Justisdepartementet har sendt et . Departementet vil nå sjekke stemningen rundt det å kutte i kravet til at staten dekker saksomkostningene og advokatutgiftene til partene som havner i Utmarksdomstolen, som er ankeinstansen til Finnmarkskommisjonen.
I fjor ved å legge ut for høye advokatkostnader. Nå ønsker staten selv å ta regningen og ikke belaste Utmarksdomstolens budsjett, men med visse forbehold.
Det er denne lovendringen som nå kan gjøre det vanskelig for folk å klage inn sakene sine.
Private parter kan risikere å måtte betale selv
Advokat Geir Haugen i advokatfirmaet Brønner & Co DA har hatt advokatpraksis siden 1978. Den dominerende sakstype har vært reindriftssaker. Han har skrevet .
Haugen mener at endringsforslaget innebærer at de private parter ved tap for Finnmarkskommisjonen ikke får dekket sine utgifter til juridisk bistand av staten for Utmarksdomstolen.
Han mener også at de kan risikere ved tap for Utmarksdomstolen å måtte betale Finnmarkseiendommens omkostninger.
Videre vil det være en risiko for at de må bære sine egne omkostninger selv om de vinner saken, mener Haugen.
Tror ingen vil våge å bringe en sak inn for Utmarksdomstolen
Han antar at konsekvensen blir at i løpet av noen få år vil kommisjonen og Utmarksdomstolen bli nedlagt.
– Hvis justisdepartementet får gjennom sitt syn der, at man skal endre omkostningsbestemmelsen til å bare gjelde dekning av omkostninger når private parter har vunnet fram ovenfor Finnmarkskommisjonen, så innebærer det faktisk at det blir slutt på hele rettsinstitusjonen. Ingen vil tørre å bringe inn en sak for Utmarksdomstolen hvis man risikerer å betale millioner i saksomkostninger, sier Haugen til NRK.
En åpenbar konsekvens etter hans syn vil være at Utmarksdomstolen bare får til behandling de saker hvor de private parter har fått medhold i kommisjonen, i tillegg til noen få saker av prinsipiell karakter og hvor det gjør seg gjeldene «særlige hensyn».
Mener lovforslaget må trekkes tilbake
Haugen mener at det vil være folkerettsstridig å innføre en ordning som innebærer en økonomisk risiko.
I tillegg mener han at hvis lovforslaget blir vedtatt får en i Finnmark en annen ordning når det gjelder dekning av utgifter til juridisk bistand enn i resten av landet hvor en i tilsvarende saker har fått dekket utgiftene til advokat uansett sakens utfall.
Derfor mener han at lovforslaget må trekkes tilbake.
Haugen tror at utfallet av Stjemøy-saken vil ha stor betydning for Utmarksdomstolens fremtid. I dag ble det kjent at . Haugen foreslår derfor at lovforslaget blir stilt i bero til Stjemøy-saken er rettskraftig avgjort.
«Jeg kan opplyse at hvis saken for mine private parter får et negativt utfall i Høyesterett vil sannsynligvis saken bli bragt inn for ILO og eventuelt Haag-domstolen. Det samme gjelder for lovforslaget, som jeg overveier å bringe inn for ILO i løpet av noen få dager.»
Høringsfristen er satt til 1. februar 2016.
