Hopp til innhold

Frykter for avfolking av sjøsamiske bygder

– Det er helt uakseptabelt at Tveterås-utvalget ikke har utredet hvilke konsekvenser deres forslag kan ha for sjøsamiske fiskerier, sier fisker Bernt Magne Wilhelmsen fra Smørfjord. I dag får han vite om fiskeriministeren vil ha en egen utredning.

Bernt Magne Wilhelmsen

Fisker Bernt Magne Wilhelmsen er spent på om fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) vil innfri kravet om egen sjøsamisk konsekvensutredning.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) fra Sogn og Fjordane som har satt fram krav om en sjøsamisk konsekvensutredning . Også sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) har tidligere fremsatt et lignende krav. Hun mener at forslagene ryster grunnvollen for fiskeriene .

Ingrid Heggø

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) frykter for at sjøsamiske fiskerier kan bli truet dersom Tveterås-utvalgets forslag blir gjennomført. – Før Stortinget behandler innstillingen, bør det derfor foretas en sjøsamisk konsekvensutredning, mener Heggø.

Foto: Privat

Det skriftlige spørsmålet fra Heggø vil bli besvart i dag av fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H). Fisker Bernt Magne Wilhelmsen mener det vil være helt uakseptabelt dersom fiskeriministeren overser kravet om en egen sjøsamisk konsekvensutredning

– Høsting av havets overflod har alltid vært den økonomiske bærebjelken i den sjøsamiske bosettinga. Denne overfloden tilhører fellesskapet, og ikke noen få rikinger slik konsekvensene kan bli dersom Tveterås-utvalgets forslag blir gjennomført, argumenterer Wilhelmsen.

Industrien kan eie fiskekvoter

Det var før jul at Tveterås-utvalget (også kalt Sjømatindustriutvalget), ledet av professor Ragnar Tveterås, la fram sin rapport med forslag om å øke lønnsomheten i fiskerinæringen.

Lederen mener at Norge bør lære av verdens fremste fiskerinasjon Island, nemlig å gi fiskerne og fiskeindustrien mulighet til å finne de nye løsningene selv.

Forslagene er mildt sagt omstridte, ikke minst i sjøsamiske miljøer.

Fiskeindustrien skal få eie fiskekvoter , dagens begrensninger om antall kvoter på hver båt skal oppheves, leverings- og bearbeidingsplikt skal fjernes. Flertallet i utvalget mener at bedriftene selv skal få bestemme hvor de vil lokalisere produksjonen, og selv koordinere forholdet mellom flåte og landindustri.

Frykter islandske tilstander

Den såkalte Deltakerloven har siden 1917 krevd at kun aktive fiskere kan eie fiskefartøy og kvote. Nå kan denne loven stå for fall, noe som fisker Bernt Magne Wilhelmsen reagerer kraftig på. Han mener at det ikke er noen god idé å etterligne den politikken som Island har.

– Etter at Island innførte omsettelige kvoter, gikk det ikke lang tid før tilnærmet 50 prosent av kvotene var konsentrert rundt noen få redere i Reykjavik, og landsbygdene ble lagt øde. Slik vil vi ikke ha det, argumenterer Wilhelmsen.

Håper på «ja» fra fiskeriministeren

Fisker Tor Oscar Mathisen fra Nesseby er enig. Også han frykter for en privatisering av fiskeressursene.

Tor Oskar Mahtisen på tørrfisklageret i Nesseby

Fisker Tor Oskar Mathisen fra Nesseby, mener at norske myndigheter har klare forpliktelser til å sikre og ivareta grunnlaget for sjøsamisk kultur for fremtiden.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Dette vil kun tjene kapitalsterke interesser, og de kan fullstendig få handa på rattet i fiskeripolitikken, frykter Mathisen.

Han er glad for at stortingsrepresentant Ingrid Heggø og sametingsråd Silje Karine Muotka presser på for å få en konsekvensutredning av forslagene for sjøsamiske fiskerier.

Mange hensyn

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø er overrasket over at Tveterås-utvalget ikke har trukket inn det samiske aspektet i deres vurdering.

– Det er mange særskilte hensyn i form av lover, forskrifter og opparbeida rettigheter som derfor ikke er blitt belyst i utredningen, mener Heggø.

– Er ministeren enig i at det bør komme en tilleggsutredning om det sjøsamiske, slik at Stortinget får et bedre grunnlag for en helhetlig behandling av Sjømatindustriutvalgets forsalg? Og vil ministeren ta initiativ til dette, vil Heggø vite?

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) ønsker ikke å kommentere spørsmålene før hun lagt frem et skriftlig svar til Stortinget i dag.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK