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Dette gidder han ikke mer. Derfor dro han til Gamvik for flere år siden, sammen med flere andre fiskere fra Island. Her ble de mottatt som helter.

Fiskeridepartementet på Island medgir at den islandske kvotepolitikken har ført til sosiale omkostninger i bygdesamfunnene.

– Dette har vært et nødvendig grep for å styrke den islandske økonomien, forklarer generaldirektør Johann Gudmundsson i departementet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK