Hopp til innhold

Sametinget mener Erika ikke er same – det kan stoppe viktig nordisk avtale

Spørsmålet om hvem som er same står i veien for undertegningen av Nordisk samekonvensjon.

Loga áššii sámegillii.

Erika Sarivaara

VIL IKKE UTTALE SEG: Forsker Eirka Sarivaara vil egentlig bare glemme hele denne saken.

Foto: YLE Sapmi

– Jeg vil ikke si noe mer offentlig om denne saken. Den har allerede forårsaket så mye smerte.

Det sier Erika Sarivaara. Hun opplever at Sametinget i Finland mener hun ikke oppfyller kravene for å bli registrert som same.

Sarivaara sier hun har måttet tåle mye hets og sjikane i sosiale medier fra irriterte samer.

De misliker hennes ønske om å vise sin samiske tilhørighet.

Erika Katjaana Sarivaara.

STIPENDMOTTAGER: Samerådet og fem finske sameforeninger reagerte sterkt da Erika Sarivaara i 2013 ble tildelt stipendet for unge samiske forskere. De mener at hun ikke er same.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Vil reforhandle

Til neste år er det ti år siden forhandlingene om Nordisk samekonvensjon startet.

Dette er en avtale mellom Norge, Sverige og Finland samt sametingene i disse landene.

Avtalen skal gjøre at lovverket gjeldende samer skal være likt.

Målet med nordisk samekonvensjon er å bekrefte og styrke det samiske folkets rettigheter slik at samene kan bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene.

regjeringen.no

Forslaget til konvensjonstekst ble godkjent i 2017. Bare underskrivingen eller ratifiseringen gjenstår.

Tuomas Aslak Juuso

VIL REFORHANDLE: President i SPR, Tuomas Aslak Juuso.

Foto: Vesa Toppari / Yle

Samisk parlamentarisk råd (SPR) er et politisk samarbeidsorgan for sametingene.

De foreslår å stryke det kontroversielle punktet i avtalen om sametingenes valgmanntall.

SPR-president, Tuomas Aslak Juuso, forklarer det slik:

– Vi mener at den fremforhandlede teksten åpner for at «ikke-samer» kan bli registrert i Sametingets valgmanntall i Finland.

Statsråden fraråder reforhandling

Statsråden med ansvar for samiske saker mener en reforhandling ikke er så lurt.

Helleland.

NEI TIL REFORHANDLING: Distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland, mener reforhandling vil være en usikker vei å gå.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Gjenåpning av forhandlingene kan gi et usikkert utfall. Det kan forsinke nordisk samekonvensjon ytterligere.

Det skriver distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland (H), i et brev til Sametinget.

– Norge aksepterer justeringer, som ikke betinger gjenåpning av forhandlingene.

En stor sak i Finland

I Finland er vilkårene for å bli godkjent som same strengere enn i Norge og Sverige.

Det kan Jurist og forsker Piia Nuorgam ved Lappi universitet i Rovaniemi bekrefte.

Piia Nuorgam

EN VARM POTET: Jurist og forsker, Piia Nuorgam, forklarer at dette er en vanskelig sak for samene i Finland.

Foto: Ođđasat / Yle Sápmi

– Mange samer i Finland vil ikke gi ikke-samer stemmerett i sametingsvalgene. De vil ikke miste den lille påvirkningen de har gjennom deltagelse i sametingsvalgene, forklarer Nuorgam.

Hun forsker på samisk kulturelt selvstyre.

I samisk valgmanntall i Finland kreves det at foreldre eller besteforeldre har samisk som første språk.

I Norge og Sverige er kravet identisk med teksten i Nordisk samekonvensjon. Her kreves det at forelder, besteforelder eller oldeforelder har samisk som hjemmespråk.

Det mest kontroversielle i Finland er det såkalte «Lappe-kriteriet».

Her slås det fast at en etterkommer av «fjäll-, skogs- eller fiskelapp» godkjennes som same.

– En god løsning

Definisjonen på en same i Finland vil bli stående hvis Nordisk samekonvensjon ikke endres.

Ida-Maria Helander er samepolitiker. Hun studerer samisk kultur og nordsamisk språk ved Universitetet i Uleåborg.

Ida-Maria Helander

ENGASJERT: Samepolitiker Ida-Maria Helander sier at mange unge samer engasjerer seg i denne saken.

Foto: Juha Kauppinen / Privat

Hun opplyser at mange unge samer i Finland er engasjement i dette spørsmålet.

– Nordisk samekonvensjon er en god løsning. Like lover i de nordiske landene vil hjelpe oss samer mye. Da blir vi også kvitt «Lappe-kriteriet», sier Helander.

Erika Sarivaara fikk først avslag da hun søkte om å bli med i sametingets valgmanntall.

Høsten 2015 godkjente finlands høyeste forvaltningsdomstol 93 finner som samer etter «Lappe-kriteriet».

En av disse er Erika Sarivaara.

Dette skjedde mot viljen til et enstemmig Sameting.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK