Hopp til innhold

Prekær mangel på samisklærere – ber statsråden ta grep

SV utfordrer regjeringen til å løse krisen i samiskopplæringen. – Det hjelper ikke med fine ord i regjeringserklæringen om styrking av samisk språk, hvis det ikke finnes nok lærere, mener partiet.

Hilde Danielsen

STORTINGET: SVs vararepresentant i Stortinget, Hilde Danielsen, ville vite hva konkret regjeringen har tenkt å gjøre med den store mangelen på samisklærere.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Vi kommer ingen vei dersom vi ikke får utdannet flere samiske barnehagelærere og samisklærere. Vi har en stor nasjonal krise, sier Hilde Danielsen.

Hun er SVs vara for Lars Haltbrekken på Stortinget.

I spørretimen i dag ba Danielsen forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fortelle om hvor konkret de skal gå til verks for å løse denne krisen.

Firebarnsmoren er bekymret over at hun, både fra sitt sørsamiske lokalmiljø på Røros og ellers i landet, får meldinger om at samiske barn ikke får den undervisningen de har rett til.

I årevis har Sametinget, samisklærere og samiske foreldre over hele landet fokusert på problemet.

Ansvarlige myndigheter fikk i 2019 også krass kritikk av riksrevisjonen som slo fast at det er betydelige mangler i opplæringen både når det gjelder læremidler, antall lærere og fjernundervisningen.

Gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft.

Bidra til å utdanne flere samisktalende lærere, førskolelærere og helsearbeidere og sikre nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet.

Regjeringen Støre / Hurdalsplattformen

Forventer konkrete forslag

Den nye regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de skal styrke samisk språk.

De lover også å bidra til å utdanne flere samiske lærere.

Hilde Danielsen (Sv)

PENGER OG UTDANNING: Hilde Danielsen lover at SV i budsjettforhandlinger skal kjempe for mer penger til Sametinget, og til styrking av utdanning av samiske lærere og barnehagepedagoger.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Danielsen forventer at regjering snarest får en oversikt over hvor stor mangel det er på lærere i samisk.

– Dette må tallfestes. Har statsråden oversikt over hvor mange barnehager og skoler som mangler samisk språkkompetanse? Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å sørge for at samiske barn får opplæring i sitt samiske språk i barnehage og skole, spør hun.

Samtidig er det viktig at regjeringen viser vilje ved å grave dypt i pengesekken.

– Mine forventninger er at de tar tak i dette, og kommer med konkrete forslag til løsninger.

– Krafttak for samisk språk

Statsråd Ola Borten Moe hadde ikke konkrete tiltak å komme med i dag.

Oljehøring i Stortinget: Varsler slår alarm om ukultur

LOVER KRAFTTAK: Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe lover et krafttak for samisk språk.

Foto: Heiko Junge / NTB

Han var likevel hjertens enig mes spørsmålsstilleren i at mange samiske barn i dag ikke får et tilfredsstillende tilbud på samisk.

– Som det står i Hurdalsplattformen, så vil regjeringen gjennomføre et krafttak for samiske språk. Vi vil bidra til å utdanne flere samisktalende lærere og barnehagelærere. Vi skal sikre samiske læremidler av høy kvalitet, sier Borten Moe.

Statsråden lovet at regjeringen vil komme Sametinget og samiske undervisningsmiljøer i møte, for å løse disse utfordringene.

– Dette vil vi diskutere med blant annet Sametinget og Samisk høgskole, sa han.

Mikkel Eskil Mikkelsen

SAMETINGSRÅD: Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) har ansvar for oppvekst, utdanning og forskning i sametingsrådet.

Foto: Tor Egil Rasmussen / NRK

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen gleder seg over statsrådens invitasjon.

– Dersom han virkelig lover å følge opp har jeg ikke annet å si enn at endelig kommer det på nasjonalt nivå, utbedring av tiltakene. Det har både vi i Sametinget, og spesielt barnehager og skoler, ventet lenge på, sier han.

Han forventer at Sametinget får danne grunnlaget for dette arbeidet. Kommuner, samiske barnehager og skoler må få fortelle om behov og forslag til rekruttering, mener han.

– Haster mellom klasserommene

Anton Dahl i Kautokeino er pensjonert lærer.

Likevel er han nå i full sving bak kateteret som vikarlærer i samisk i Norges største samekommune.

Venstres Anton Dahl er skuffet over valgresultatet.

PENSJONIST OG SAMISKLÆRER: -Jeg vil rose de samisklærerne som fortsatt makter å ha denne jobben. Situasjonen er alarmerende, og jeg håper at regjeringen sender statsråder og statssekretærer på besøk til samiske skoleklasser, sier Anton Dahl.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Det er så mye å gjøre at jeg om så kunnet tatt undervisningstimer hver dag, fordi det mangler samisklærere. Og det finnes nesten ikke vikarer, sier han.

I likhet med Danielsen og Mikkelsen håper han at alvoret også når maktens korridorer i Oslo.

Den tidligere Venstre-ordføreren og kommunestyrerepresentanten er rystet over situasjonen.

– Ofte må flere klasser slås sammen fordi det mangler lærere. Det blir til at de få som er på jobb haster mellom klasserommene for å avhjelpe mangelen på lærere. Dette kommer på toppen av det at det mangler samiske lærebøker og digitale læremidler, sier han.

I likhet med Danielsen forventer Dahl at regjeringen gjør det de kan for å rette på dette.

Korte nyheter

  • Okta Norgga stuorámus buohcciviesuin lea geavvan heajos ruhtadillái

    Okta Norgga stuorámus buohcciviesuin lea geavvan heajos ruhtadillái ja Psykalaš dearvvašvuođa ja gárrendilledivššohagas (PHRK) lassánit áigemeari rihkkumat.

    Vaikko rehketdoallu čájeha ahte máŋgga poasttas lassána doaibmasisaboahtu, de Davvi-Norgga Universitehtabuohcceviessu dearvvašvuođadoaimmahat manná stuora vuolláibáhcaga guvlui jagi 2023.

    Mannan mánu hedjonii dilli ain eambo.

    «Golggotmánu ekonomalaš boađus lea garrasit hedjonan ovddit áigodagaid ektui. Mannan mánu einnostuvvon bohtosa šaddá váttis duohtandahkat». Dát boahtá ovdan čállosis, mii ovdanbuktojuvvo stivrračoahkkimis Áhkánjárggas maŋŋebárgga.

    Doaibmabijut eai leat leamaš doarvái oanidit dan vuordináiggi ja garvit áigemeari rihkkuma.

    2022:s šadde áigemeari rihkkumat stuorra gollun buohccivissui, oktiibuot 52,5 miljovnna ruvnno Dán jagi supmi orru šaddamin lagabui 100 miljovnna ruvnno.

    – Lea čielggas ahte dán 100 miljovnna ruvnnu livččiimet sáhttit geavahit buoridit fálaldaga iežamet klinihkas ja buohcciviesus, dan sadjái go máksit priváhta aktevrraide HELFO bokte, dadjá UNN Psykalaš dearvvašvuođa- ja gárrendilleguovddáža klinihkkahoavda Eirik Stellander.

    Davvi-Norgga universitehtabuohcceviesu hálddahuslaš direktevra Anita Schumacher čilge bušeahta liigegeavahusa šaddan ollu stuorábun go oppa ledjege einnostan.

    – Buot duođaleamos áššin dás leat kapasitehtahástalusat. Mii eat duođai nagot fállat diimmu daidda pasieanttaide, geaid mii ieža leat árvvoštallan dárbbašit tiimmu dihto áigemeari siskkobealde.

    – Lassin dasa ahte dat addá midjiide ekonomalaš hástalusaid, de lea dat diehttelas hástalussan daidda pasieanttaide geat eai beasa tiimmuide, ja midjiide geat eat nagot dan fállat, dadjá Schumacher.

    Dássážii dán jagi lea UNN geavahan 129,5 miljovnna ruvnno, mii lea 73,9 miljovnna eanet go bušehterejuvvon.

    Les på norsk

    UNN Tromsø
    Foto: UNN
  • Bivdán čoahkkima ráđđehusain

    Gabna ja Talmma čearut leat bivdán čoahkkima ráđđehusain. Čoahkkimis áigot sii čalmmustuhttit vahágiid maid Gielas orohat dagaha čearuide. Gielas gullá Romsii, norggas. Reivii maid čearut leat sádden ráđđehussii, boahtá ovdán áhte norgga sápmelaččat leat ceggen lobihis barttaid, gárddiid ja siiloid ja sii maiddái čállet áhte dilli lea dohkketmeahttun dálkkádatrievdadusaid ja eanageavahan gilvvu geažil. Nu muitala SR Sámiradio.

  • Luohttámuš Sámediggái ruoŧas lassánan

    Jienasteddjiid luohttámuš Sámediggái ruoŧas lea fas lassánan, čájeha iskkadeapmi maid stáhtadiehttit leat čađahan maŋŋel sámediggeválggaid guokte jagi áigi.
    Birrasiid 30% jienasteddjiin lohket ahte sis lea oalle stuorra dahje stuorra luohttámuš sámediggái – dat lea veaháš eanebut ovddit válggaid ektui ja lagabui duppalit eanet go 2013:s.

    Stáhtadiehtti Ragnhild Nilsson lea bargan iskkademiin ja son lohká ahte dat liikká lea vuollegis lohku go buohtastahttá ruoŧŧelaččaid luohttámuša riikkabeaivái, nu muitala SR sámiradio.