Hopp til innhold

Vil bruke norsk rein som lokkemat

Reinkjøtt fra norske lagre kan få pengesterke russere til å spise mer av det. Det tror presidenten for verdens reindriftsfolk som ønsker eksport til Russland.

Reinslakteri i Russland

Reinslakteri i Naryan Mar i Russland.

Foto: Privat

Odd Erling Smuk

Odd Erling Smuk har tro på et nytt eksporteventyr med reinkjøtt.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Moskva er den byen i verden med størst Mercedes-tetthet. Der finnes et marked som er villig til å betale en høy pris for noe som er kvalitet, sier Odd Erling Smuk til NRK.

Smuk er president i verdensunionen for reindriftsfolk ( Association of World Reindeer Herders , ekstern lenke). Han tror ikke at høye norske priser på reinkjøtt er et hinder i det russiske markedet.

– Bare i Moskva er det antakelig flere kjøpesterke mennesker enn i hele Norge, sier han.

– Hjelpe russiske minoriter

Som president for reindriftsutøverne i verden, har Smuk jobbet aktivt for å øke salget av kjøttet spesielt i Russland.

Han mener kjøttet fra lagrene i Norge kan brukes som lokkemat. Norturas reguleringslager for reinkjøtt er forholdsvis fullt.

– Derfor er det viktig å benytte anledningen nå til å selge det norske reinkjøttet i det russiske markedet. Slik kan man brøyte vei for de russiske minoritetene i nord sånn at de deretter kan supplere markedene i de store russiske byene til ordinære markedspriser, sier Odd Erling Smuk.

Ifølge reindriftspresidenten blir reinkjøtt mer og mer vanlig i de store millionbyene som Moskva og St. Petersburg. Likevel har det vært en del utfordringer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Odd Erling Smuk (t.v.) og Evgeny Fedkin

Odd Erling Smuk (t.v.) her i samtale med direktør Evgeny Fedkin i selskapet OAO Mjasoprodukti i Naryan Mar i Russland. Tolk Andrey Vokuev (t.h.).

Foto: Privat

– Reinkjøtt blir vanligere, og vi har vært opptatt av å få produksjonen og salget opp for å skape større inntekter for minoriteten og urfolket i landet. Det har imidlertid vært en del problemer med logistikken og markedsføringen, forteller Smuk.

Ber om støtte fra ministeren

Presidenten i verdensunionen for reindriftsfolk har nå bedt om støtte fra landbruksminister Lars Peder Brekk til tiltak for markedsføring i det russiske markedet.

– Eksport kan være et realistisk alternativ, og på sikt kan dette være aktuelt for nisjeprodukter av rein. Mulighetene og forutsetningene bør utredes nærmere, skriver Smuk i et brev til ministeren.

Landbruksdepartementet opplyser at de nå arbeider med et svar til verdensunionen.

– Lær av eksportutvalget for fisk

President Odd Erling Smuk mener det er mye å lære av arbeidet til eksportutvalget for fisk. Han har vært i dialog med utvalget og skissert idéen om reinkjøtt-eksport.

– For en god del år siden hadde Norge et «lakse-berg», men gjennom målrettet arbeid i forhold til nye markeder klarte man å gjøre dette til et eventyr. Jeg mener dette også er mulig i forhold til reinkjøtt, sier han.

Smuk mener fersk reinkjøtt, pakket og produsert i Norge, kan oppnå svært gode priser i Russland.

Reinkjøttprodukter i russiske kjøttdisker.

Reinkjøttprodukter i russiske disker.

Foto: Privat

– Norske matvarer har en høy stjerne i utlandet. Se bare på laksen som selger godt. Dette kan hjelpe reindriftsfolk i Russland til å oppnå adskillig bedre priser enn i dag, sier han.

Smuk som selv er reineier i Varanger, mener historien som gjentar seg innenlands med overfylte kjøtt, er noe å ta lærdom av.

– Slik vi har det i Norge nå, slik kan vi ikke ha det i framtiden. Vi må etter nye markeder og eksport som mulighet. Det er ikke lenger til St. Petersburg og Moskva enn det er til Oslo, sier han til NRK.

Hør saken på samisk her: Vanskelig å etablere privat reindrift

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK