Hopp til innhold

Nordkalottfolket tapte mot Sametinget i retten

Nordkalottfolket var ikke fornøyde med at Sametinget vil undersøke velgerne. Derfor saksøkte de Sametinget, men tingretten dømte i Sametingets favør.

Toril Bakken Kåven og Tom Sottinen

Plenumsleder Tom Sottinen og parlamentarisk leder i Nordkalottfolket, Toril Bakken Kåven.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Saken dreier seg om undersøkelser av Sametingets valgmanntall.

– Vi har levert begjæring til tingretten, for å få stoppet undersøkelsen som Telemarksforskning skal gjøre, sa Nordkalottfolkets sametingsrepresentant Vibeke Larsen da de saksøkte Sametinget i starten av året.

De mente at undersøkelsen av Sametingets valgmanntall var ulovlig, og ville stanse prosessen.

NRK forklarer

Hva handler saken om?

Hva handler saken om?

Hvem er partene?

Sametinget på den ene siden, og partiet Nordkalottfolket på den andre siden.

NRK har gjennom en rekke saker i 2023 avslørt at Sametingets valgmanntall, som er forbeholdt samer, også har inneholdt andre som ikke er samer. Derfor vil Sametinget undersøke valgmanntallet.

Hva handler saken om?

Hva er reaksjonene?

Noen, inkludert Nordkalottfolket, mener at en slik undersøkelse kan underbygge en holdning om at ikke alle samer er gode nok samer, og at en slik undersøkelse kan føre til at det sås unødig tvil om samer sin identitet.

Hva handler saken om?

Hvorfor kan bare samer stemme ved Sametingsvalg?

Det er kun samer som skal kunne stemme ved Sametingsvalg.

Det er fordi samer etter loven skal ha rett til å bestemme og være involvert i saker som har med samer og samiske områder å gjøre.

Derfor er det kun samer som skal kunne stemme ved Sametingsvalg.

Retten vektlegger i kjennelsen at det er plenumsledelsen som har kompetanse om valgmanntallet, og at de etter rettens syn ikke har overgått egen myndighet ved å tilby seg å utlevere valgmanntallet til eksterne som skal undersøke manntallet.

Les også Går til retten for å stanse gransking: Mener jakten på «juksesamer» er skummel og sårende

Karasjok og Sametinget bilde tatt fra lufta.

Sametinget har valgt å stanse midlertidig arbeidet med å granske Sametingets valgmanntall. Det opplyser Sametingets plenumsleder, Tom Sottinen, til NRK.

Selv om han står på den vinnersiden av rettsbestemmelsen, er han ikke fra seg av glede av den grunn.

– Vi hadde ikke venta så sterke reaksjoner på undersøkelsen, sier plenumslederen.

Han og plenumsledelsen har ansvaret for Sametingets valgmanntall.

– Det å ha kunnskap og faktabasert informasjon om valgmanntallet er viktig i forvaltninga av den, sier Sottinen.

Tom Sottinen står koftekledd på Sametinget.

Plenumsleder Tom Sottinen forteller til NRK at de ikke enda har bestemt om de vil gå videre med undersøkelsen av valgmanntallet.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

– Har oppnådd det vi ville

Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket, Toril Bakken Kåven, sier til NRK at hun ikke er lei seg for at saken ikke gikk deres vei i tingretten.

– Vi registrer at de har tvilt seg frem til å ikke ta vår påstand til følge, sier Bakken Kåven.

Det synes hun er helt greit, og sier at de har oppnådd det de ville.

– Vi ville stoppe saken frem til man har fått kontrollert saken i kontrollutvalget, sier hun.

– I tillegg har vi oppnådd fullt fokus på denne saken, og hvor skrekkelig det er for det samiske folk, sier Bakken Kåven.

Toril Bakken Kåven

Parlamentarisk leder i Nordkalottfolket, Toril Bakken Kåven, forteller at selv om de ikke vant saken i tingretten, ser hun på det som en seier.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun forteller at de ikke vil ta saken videre rettens vei, men:

– Kampen mot å undersøke om man er god nok same eller ikke slutter aldri, avslutter hun.

Plenumsleder Tom Sottinen svarer at det aldri var målet med undersøkelsen, men å undersøke hvor mange som er innmeldt i valgmanntallet på falsk grunnlag.

«De falske samene»

Bakgrunnen for undersøkelsen, og de sterke reaksjonene på den, er blant annet at NRK har avdekket at folk som ikke har rett til å være i Sametingets valgmanntall har kunnet melde seg inn og dermed stemme ved Sametingsvalg.

– Den undersøkelsen NRK gjorde, viste jo at folk som ikke hører til i valgmanntallet har klart å omgå regelverket, sier Sottinen.

Det er nemlig to kriterier man må oppfylle for å kunne stemme ved Sametingsvalg:

  • Du, dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre må ha snakket samisk hjemme.
  • Du må oppfatte deg selv som same.

Men da det ble klart at flere som ikke er samer er med i valgmanntallet, ble debatten stor i det samiske samfunnet.

Les også De falske samene

Illustrasjon sametingets valgmanntall

Korte nyheter

  • Guovdátjin la ruhtabáhtso

    Árran julevsáme guovdásj Ájluovtan la jårggålam millijåvnnåvuollájbáhtsov ruhtabáhtsuj.

    Guovdátjin la vargga akta millijåvnå badjelbátso.

    2023-ruhtalågo vuoset 987 487 kråvnå badjelbátson, ja jage åvddåla lij 1 475 477 millijåvnå vuollájbáhtson.

    Ruhtbátsujn máksá åvdep massemav, mij ij la gåbtjåduvvam.

    Vuododum direkterra Beate Ráhka-Knutsen subtsas NuorttaSálto avijssaj oajvvesivva la gå li nahkam maŋedim prosjevtajt tjadádit.

    – Miján li læhkám gålmmå maŋedim prosjevta, guokta dájs li tjadáduvvam jagen 2023 – E-åhpadus ja gietjav julevsáme mánájgirje almodime. Maŋemus prosjækta, Bååstede, tjadáduvvá dán jage. Mij lip organisasjåvnån buoragit barggam, ållu buorre láhkáj, tjuottjot direkterra.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Háliidit rahpat ruvkke Stihkenis Ruoŧas

    Västerbottena Leanastivra galgá fas cealkit oainnuset ruvkerahpamii Stihkenis Jámtties, čállá SVT Sápmi. Peter Hjorth, Vilhelmina Mineral AB hoavda, dadjá ahte fitnodat lea ođđa ohcamušas váldán vuhtii boazoealáhusa.

    Earret eará galget dušše roggat dálvet ja fievrrideapmi galgá dahkkot Norgga bokte. Guovllu čearut vuosttildit ruvkke go oaivvildit ruvkke čuohcá boazodollui. Lea Báktedoaimmahat mii dahká dan loahpalaš mearrádusa.

  • Gånågis Harald (87) hæhttu binnebut barggat

    Gånågis Harald la væddjám ja la uddni ruoptus virggáj boahtám. Åvddålijguovlluj viertti sån huoman binnebut barggat, diedet gånågisviesso.

    Gånågisá álldara diehti binneduvvá barggodåjma ihkeven ájggáj.

    Dijmmá lij sujna 431 barggodåjma.

    Gånågis galggá hájn dåjmadit ietjas konstitusjåvnålasj bargo, tjåhkanimijt ja audiensajt Slåhtan dållat ja vuolgget almulasj guossidimijda rijka miehtáj.

    Dat la vargga gáktsa vahko dan maŋŋela gå gånågis Harald skihppáj loaben Malaysian, ja skihppijvieso sisi tjáleduváj.