Hopp til innhold

Mini-stort kjøttberg kan gi billigere eksklusiv middag

1.400.000 kilo reinkjøtt ligger på lager. Dette kan gi billigere luksusmiddager til det norske folk, eller det kan havne i kverna og bli til kjøttdeig og farse.

Middagsmat av reinkjøtt

Middagsmat av reinkjøtt.

Foto: Mari Svenningsen/Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt

Reinkjøtt-middag
Foto: Mari Svenningsen/Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt

Ikke på 25 år har det vært så mye reinkjøtt på lager i Norge. Noe av årsaken til dette er at Ola og Kari Nordmann kjøper og spiser minimalt av det sammenlignet med annet kjøtt.

God og dårlig nyhet

– Hvis prisen går ned, så vil det gi forbrukerne et billigere produkt, sier John Anders Lifell til NRK.

Han er leder for markedsutvalget for reinkjøtt. Utvalget er satt sammen av Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdepartementet. Den gode nyheten til forbrukerne er ikke like god for reineiere og bedrifter.

– Går prisen på reinkjøtt ned, kan dette få store konsekvenser for reineieren. Resultatet kan bli lavere pris når han eller hun skal selge til høsten. Varelagrene til bedriftene kan også falle i verdi og dermed taper disse penger, sier Lifjell.

Bare to middager i året

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) har beregnet at mengden reinkjøtt som produseres, er nok til at hver innbygger kan spise 0,3 kilo i året. Det tilsvarer to porsjoner.

Dermed ligger nesten et helt års forbruk av reinkjøtt på lager akkurat nå.

Totalt spiser hver nordmann 50,3 kilo kjøtt i året.

Selv om mengden reinkjøtt som ligger på lager nå kan betegnes som et «kjøttberg», er det et bittelite «berg» i forhold til øvrig kjøtt i Norge. Likevel vokser problemene for hver dag som går.

Stortinget avgjør

Det er spesielt Norturas reguleringslager (ekstern lenke) som skaper hodebry for både reineiere, slakterier, videreforedlingsbedrifter, byråkrater og politikere.

Ingen vet foreløpig hva man skal gjøre med kjøttet. Det er Stortinget som til slutt skal avgjøre det i løpet av våren. Lageret er nå på 428 tonn, og er fyllt opp fra slutten av september i fjor. Inntaket stopper 31. mars, og det kan bli på 500 tonn.

– Det er Landbruksdepartementet som skal setter rammene for hvordan lageret skal tømmes. Akkurat nå er vi inne i en fase hvor det ikke er lett å være konkret på hva det kan bli, sier direktør Hans Thorn Wittussen i Totalmarked Kjøtt og Egg i Nortura.

– Prisen må ned

Verdien på reguleringslageret er på nærmere 30 millioner kroner. Kjøttet er nedfrosset i Karasjok, Kautokeino og Trøndelag. Det kan lagres inntil 18 måneder.

I tillegg har reinslakteriene, videreforedlingsbedriftene og Gilde omlag 1000 tonn på lager.

Hva som skjer med reguleringslageret, får også innvirkning på det øvrige markedet.

Nortura-direktøren mener det er viktig å bruke en del tid på tømmingen av lageret.

– Hvis man skal tømme det raskt, så må prisen mye ned. Da kan det være vanskelig å få den opp igjen. Men uansett vil prisen være et virkemiddel; det kommer vi ikke bort i fra, sier Wittusen til NRK.

Kvernes til kjøttfarse?

Penger fra reindriftsavtalen mellom staten og NRL er brukt til å finansiere reguleringslageret. Uenighet om lageret førte til brudd i forhandlingene om ny reindriftsavtale mellom NRL og staten.

For at kjøttet fra reguleringslageret ikke skal påvirke prisene for mye, kan det kvernes til kjøttdeig og farse, og brukes i produksjonen av ulike varer.

– Jeg mener det skulle blitt skjært ned og fått det ut i markedet som farseprodukter, sier lederen i markedsutvalget, John Anders Lifjell.

– Dette blir en utfordring for hele markedet, næringen og bransjen. I tillegg blir det også en utfordring for myndighetene, sier han.

Markedsutvalget for reinkjøtt har invitert slakterier og foredlingsbedrifter til møte 5. april. Her skal det blant annet gis informasjon om reguleringslageret.

Reguleringslageret ble etablert i september i fjor på grunn av den vanskelige markedssituasjonen for reinkjøtt.

Billigere kjøtt allerede nå

Ifølge Lifjell har flere aktører som har kjøtt på lager, begynt å selge unna til lavere priser.

– Enkelte har allerede nå begynt å redusere prisene sine for å løfte ut mer kjøtt i markedet, sier han.

Når prisen på reguleringslageret fastsettes, kan dette presse prisen ytterligere ned.

Korte nyheter

  • Dihtorspeallu lea almmuhuvvon ubmisámegillii

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikas.

    Sara Ajnnak ja Anna nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.