Hopp til innhold

Rådmannen: – Tysfjord må kutte enda mer

I fjor vedtok Tysfjord kommune økonomiske tiltak på 15 milllioner kroner. Nå må de frem med sparekniven igjen.

Konrad Sætra

FLERE NEDSKJÆRINGER: Rådmann i Tysfjord, Konrad Sætra, foreslår å lete frem sparekniven igjen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Tysfjord har en meget alvorlig og kritisk økonomisk situasjon. Det er fire kommuner i Nordland som sliter veldig mye, og vi er en av disse.

Det sa rådmann Konrad Sætra i gårdagens formannskapsmøte i Tysfjord.

– Fortsetter vi denne utviklingen vi har nå uten ytterligere nedskjæringer så vil vi gå mot et betydelig underskudd også i 2015.

– I verste fall går det mot et underskudd på ni millioner kroner, anslår Sætra.

Flere år med underskudd

Robek-kommunen Tysfjord i Nordland har i flere år slitt med store underskudd.

I fjor vedtok kommunestyret en plan for hvordan de skal forbedre situasjonen ved å blant annet kutte ti millioner kroner i årets budsjett og øke inntektene med fire millioner.

Tiltakene går for eksempel ut på å fjerne cirka 15 stillinger, flytte eldre til andre steder i kommunen og øke kommunale skatter og avgifter.

Men situasjonen ser ikke ut til å forbedre seg tilstrekkelig i år.

Nye nedskjæringer

Konrad Sætra har klare planer for hvordan denne situasjonen kan løses.

– Det som er mitt forslag nå er at vi nå gjennomfører en omfattende gjennomgang av pleie og omsorg med sikte på utgiftsreduksjoner.

– For det andre må kommunestyret komme opp med nye omstruktureringstiltak på tre, fire, fem millioner kroner på årsbasis. I allefall. Dette kommer i tillegg til de som allerede er foreslått.

Utsatte tiltak

Og det ser ut til at enkelte av tiltakene som ble vedtatt i fjor ikke er gjennomførbare.

– Vakansestyringen har ikke gitt den effekten som vi hadde håpet på, opplyser rådmann Konrad Sætra.

– Tiltaket med å flytte eldre fra Storjord til Drag måtte vi utsette fordi det ikke var mulig å gjennomføre innenfor fristen vi har satt oss.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK