Hopp til innhold

Samiske barn utsettes for grov mobbing i Alta

"– Samehore!" Dette er bare et eksempel på hva samiske barn kan få høre i skolegården på ungdomsskolen i Alta.

Video nsps_upload_2009_11_19_20_37_45_826.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Mobbinga skal foregå både verbalt og fysisk. Se nett-tv over.

Foreldrene og rektoren er bekymret for mobbingen.

GULDAL: GIVSSIDEAPMI ALTTAS

"Din fjellfinn", er et annet uttrykk som samiske barn ofte får slengt etter seg av andre barn.

– Mobbingen skjer på ulike måter. Fra verbal mobbing med sjikanering til trusler og grove voldsepisoder.

Det forteller en av de seks foreldrene som NRK Sámi Radio har snakket med. Foreldrene ønsker å være anonyme av hensyn til barna.

– Gjenspeiler foreldrenes holdninger

Alta ungdomsskole
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

De er ikke i tvil om at samiske barn er lettere utsatt for mobbing enn andre barn.

– Mobbingen skjer ikke bare i skolegården. Men også på nett, forteller en annen mor.

Hun tror at barna ofte gjenspeiler det som skjer rundt om i private hus.

Jeg har opplevd mange diskusjoner rundt kjøkkenbordene i private hjem om ulike konflikt saker. Diskusjonene skjer i barnas påhør, og samer blir ofte stemplet som årsaken til at konflikter oppstår. Det være seg i snøskuterkjøring eller i næringskonflikter mellom reindriftsutøvere og bønder. En slik generalisering fører til en stadig lavere terskel for mobbingen av samiske barn.

– Vanskeligere livssituasjon

Øystein Røsland, rektor på Alta ungdomsskole

Øystein Røsland, rektor på Alta ungdomsskole

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Selv om rektor Øystein Røsland tar signalene på alvor, så tror han ikke at mobbing er noe stort problem på ungdomskolen i Alta på et generelt grunnlag.

Han ønsker ikke å kommentere enkelepisoder, men bekrefter likevel at det prosentvis er flere samiske barn som blir mobbet på skolen.

– Jeg tror at samiske barn på Alta ungdomsskole ofte har en vanskeligere livssituasjon og skolesituasjon enn andre norske barn. De går på en norsk skole i et norsk samfunn. De lever i Finnmark der det ikke er lett å være samisk i norsk område, sier Røsland.

Det første han reagerte på da han flyttet til Alta for 40 år siden, var at det blant altaværinger nærmest var legitimt å gjøre narr av samer. Etter hans mening er denne situasjonen ikke blitt endret i løpet av den tida han har bodd i Alta.

– Det virker som om det er tillatt å fleipe med og hetse samiske næringer og samisk kultur, sier Røsland.

Advarer foreldrene

Leder i Konfliktrådet for Vest-Finnmark, Elin Fredriksen, mener at barna ofte gjenspeiler holdninger som foreldre har.

– Barn er veldig lojal i forhold til sine foreldre. De vil ofte ta foreldrenes standpunkter med seg ut i sitt barnesamfunn.

Fredriksen maner voksne og foreldre å være forsiktige med hva de prater om i barnas påhør.

– Små gryter har også ører, advarer Fredriksen.

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.