Hopp til innhold

Skal behandle forsoning – men ett parti forlot møtet

Et splittet sameting møttes i dag for å snakke om veien til forsoning. Det nest største partiet, Nordkalottfolket, forlot salen.

Plenumsleder Tom Sottinen og parlamentarisk leder for Nordkalottfolket, Torill Bakken Kåven

STEMNING: Stemninga var til å ta og føle på da Nordkalottfolket innledet plenumsmøtet med å forsøke å fremme mistillitsforslag.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Denne uken er 39 representanter fra hele landet samlet for å diskutere hvordan Stortinget kan følge opp uretten, som samer, kvener og skogfinner har opplevd under fornorskningspolitikken.

Fem minutter inn i møtet var det lite som tydet på forsoning inne på Sametinget.

Det nest største partiet, Nordkalottfolket, valgte å forlate salen og følge diskusjonen fra et møterom i nærheten, etter å ha forsøkt å fremme et mistillitsforslag mot hele plenumsledelsen.

Nordkalottfolket mistillit

Nordkalottfolket samlet på et møterom utenfor plenumssalen.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Grunnen til mistilliten kommer av undersøkelsen plenumsledelsen ville sette i gang av Sametingets valgmanntall.

Det er bare samer som skal kunne stå i manntallet, men NRK har tidligere avslørt at flere som ikke er samer kunne stemme ved Sametingsvalg.

Nordkalottfolket var sterkt imot undersøkelsen, og gikk rettens vei for å stoppe det.

Saken ble dømt i Sametingets favør, og den gang sa Torill Bakken Kåven til NRK at dette var helt greit, for de har oppnådd det de ville.

I dag brukte partiet dette som grunnlag for å ønske å fremme mistillitsforslaget.

– Vi har vunnet i tingretten, hvor de har fastslått at plenumsledelsen brøt valgforskriften da de ikke fremmet saken for plenum, sier parlamentarisk leder Torill Bakken Kåven til NRK.

Mistilliten kommer også av hva plenumsledelsen skrev til tingretten i forbindelse med saken.

– De påstår nærmest at vi ikke eksisterer som gruppe på Sametinget, at vi ikke har egen økonomi, regnskap eller revisor, men samtidig som de bevilger penger til oss og godkjenner regnskapet vårt, sier Bakken Kåven.

Dette er ikke første gang noen fremmer mistillitsforslag på Sametinget.

– Useriøse usannheter

Til tross for at det ikke er mulig å fremme mistillit mot møteledelsen etter Sametingets egne retningslinjer, går saken til likevel til avstemning, men får ikke flertall.

– Når vi ikke kan fremme mistillit, så har vi ingenting igjen enn å fremme våre egne forslag, sier Bakken Kåven.

Mange er kritiske til at partiet har forlatt diskusjonen, i det som sies å være det viktigste plenumsmøtet i Sametingets historie. Hele møtet er satt av til å diskutere rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Les også Nordkalottfolket går rettens vei for å stoppe «jakten på juksesamer»

Karasjok og Sametinget bilde tatt fra lufta.

Beaska Niillas fra posisjonspartiet (NSR) mener Nordkalottfolket opptrer useriøst og sprer usannheter.

– Dette er deres måte å drive politikk, å lage kaos og spre falsk informasjon. Jeg håper folk ser at dette ikke er demokrati, sier Beaska Niillas til NRK.

Nordkalottfolket mistillit

Beaska Niillas (NSR) og Tom Sottinen (Ap) diskuterer mens Nordkalottfolket har bedt om et fem minutters gruppemøte under plenum.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Han forteller videre at partiet har fått tilbud om å følge reglene, ved å foreslå hvem som eventuelt skal styre hvis plenumsledelsen kastes, men at de ikke tok imot tilbudet.

Det er sånn på sametinget at man følger debatten ute i gangen, inne på streamingen, og man følger den overalt. Så vi sitter og følger debatten akkurat som vi alltid har gjort, sier Kåven.

Hun avviser også kritikk fra plenum om at det er respektløst overfor Nordkalottfolkets velgere at de ikke følger debatten inne i plenumssalen.

Det er jo interessant at de vet hva våre velger tenker, når Nordkalottfolket bare vokser og vokser og vokser på det vi gjør.

Mona Solbakk samepolitisk kommentator NRK

Oppsiktsvekkende

Det er svært oppsiktsvekkende at Sametingets største opposisjonsparti forlater plenumssalen og den politiske debatten i historiens viktigste sak på Sametinget.

En sak som man skulle tro er svært viktig for deres velgere. Fornorsking, sjøsamiske og fastboendes rettigheter er sentrale og viktige temaer for Nordkalottfolket.

Mona Solbakk samepolitisk kommentator NRK

Bryter med skikk og bruk

Nordkalottfolket med sine ni representanter velger å forlate plenumsmøtet og varsler at de ikke vil delta i debatten om sannhet og forsoning.

Dette er en metode som bryter med skikk og bruk i politiske organer.

Folkevalgte politikere får velgernes tillit nettopp for å fremme deres syn og delta i det politiske ordskiftet.

Mona Solbakk samepolitisk kommentator NRK

Paradoksalt

Nordkalottfolket mener det er er viktig å vise vilje til forsoning i sannhets- og forsoningssaken.

Derfor fremstår det paradoksalt at partiet ikke selv viser samme takter i behandlingen av saken på Sametinget.

Flertallet har tillit

– Vi tar det jo til etterretning, det som er skjedd her. Men vi konstaterer også at det store flertall fortsatt har tillit til plenumsledelsen.

Det sier plenumsleder Tom Sottinen (Ap). Han avviser at plenumsledelsen ikke har tillit.

Tom Sottinen står koftekledd på Sametinget.

Plenumsleder Tom Sottinen mener ikke plenumsledelsen har noe å beklage over.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Selv om Toril Bakken Kåven påpeker at plenumsledelsen ikke har bedt om unnskyldning, sier Sottinen:

– Altså, vi ser ikke noen grunnlag for å gi noen unnskyldning. For de er jo på lik linje med alle andre partier her, også anerkjent av plenumsledelsen.

Likevel sier han at det er beklagelig at de føler at de er tråkket på, og sier at plenumsledelsen behandler alle likt.

Ida Helen som er fornorsket, føler seg ikke støtt av at Sametinget vil granske valgmanntallet.

Korte nyheter

  • Streiken påvirker eksamener ved Samisk videregående skole i Karasjok

    I dag ble streiken kraftig opptrappet. Fagforeningene Unio og Akademikerne har tatt ut 3500 medlemmer i streik. Blant disse er 17 lærere ved Samisk videregående skole i Karasjok.

    Det innebærer at halvparten av lærerne ved skolen er i streik, og det merker rektor Susann Røkke.

    – Det er tomt, veldig tomt, sier hun.

    I dag var det tre elever ved skolen som ikke fikk gjennomføre eksamen som planlagt-

    – Det er fordi i dag er forberedelsesdag i samiske fag, og der er tre lærere tatt ut i streik. Det er både lærere her og fjernundervisningslærere i samisk.

    Dersom streiken varer lenge, kan flere risikere å ikke kunne ta eksamen.

    – Neste uke er det muntlige og praktiske eksamener, vi håper at de ikke vil bli rammet, sier hun.

    Fasade samisk videregående skole, Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger
  • Finlands statsminister møtte det finske sametinget

    Forrige fredag møtte Finlands president Alexander Stubb det finske sametingets representanter på sin første tjenestereise til Sápmi.

    Under oppholdet fikk presidenten stifte bekjentskaper med aktuelle saker som angår samepolitikk og det samiske samfunnet.

    Presidenten fikk et positivt og konstruktivt inntrykk av møtet med sametinget.

    – Det første er at samenes status som minoritet er sikret i Finlands grunnlov, som selvfølgelig betyr hva det betyr at samer er et urfolk, hva som definerer samenes status, språk og kultur.

    – Det henger selvsagt sammen med sametingsloven som jeg selv var med på å utarbeide da jeg satt i regjering. Saken har drøyd altfor lenge og jeg håper at vi nå er inne i en regjeringsperiode hvor lovarbeidet kan gjennomføres.

    Møtet ga sametingsrepresentantene et håp om at presidenten også vil tale samenes sak.

    – Jeg håper vi fortsetter dialogen med ham. Presidenten er en veileder som kan bringe orden også om samene og snakke på vegne av oss på en konstruktiv måte når han reiser rundt i Finland, i Nato, i EU og i hele verden.

    Finlands president i møte med den finske sametingets representanter
    Foto: YLE
  • Må la simlene kalve i inngjerdinger på grunn av rovdyr

    De seneste årene har Siman Issát Marainen fra Saarivuoma sameby i Sverige latt simlene sine kalve i inngjerdinger.

    – Det er ikke mulig å la dem kalve i fjellet, kalvene blir spist opp, sier Marainen.

    Samebyen har sett at det lønner seg å la kalvingen skje i inngjerdinger. Kun 20-25 prosent av kalvene som kalves i fjellet overlever fra kalvmerkningen til skillingen på vinteren.

    Marainen mener flere kalver overlever dersom de fødes i inngjerdinger.

    – Her rekker de å vokse og bli større og sterkere før vi slipper ut dem i begynnelsen av juni, noe som gjør at de klarer seg bedre.

    Både bjørn og ørn er en stor trussel mot kalvene på våren.

    Marainen synes det er synd at den tradisjonelle reindriften ikke kan utøves, i tillegg er det dyrt å mate reinene med for.

    Landsbygdminister Peter Kullgren skriver til SVT at han forstår frustrasjonen til reindriftsutøverne. Den svenske regjeringen har i budsjettet for 2024 satt opp erstatningssummen for rovdyrskader med 10 millioner kroner, men Marainen forventer mer.

    Rein som befinner seg innenfor et gjerde.
    Foto: SVT