Hopp til innhold

Familiefar sier han ble drapstruet

Kåfjordingen Geir Tommy Pedersen beskriver en knallhard hverdag for barn som vil lære samisk på skolen.

Geir Tommy Pedersen

Geir Tommy Pedersen er opprinnelige fra Kåfjord og representerer Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Strukturell mobbing og boikott av barn som har samisk på skolen. Drapstrusler mot voksne samer.

Dette er noe av hverdagen samiske familier i Kåfjord i Troms har opplevd og fremdeles opplever.

– Vi pleier å kalle Kåfjord for «Den samiske smerte», og i det legger jeg at her er det samene selv som driver med strukturelle overgrep mot andre samer. Det er ikke slik at det er storsamfunnet eller andre ikke-samer som mobber, nekter samer å snakke samisk, nekter samiske barn å gå på skole eller nekter samiske barn å gå i samisk barnehage. Det er det samene selv som står for, forklarer Geir Tommy Pedersen.

Han er selv opprinnelig kåfjording og representerer Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sametinget.

Pedersen bor nå i Tromsø med kone og to barn. Han beskriver det som hans familie og andre samer i den lille samekommunen Kåfjord har opplevd og fremdeles opplever som veldig smertelig. Derfor er det tungt for ham å snakke om dette.

– Beste definisjonen på den samiske smerte er kanskje Aud Marthinsen selv. Hun er en av de som kan beskrives som en av ofrene for fornorskningspolitikken. Det vi mener med den samiske smerte i Kåfjord er nettopp det at man er veldig utrygg på egen identitet og at man ikke klarer å forvalte sin egen identitet. Derfor går man til ytterligheter for å angripe det samiske, mener Pedersen.

– Skjer som følge av fornorskningen

Familiefaren sier at Kåfjord fortsatt sliter med følgene av fornorskningspolitikken, som den norske stat har ført mot samene i mange år gjennom slutten av 1800- og gjennom nesten hele 1900-tallet.

– Det er rett og slett samer selv på grunn av fornorskningen, på grunn av det store påtrykket fra storsamfunnet over lang, lang tid gjør at man tar så sterkt avstand fra det samiske at man også skal nekte andre samiske foreldre å ha noen som helst asosiasjoner til det samiske, forklarer Pedersen.

Samers mobbing, plaging og trakassering av andre samer har mange ansikter.

– Det er mange måter det skjer på. Det skjer på den private arenaen i form av at foreldre nekter sine barn å delta i bursdagsselskap. Det kan skje på foreldremøter hvor foreldre som har samisk blir nektet å tale. De får ikke lov å snakke av andre foreldre. Det skjer i skoleverket hvor lærere, til og med rektorer, sier til foreldre at "det er til skade for dine barn hvis de lærer samisk", forteller Geir Tommy Pedersen.

Pedersen sier at det i flere kystsamiske samfunn er blitt en struktur der det ikke er noen likebehandling.

– Det kan blant annet gå på det at hvis samisklæreren er borte så får ikke barna noen vikar. Det kan også være slik kommunen ikke starter å søke etter samisklærere før høsten allerede er der og skoleåret er igang. Derfor er det fortsatt slik i dag at det er en kamp for foreldre og barn å velge en samisk identitet. Dette er ennå ikke blitt en selvfølge i det norske samfunnet i dag, sier Pedersen.

Det samiske språk brukes kun som hjelpemiddel til at forklare, hva der er uforstaaeligt for elevene.

Språkinnstruksen for den norske skole 1880

– Frp skaper igjen usikkerhet

Fremskrittspartiets gruppeleder Aud Helene Marthinsen bor selv i Olderdalen i Kåfjord. På mandag kom hun med den famøse uttalelsen om at folk i det samiske samfunnet tar selvmord fordi barn mot sin vilje presses til å være samer.

Aud Martinsen blir intervjuet

Aud Marthinsen (Frp) i intervju med et TV-team fra NRK Sámi Radio.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Selvmordsstatistikken blant unge er sinnsykt høyt. Verste scenario er jo det at den blir høyere. Jeg tror at det er foreldre som presser ungene sine til å være samer, sa Marthinsen til NRK Sámi Radio på mandag.

Geir Tommy Pedersen sier at denne uttalelsen er sårende for samiske barn og foreldre.

– Det er mange, mange, mange foreldre og barn som i dag er stolte av å være samer. De sier at det å være same er godt og det er trygt. Derfor er det så beklagelig når Fremskrittspartiet går til det skrittet å igjen skape usikkerhet blant de som faktisk er stolt av sitt opphav. Og det er rett og slett et overgrep. Samiske barn og samiske foreldre har nemlig like store store rettigheter som norske barn til å ha en trygg oppvekst, påpeker Pedersen.

Sametingsrepresentanten og familiefaren sier at de verste eksemplene på disse overgrepene er så groteske at han har store problemer med å snakke om dette for åpen mikrofon.

Han han nevner ord som strukturell mobbing av folk med samisk bakgrunn, satt i system av voksne mot barn.

– Jeg kan gå så lang som å fortelle at jeg selv har opplevd flere former for drapstrusler bare på grunn av at jeg ønsker en trygg samisk hverdag for meg, min familie og andre samiske barn og voksne, forklarer Geir Tommy Pedersen.

Han sier at samiske barn for det meste opplever verbal eller psykisk mobbing.

– Det aller alvorligste er utestengelsesmekanismene de blir utsatt for. De blir stengt ute fra sine omgivelser. De får ikke venner og når dette blir satt i system av voksne, da er det alvorlig, mener Pedersen.

Fremstående vitenskapsfolk sa for cirka hundre år siden at «den nordiske rase» hørte til «de mest verdifulleste på jorden». Samene hørte naturligvis ikke til den gruppen. De ble sett på som barnslige og dumme av natur, noe som gjerne ble summert opp i det negativt beskrivende en lapp.

Wikipedia om synet på samer for hundre år siden

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK