Saken dreier seg om undersøkelser av Sametingets valgmanntall.
– Vi har levert begjæring til tingretten, for å få stoppet undersøkelsen som Telemarksforskning skal gjøre, sa Nordkalottfolkets sametingsrepresentant Vibeke Larsen da de saksøkte Sametinget i starten av året.
De mente at undersøkelsen av Sametingets valgmanntall var ulovlig, og ville stanse prosessen.
Retten vektlegger i kjennelsen at det er plenumsledelsen som har kompetanse om valgmanntallet, og at de etter rettens syn ikke har overgått egen myndighet ved å tilby seg å utlevere valgmanntallet til eksterne som skal undersøke manntallet.
Sametinget har valgt å stanse midlertidig arbeidet med å granske Sametingets valgmanntall. Det opplyser Sametingets plenumsleder, Tom Sottinen, til NRK.
Selv om han står på den vinnersiden av rettsbestemmelsen, er han ikke fra seg av glede av den grunn.
– Vi hadde ikke venta så sterke reaksjoner på undersøkelsen, sier plenumslederen.
Han og plenumsledelsen har ansvaret for Sametingets valgmanntall.
– Det å ha kunnskap og faktabasert informasjon om valgmanntallet er viktig i forvaltninga av den, sier Sottinen.
Plenumsleder Tom Sottinen forteller til NRK at de ikke enda har bestemt om de vil gå videre med undersøkelsen av valgmanntallet.
Foto: Håkon Mudenia / NRK– Har oppnådd det vi ville
Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket, Toril Bakken Kåven, sier til NRK at hun ikke er lei seg for at saken ikke gikk deres vei i tingretten.
– Vi registrer at de har tvilt seg frem til å ikke ta vår påstand til følge, sier Bakken Kåven.
Det synes hun er helt greit, og sier at de har oppnådd det de ville.
– Vi ville stoppe saken frem til man har fått kontrollert saken i kontrollutvalget, sier hun.
– I tillegg har vi oppnådd fullt fokus på denne saken, og hvor skrekkelig det er for det samiske folk, sier Bakken Kåven.
Parlamentarisk leder i Nordkalottfolket, Toril Bakken Kåven, forteller at selv om de ikke vant saken i tingretten, ser hun på det som en seier.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKHun forteller at de ikke vil ta saken videre rettens vei, men:
– Kampen mot å undersøke om man er god nok same eller ikke slutter aldri, avslutter hun.
Plenumsleder Tom Sottinen svarer at det aldri var målet med undersøkelsen, men å undersøke hvor mange som er innmeldt i valgmanntallet på falsk grunnlag.
«De falske samene»
Bakgrunnen for undersøkelsen, og de sterke reaksjonene på den, er blant annet at NRK har avdekket at folk som ikke har rett til å være i Sametingets valgmanntall har kunnet melde seg inn og dermed stemme ved Sametingsvalg.
– Den undersøkelsen NRK gjorde, viste jo at folk som ikke hører til i valgmanntallet har klart å omgå regelverket, sier Sottinen.
Det er nemlig to kriterier man må oppfylle for å kunne stemme ved Sametingsvalg:
- Du, dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre må ha snakket samisk hjemme.
- Du må oppfatte deg selv som same.
Men da det ble klart at flere som ikke er samer er med i valgmanntallet, ble debatten stor i det samiske samfunnet.
