Hopp til innhold

Kjøper sameflagg til alle skoler i Oslo: – Dette er også en del av Norge

På samenes nasjonaldag neste år vil minst 100 skoler i Oslo flagge med det samiske flagget. – Det er helt fantastisk, sier Oline (14).

Loga davvisámegillii.

Oline (14 år) får undervisning i samisk i Oslo.

HÅPER ALLE FÅR VITE: Oline er glad for at hun får lære samisk i Oslo. Hun håper at alle som ønsker det, får vite at dette tilbudet faktisk finnes i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg hadde ikke sett for meg at det kom til å skje, men jeg synes det er fint, sier Oline.

14-åringen går i 9. klasse på Jordal skole, men vi møter henne i skolegården på Oslo samiske skole på Nedre Bekkelaget, noen minutters kjøring fra Oslo S.

Utenfor skolen heises det samiske flagget. Det er samisk flaggdag som skal markeres.

Flaggheising ved Oslo samiske skole/Nedre Bekkelaget skole.

SAMISK FLAGGDAG: 9. november er dagen for opprettelsen av Sameparlamentet i Finland (1973). Det er en av 12 samiske flaggdager.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Oline er stolt av flagget.

Jeg synes det er veldig fint, og det er veldig bra lagd. Det representerer mange bra ting, sier hun, mens hun kikker opp for å se om vindkastet får flagget til å røre på seg.

Visste ikke om tilbudet

Oline har samiske røtter fra Sør-Varanger i Øst-Finnmark.

Selv om hun snart er ferdig med grunnskolen, har hun kun hatt samisk i litt over ett år.

Det ble slik fordi familien ikke visste om mulighetene til å få samisk i Oslo.

– Nå når alle skoler får samisk flagg, og skal informere nye elever, tror jeg at flere vil velge samisk i Oslo, sier Oline.

  • Sveip for å se bilder fra Oslo samiske skole:
Utsmykning av Oslo samiske skole ved kunstneren Britta Marakatt-Labba.

Utsmykning av Oslo samiske skole ved kunstneren Britta Marakatt-Labba. Skolen er en del av Nedre Bekkelaget skole. Offisiell åpning av Oslo samiske skole og kunsten var 22.09.2022.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Skulptur laget av Margrethe Pettersen. Dette er en del av utsmykningen av Oslo samiske skole, som er lokalisert på Nedre Bekkelaget skole.

Skulptur laget av Margrethe Pettersen. Dette er også en del av utsmykningen av Oslo samiske skole. Her ser man også deler av veggmaleriet som er laget av Britta Marakatt-Labba.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Flaggheising ved Oslo samiske skole/Nedre Bekkelaget skole.

Det samiske flagget heises utenfor Oslo samiske skole/Nedre Bekkelaget skole. Ledergruppen ved skolen har bestemt at de skal flagge på alle samiske flaggdager. Det er i alt 12 samiske flaggdager.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Yngvild Føyn Odden

Yngvild Føyn Odden er avdelingsleder på Oslo samiske skole. Hun mener at Osloskolene nå er mer bevisst samiske elevers rettigheter til opplæring i samisk. Sameflagget er også en viktig markør for samisk innhold i skolene, mener hun.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Veggmaleri av Britta Marakatt-Labba som hun har kalt «Stjernehimmel».

Veggmaleri av Britta Marakatt-Labba. – Utsmykningen av Oslo samiske skole knytter seg til samisk kultur, tradisjon og identitet på ulik vis, sa Yngvild Føyn Odden da Oslo samiske skole ble åpnet september 2022.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Skilt utenfor Oslo samiske skole

Skilting på tre samiske språk ved inngangsdøra til Oslo samiske skole på Nedre Bekkelaget. Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk: Osloven Saemien Skuvle / Oslo Sáme Skåvllå / Oslo Sámi Skuvla. Skolen har om lag 50 elever dette skoleåret.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Veggmaleri av Britta Marakatt-Labba på Oslo samiske skole/Nedre Bekkelaget skole.

Veggmaleriet har kunstneren Britta Marakatt-Labba kalt «Stjernehimmel». Hun er tekstilkunstner, maler og grafiker fra svensk side av Sápmi.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Kubbekunst av Margrethe Pettersen. Den er ved bygget der den samiske skolen i Oslo holder til på Nedre Bekkelaget skole.

Kubbekunst av Margrethe Pettersen ved inngangsdøra på Oslo samiske skole. Pettersen er samtidskunstner og er født i Tromsø.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I årevis har samiske foreldre og lærere etterlyst bedre organisering av samiskundervisningen.

Nå har kommunen laget en egen plan for hvordan tilbudet i samisk skal bli bedre.

– Mange blir stolte

Den nye samiske skolen på Nedre Bekkelaget ble offisielt åpnet i september.

Oslo samiske skole er blitt veldig fin. Det er bra for å styrke samisk opplæringen i Oslo. Vi ønsker også å bruke den som læringsarena for andre skoler, sier Skoledirektør i Oslo kommune, Marte Gerhardsen.

Marte Gerhardsen

100 HÅNDFLAGG: Direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune, Marte Gerhardsen, har 100 håndflagg som skoler i Oslo kan låne.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det gjenstår mye arbeid i Osloskolen for økt kunnskap om det samiske, påpeker hun.

– Vi har et oppdrag i at alle våre 90 000 elever i Osloskolen skal kjenne til samisk kultur, ha forståelse og også vekke mer interesse. Da er flagg et av mange virkemidler, sier Gerhardsen.

Eier du et samisk flagg?

336 000 kroner på flagg

Kommunen ba alle skoler om å gi beskjed dersom de ikke hadde samisk flagg. Over 90 skoler har nå fått samisk flagg til flaggstang eller balkong.

Prislappen ble på 336 000 kroner.

– Det er klart det koster litt, men det er viktig. Tenk deg alle elevene som ser at det flagges. Mange blir stolte, og mange blir nysgjerrige, sier Gerhardsen.

Marte Gerhardsen holder det samiske flagget.

FLAGGER SELV: Kommunen har også noen større flagg som skoler kan låne. Marte Gerhardsen skal også flagge hjemme på 6. februar. – Det gleder jeg meg til, sier hun.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Flagget kan også gjøre andre elever mer nysgjerrig på det samiske.

– Det er viktig for alle andre også å se at dette er en del av Norge. Dette er en del av vår kultur, vår historie, som alle skal vite noe om, sier hun.

Noen vil kanskje synes det er litt råflott å bruke så mye penger på flagg?

Nei, det tror jeg ikke. Kanskje noen. Jeg tenker at det er det ikke. Det er utrolig viktig at alle som går på skolene våre, som har samisk bakgrunn, kjenner at det blir anerkjent på en positiv måte, sier hun.

Ravna Skyberg Østerbøl

STOLT: Ravna gleder seg stort til å feire samenes nasjonaldag neste år. – Jeg er jo veldig stolt, stolt av å være same, sier hun.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Ble litt sjokkert

Femteklassingen Ravna (10) kommer smilende inn på biblioteket, der vi møter henne på Hasle skole. Det er den skolen i Oslo som i år har flest samiske elever. Ravna er en av dem.

Nå har skolen et flunkende nytt samisk flagg.

Jeg tror det blir skikkelig fint, at det samiske står litt mer frem. Det er veldig mange som egentlig ikke vet så mye om det, sier hun.

At så mange skoler i Oslo skal flagge med samisk flagg, var en stor overraskelse.

Først så ble jeg litt sjokkert over det selv. Jeg visste ikke at de skulle gjøre det, men jeg synes det er veldig fint at de skal flagge, sier hun.

Heidi Byom Nilssen ja Ravna (10).

HASLE SKOLE: Assisterende rektor ved Hasle skole, Heidi Byom Nilssen og Ravna (10) gleder seg over at skolen har fått samisk flagg.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Gyllen anledning

Assisterende rektor ved Hasle skole, Heidi Byom Nilssen, tror skolene er mer bevisst i forhold til samisk innhold.

– Det er et ansvar Osloskolene har med dette løftet nå. Alle skoler har i hvert fall en gyllen anledning til å løfte frem den samiske kulturen, sier hun.

De samiske flaggene er midt i blinken i dette arbeidet, mener hun.

Samisk flagg ved Nedre Bekkelaget skole/Oslo samiske skole

NEDRE BEKKELAGET: Det samiske flagget vaier utenfor Oslo samiske skole på Nedre Bekkelaget.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Favorittfag

Jevnlig hører man at det i Norge fortsatt er stor mangel på kunnskap om samer og samisk kultur.

Oline håper noe av dette rettes opp med kommunens flaggkjøp.

Jeg tror virkelig det hjelper. Veldig mange flere vil stille spørsmål, og lure på hva som skjer, sier Oline.

Praten ved flaggstanga er over og Oline setter kursen mot klasserommet. Dette vil hun ikke gå glipp av.

Samisk er nemlig favorittfaget hennes.

Skilting på tre samiske språk ved inngangsdøra til Nedre Bekkelaget skole / Oslo samiske skole.

TRE SPRÅK: Ved inngangsdøren til Oslo samiske skole er det skiltet på tre samiske språk.

Foto: Mette Ballovara / NRK

NRK forklarer

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Samekonferansen i Åre vedtok nasjonaldagen i 1992.

Dagen ble feiret for første gang i 1993.

Nasjonaldagen kom som følge av lang historie med politisk strid og samisk rettighetskamp.

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Heter det ikke samefolkets dag?

Både "samenes nasjonaldag og "samefolkets dag" finnes i norske lovverk og i det offentlige.

Da 6.februar ble vedtatt som nasjonaldag ble det nordsamiske ordet "álbmotbeaivi" brukt. Ordet sámi betyr samisk, álbmot betyr folk og beaivi betyr dag.

Kilde: sametinget.no

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Begrepet nasjon har flere betydninger;

1. en gruppe mennesker med felles sosial og kulturell identitet

2. en statsdannelse eller en stat som omfatter en gruppe med felles identitet

Kilde: snl.no

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Ett folk i flere land

I Norge bor det flere folk. Samenes nasjonaldag er felles for ett folk i flere land. Sammenlignet med Norges nasjonaldag, som er en nasjonaldag for en stat.

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Samekonferansen som endret alt

Konferansen i 1992 la til grunn at samene er et folk på kryss av landegrenser og at bruken av nasjonsbegrepet ikke bare betyr en egen stat.

Les også Vil at alle skal få muligheten til å lære om samer

Ida Emilie Marakatt Lindseth

Les også Riksrevisjonen med kritikk av samisktilbudet i grunnskolen

Per-Kristian Foss

Les også Prekær mangel på samisklærere – ber statsråden ta grep

Hilde Danielsen

Les også Oslo på samisk: Kjemper for navnet Oslove, selv om sametingets fagfolk mener det er feil

Inga Marie Nymo Riseth

Les også Derfor feirer vi samenes nasjonaldag

samisk-flagg-0902

Forklaring på samisk flagg

Forklaring på samisk flagg

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Strømbrudd i Rana: Hundrevis blir uten strøm i flere dager

    Strømselskapet Linea melder om et strømbrudd i Rana ved Dunderlandsdalen.

    – Strømtilførselen til området er berørt etter feil i strømnettet. Feilsøking pågår og rettes så snart den er lokalisert, skrev selskapet på sine nettsider klokken 12.19.

    Like etter klokken 14 er 468 kunder berørt, viser en oversikt på Lineas nettside.

    Tidligere på dagen var over 1100 kunder uten strøm

    I 14.30-tiden opplyser Frode Dorp i Helgeland Kraft til Rana Blad at de har funnet feilen. Det dreier seg om en feil på en kabelgang på regionalnettet, ifølge Dorp

    Feilen skal være alvorlig og det vil trolig ta noen dager å fikse.

    – Vi skal kjøre oppover et aggregat nå, som vi håper skal være i stand til å forsyne de som er uten strøm, sier han til avisen.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget