Hopp til innhold

– Luksusmiddag? Det koster flesk

Bjarne Heitmann går som oftest forbi frysedisken med reinkjøtt. – Det er for dyrt, sier han. Nå varsler flere dagligvarekjeder kutt i prisene.

Bjarne Heitmann

Bjarne Heitmann synes 475 kroner pr. kilo for en indrefilet er i meste laget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Prisen er altfor høy i forhold til annet kjøtt. Vi kjøper ikke reinkjøtt i butikken, og hvis vi gjør det, drar vi til Karesuando på svensk side. Der er det mye billigere, sier Heitmann til NRK.

Altaværingen er innom Coop Prix i Tana for å handle andre dagligvarer sammen med fruen.

Noe annet til «finere gjester»

Han tviler ikke på kvaliteten på kjøttet som finnes i frysediskene i de norske dagligvarekjedene. Heitmann ler når NRK spør om han kunne tenke seg å kjøpe en indrefilet til 475 kr pr. kilo hvis han fikk «finere gjester» til middag.

– Da blir det luksus i alle fall. Skal vi ha en filetmiddag til fem-seks personer, så koster det flesk. Vi kjøper heller fårekjøtt og lager fårikål. Den er også god, sier Heitmann.

På Rema 1000 i Tana er Per Olaf Persen innom for å handle. Han har ikke fått med seg at dagligvarekjeden har satt ned prisene på reinkjøttprodukter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Per Olaf Persen

Per Olaf Persen velger billigere kjøttprodukter. Her på Rema 1000 koster indrefileten 299 kr pr. kilo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Skal vi ha en middag til hele familien med noe av dette, blir det adskillig dyrere sammenlignet med andre kjøttvarer som finnes i frysediskene ved siden av. 300-400 kroner for kjøttet for eksempel to ganger i uka blir i meste laget, sier han.

– Synd at dette fryses vekk

Persen mener reinkjøttet er blitt så eksklusivt på grunn av prisen at han heller velger annet kjøtt til festmat.

– Ettersom det er mye kjøtt på lager, og mulighetene for å slakte enda mer rein er tilstede, så burde prisene blitt satt ned betraktelig. Det må være mulig å få kjøttet ut til folket istedenfor å fryse det ned. Reinkjøtt er et sunt produkt og da er det synd at det lagres vekk fordi man ikke vil selge det til en pris folk er villig til å betale, sier han.

Torsdag fortalte NRK at Rema 1000 har kuttet prisene på flere produkter. Nå varsler også Norgesgruppen at de gjør det samme, men vil ikke si hvor mye.

Kutter prisene

Informasjonssjef i Norgesgruppen, Kine Søyland, sier de er innstilt på å gjøre noe i forhold til lagrene som er fulle.

Kine Søyland, informasjonssjef NorgesGruppen

Informasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen.

Foto: Erik Norrud, Erik Norrud

– I perioden før og etter påske skal vi ha kampanjer og reduserte priser på reinkjøtt i alle Norgesgruppens kjeder, forteller hun til NRK.

Norgesgruppen har kjedene Kiwi, Spar, Joker, Meny og Ultra. Kine Søyland mener alle disse nå er med på å ta et ansvar for å få ned lagrene.

– Vi har fått bedre priser fra leverandørene, og vi kutter også kraftig i marginene i våre på dette. Dette er egentlig et spleiselag for å opp salget i forhold til det akutte og konkrete problemet man har med det store overskuddslageret, forteller Søyland til NRK.

Kan skape større etterspørsel

Gjennom de kortsiktige tiltakene vil man gi flere muligheten til å bli kjent med reinkjøtt, mener hun.

Ole Per Gaup hos Aage Pedersen AS

Ole Per Gaup skjærer kjøtt ved Aage Pedersen AS i Tana.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Dette vil forhåpentligvis skape en større etterspørsel etter reinkjøtt. Hvis produktet er så godt som bransjen ønsker å framstille det som, så vil jo dette skape etterspørsel. Da har man kanskje klart å skape et behov og et ønske i befolkningen for å spise mer reinkjøtt, sier Søyland til NRK.

Søyland sier prisen på reinkjøtt inn til butikken er mye høyere enn på annet kjøtt.

– Når prisen er høy, og hvis man ikke har klart å skape en forståelse blant forbrukerne om at reinkjøtt både skal og bør være relativt mye dyrere, så er det vanskeligere å få omsetning på det. Jeg tror vi snakker om et «flerhodet troll». Det er flere mekanismer som spiller inn, sier hun.

Ønsker en total gjennomgang

Informasjonssjefen mener det er viktig å skape de gode historiene om reinkjøtt og lage markedsframstøt.

– Hvis forbrukeren får en forståelse for hvorfor kjøttet skal være dyrere, så kan det være mulig å ta en høyere pris, sier hun.

Hun mener alle aktørene i hele verdikjeden må komme sammen for å se på hvordan man skal løse de langsiktige utfordringene.

– Da kan man se på om det produseres for mye reinkjøtt, er man flink nok til å selge det inn til forbrukerne og hvordan er tilskuddsordningene. Det er med andre ord mange aspekter man må se på, sier Kine Søyland i Norgesgruppen.

Tirsdag har markedsutvalget for reinkjøtt innkalt til møte i Oslo for å blant annet diskutere om lagersituasjonen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK