Hopp til innhold

Reineier: – Vindkraftutbyggerne har ikke lært noe av Fosen-dommen

Kort tid etter at Høyesterett slo fast at Norges to største vindparker er ulovlige presenteres nye vindkraftplaner i reindriftsområde.

Ánde Niillas Utsi

NEGATIV TIL VINDTURBINER: Reineier Ánde Niillas Utsi har ikke en millimeter beiteland å gi til vindkraftindustrien. – Bare hold dere unna oss! er hans beskjed.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det er skremmende å høre om vindkraftplanene i vårt sommerbeite. Det vil bety at vi atter en gang mister beiteområder. Dette er kalvingsområde og reinen søker hit på varme dager for å avkjøle seg.

Det sier Ánde Niillas Utsi i Čorgaš reinbeitedistrikt til NRK.

Nordkynhalvøya har allerede et vindkraftverk på Gartefjellet sør for Kjøllefjord i Lebesby kommune. Reineierne har dårlige erfaringer med det lille anlegget på 17 turbiner.

– Reinen skyr neset der vindkraftanlegget ligger. Med vindanlegget er det kommet vei. Det har medført større ferdsel, forklarer Utsi.

Ánde Niillas Utsi

– Ikke lært noe

Nyheten om de vindindustriplanene i Gamvik kommer drøye tre uker etter at Høyeseretts storkammer enstemmig slo fast at samers rettigheter ble krenket da vindkraftanlegg ble bygget på Fosen.

Vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag var i strid med urfolks rettigheter. Vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse derfor er ugyldige.

Sissel Stormo Holtan

NEGATIV TIL VINDTURBINER: Reineier Sissel Stormo Holtan på Fosen vil ha 151 vindturbiner fjernet på Fosenhalvøya. – Høyesterett har slått fast at de står der ulovlig, påpeker hun.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– De ser ikke ut til utbyggerne har lært noe av Fosen-dommen når de fortsatt prøver å etablere vindindustri på reinbeiteområder. Det er beklagelig, sier Utsi.

Den planlagte vindparken skal etter bedriftens planer plasseres på Sandfjellet, sør på Nordkynnhalvøya.

– Arbeidsplasser og fornybar kraft

Det er det finske energiselskapet ST1 som står bak planene.

Prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS bisto med informasjon da vinkraftplanene i Gamvik ble presentert på tirsdag.

Det er iFinnmark (innlogging kreves) som først omtalte denne saken.

– Dette er et ledd i en større mulighet som Finnmark har til å skape industri, billig og fornybar kraft. Gamvik har alt som skal til, forklarer Dirdal til avisa.

Harald Dirdal

VINDINDUSTRI I REINDRIFTSOMRÅDE: Prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Konsesjonssøknaden er ennå ikke sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Grenselandet AS jobber med saken.

Behandling av vindkraftsaker tar i snitt 5,5 år. Det skriver Riksrevisjonen i en rapport.

Dersom en sak klages inn for Olje- og energidepartementet, forlenges saksbehandlingen med ytterligere to år.

Dirdal anslår at byggetiden vil ligge på mellom to og tre år.

Utbygningskostanende estimeres til rundt 4 milliarder kroner.

Driftstiden anslås til å ligge på rundt 30 år.

Positive til planene

Tirsdag ble planene for den nye vindparken lagt fram for formannskapet. 19. november skal saken behandles i ekstraordinært kommunestyre.

Alf Normann Hansen, ordfører Gamvik (SV)

POSITIV: Ordfører Alf Normann Hansen.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

– Dette er en veldig god nyhet som kan gi mulighet for mange arbeidsplasser til kommunen. Det er også en tilførsel av kraft som vi sårt trenger, sier ordfører Alf Normann Hansen (SV) til iFinnmark.

Kommunen ser for seg både arbeidsplasser og skatteinntekter.

– Vi ser for oss store inntekter, flere arbeidsplasser og et godt næringsliv for Gamvik. Dette vil ha gode ringvirkninger for kommunen, tror sier Marius Nilsen (Sp).

Nilsen tror det vil jobbe 100 til 150 personer på vindparken.

Klare til kamp

Reineierne er klare til kamp.

– Vi har allerede sagt klart ifra at vi ikke ønsker et samarbeid med utbyggerne. Vi vil heller ikke ha mer dialog med dem. Våre beiteområder er ikke til salgs. Vi er heller ikke til salgs, understreker reineier Ánde Niillas Utsi.

Styret i Reinbeitedistrikt 9 har gjort følgende enstemmige vedtak:

«Styret i Reinbeitedistrikt 9 ønsker ikke på noen måte å gå inn i forhandlinger med St1 om dette. Der er kalvingsområder på begge sider av både Rovruráššá og Vuokkaráššá. Det er særdeles viktige luftingsområder, flytteveier og trekkveier inn og ut av området. Det er uaktuelt for Reinbeitedistrikt 9 å forhandle på dette.»

Vindmøllepark

SKYR VINDTURBINENE: Kjøllefjord vindpark startet produksjonen i oktober 2006. Reinen skyr fortsatt dette området.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

Korte nyheter

  • Gielddat bissehit bieggafápmohuksemiid

    Ruoŧa gielddaid veto-riekti bieggafápmoásahemiide lea bissehan 72 proseantta prošeavttain maŋemuš njeallje jagi, čállá SVT Västernorrland.

    Sivvan dasa lea go eai gávdno njuolggadusat mat gusket buhtadusaide gielddaide mat dohkkehit bieggafápmohuksemiid.

    Jagi áigi álggahuvvui guorahallan man ulbmil lea gávdnat evttohusaid buhtadussan gielddaide, muhto dán rádjái ii lea mihkkege dáhpáhuvvan.

    Dál SCA, Eurohpa stuorimus priváhta vuovdeeaiggát, ávžžuha ráđđehusa bargagoahtit áššiin ja gávdnat buori čovdosa.

    – Mii sávvat ahte stáhta váldá iežas ovddasvástádusa, dat livčče buorre juohke oktii. Dálá dilli dagaha dušše dárbbašmeahttun balu servvodagas. Livčče álkidan olu jus mis livčče čielga njuolggadusat maid čuovvut, lohká SCA bieggafápmohoavda Martin Ingels.

    Vindturbiner i skog i Sverige
    Foto: Skjermdump
  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.