Hopp til innhold

Reinkjøttet opp i Stortinget

Prisen på reinkjøtt vil gå ned. Det tror regjeringen som nå har lagt fram sitt forslag for Stortinget.

Stortinget

Stortinget skal ta stilling til årets reindriftsoppgjør.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Lars Peder Brekk (Sp)

Landbruksminister Lars Peder Brekk har lagt fram sitt forslag for Stortinget.

Foto: Thomassen, Christian, Christian Thomassen / SCANPIX

Årsaken til dette er 500 tonn reinkjøtt som ligger på Norturas reguleringslager. Dette er kjøtt som er kjøpt inn etter avtale mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

I tillegg er det omlag 1.000 tonn på lagrene til slakterier og andre aktører i markedet.

Tirsdag møtes reindriftsnæringen og aktørene i bransjen for å drøfte situasjonen.

Selger ut til redusert pris

Etter hvert skal reguleringslageret tømmes, og i stor grad bestemmer regjeringen hvordan dette skal skje. NRL brøt årets reindriftsforhandlinger, og må dermed rette seg etter det Stortinget avgjør.

I forslaget til Stortinget (ekstern lenke) varsler regjeringen at lageret på 500 tonn vil kunne selges til redusert pris. Det er Landbruksdepartementet som avgjør hvor stort «frysefradraget» blir. Fradraget kan bli så stort som 25 prosent.

Ettersom reguleringslageret utgjør 1/4 av all produsjon av reinkjøtt, og at markedsituasjonen har vært vanskelig de to siste årene, vil dette få innvirkning på prisen.

– Det må derfor antas at prisen på reinkjøtt vil gå ned uavhengig av effektene fra avviklingen av reguleringslageret, heter det i forslaget til stortingsvedtak.

Dette kan få konsekvenser for både næringen, bransjen og forbrukerne.

WTO-avtalen gjør det umulig å eksportere kjøttet, sier regjeringen.

Trinnvis tømming

Regjeringen mener reguleringslageret må tømmes gradvis.

Kjøttproduksjon hos Aage Pedersen AS i Tana

Reguleringslageret må selges til redusert pris (frysefradrag).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Først vil en begrenset mengde selges ut i juni. Et noe større kvantum skal selges i august.

– For det framtidige prisbildet på reinkjøtt i markedet, kan det forventes at dette salget vil kunne bli mer førende, heter det i proposisjonen til Stortinget om salget i august.

Departementet tar deretter sikte på at lageret kan avvikles i løpet av 2011/2012 ut fra vurderinger av markedssituasjonen.

Kjøttdeig eller filet?

Lageret består av 350 tonn hele skrotter, og 150 tonn finnbiff.

Regjeringen sier ingen ting om hva som skal skje med de hele skrottene. Både reindriftsnæringen og slakteriene er opptatt av nettopp dette.

Kjøtt fra lageret som blir solgt til redusert pris, vil kunne påvirke prisene ut til forbruker. I neste omgang kan dette få konsekvenser for prisen som slakteriene skal betale til reineierne når høstens slakting starter.

Fra enkelte i næringen har det vært antydet at det ville vært best om hele «kjøttberget» ble skjært opp og brukt til kjøttdeig og farse. Slik ville det eksisterende markedet blitt minst påvirket.

Regjeringen mener imidlertid at det er viktig å ikke tømme lageret for fort.

– En betydelig prisreduksjon ville også innebære at reinkjøttbedriftene måtte selge ut eget lager med tap. For enkelte bedrifter ville tapet bli vesentlig. Dette kunne innebære at disse bedriftene ikke hadde mulighet til å ta imot rein til slakt høsten 2011, med de konsekvenser dette ville ha i forhold til mulighetene for slakting og arbeidet med å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget, sier regjeringen i forslaget til Stortinget.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK