Hopp til innhold

Mini-stort kjøttberg kan gi billigere eksklusiv middag

1.400.000 kilo reinkjøtt ligger på lager. Dette kan gi billigere luksusmiddager til det norske folk, eller det kan havne i kverna og bli til kjøttdeig og farse.

Middagsmat av reinkjøtt

Middagsmat av reinkjøtt.

Foto: Mari Svenningsen/Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt

Reinkjøtt-middag
Foto: Mari Svenningsen/Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt

Ikke på 25 år har det vært så mye reinkjøtt på lager i Norge. Noe av årsaken til dette er at Ola og Kari Nordmann kjøper og spiser minimalt av det sammenlignet med annet kjøtt.

God og dårlig nyhet

– Hvis prisen går ned, så vil det gi forbrukerne et billigere produkt, sier John Anders Lifell til NRK.

Han er leder for markedsutvalget for reinkjøtt. Utvalget er satt sammen av Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdepartementet. Den gode nyheten til forbrukerne er ikke like god for reineiere og bedrifter.

– Går prisen på reinkjøtt ned, kan dette få store konsekvenser for reineieren. Resultatet kan bli lavere pris når han eller hun skal selge til høsten. Varelagrene til bedriftene kan også falle i verdi og dermed taper disse penger, sier Lifjell.

Bare to middager i året

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) har beregnet at mengden reinkjøtt som produseres, er nok til at hver innbygger kan spise 0,3 kilo i året. Det tilsvarer to porsjoner.

Dermed ligger nesten et helt års forbruk av reinkjøtt på lager akkurat nå.

Totalt spiser hver nordmann 50,3 kilo kjøtt i året.

Selv om mengden reinkjøtt som ligger på lager nå kan betegnes som et «kjøttberg», er det et bittelite «berg» i forhold til øvrig kjøtt i Norge. Likevel vokser problemene for hver dag som går.

Stortinget avgjør

Det er spesielt Norturas reguleringslager (ekstern lenke) som skaper hodebry for både reineiere, slakterier, videreforedlingsbedrifter, byråkrater og politikere.

Ingen vet foreløpig hva man skal gjøre med kjøttet. Det er Stortinget som til slutt skal avgjøre det i løpet av våren. Lageret er nå på 428 tonn, og er fyllt opp fra slutten av september i fjor. Inntaket stopper 31. mars, og det kan bli på 500 tonn.

– Det er Landbruksdepartementet som skal setter rammene for hvordan lageret skal tømmes. Akkurat nå er vi inne i en fase hvor det ikke er lett å være konkret på hva det kan bli, sier direktør Hans Thorn Wittussen i Totalmarked Kjøtt og Egg i Nortura.

– Prisen må ned

Verdien på reguleringslageret er på nærmere 30 millioner kroner. Kjøttet er nedfrosset i Karasjok, Kautokeino og Trøndelag. Det kan lagres inntil 18 måneder.

I tillegg har reinslakteriene, videreforedlingsbedriftene og Gilde omlag 1000 tonn på lager.

Hva som skjer med reguleringslageret, får også innvirkning på det øvrige markedet.

Nortura-direktøren mener det er viktig å bruke en del tid på tømmingen av lageret.

– Hvis man skal tømme det raskt, så må prisen mye ned. Da kan det være vanskelig å få den opp igjen. Men uansett vil prisen være et virkemiddel; det kommer vi ikke bort i fra, sier Wittusen til NRK.

Kvernes til kjøttfarse?

Penger fra reindriftsavtalen mellom staten og NRL er brukt til å finansiere reguleringslageret. Uenighet om lageret førte til brudd i forhandlingene om ny reindriftsavtale mellom NRL og staten.

For at kjøttet fra reguleringslageret ikke skal påvirke prisene for mye, kan det kvernes til kjøttdeig og farse, og brukes i produksjonen av ulike varer.

– Jeg mener det skulle blitt skjært ned og fått det ut i markedet som farseprodukter, sier lederen i markedsutvalget, John Anders Lifjell.

– Dette blir en utfordring for hele markedet, næringen og bransjen. I tillegg blir det også en utfordring for myndighetene, sier han.

Markedsutvalget for reinkjøtt har invitert slakterier og foredlingsbedrifter til møte 5. april. Her skal det blant annet gis informasjon om reguleringslageret.

Reguleringslageret ble etablert i september i fjor på grunn av den vanskelige markedssituasjonen for reinkjøtt.

Billigere kjøtt allerede nå

Ifølge Lifjell har flere aktører som har kjøtt på lager, begynt å selge unna til lavere priser.

– Enkelte har allerede nå begynt å redusere prisene sine for å løfte ut mer kjøtt i markedet, sier han.

Når prisen på reguleringslageret fastsettes, kan dette presse prisen ytterligere ned.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.