Gjeldstyngede kommuner om rentehopp: – Vil bety millionsmell og kutt

Svømmebassenget er allerede stengt og den bemannede brannvakta er lagt ned. I den økonomisk skakkjørte kommunen Tysfjord frykter rådmannen konsekvensene av dagens renteøkning.

Kjøpsvik dronefoto

For første gang på sju år kan styringsrenta bli hevet i dag. Skjer det vil det få store konsekvenser for den kriserammede kommunen Tysfjord.

Foto: Robin Lund / Robin Lund

For første gang på sju år ble styringsrenta hevet i dag. Det gir norske kommuner økte utgifter på sine lån og er ekstremt dårlig nytt for nordlandskommunen Tysfjord.

Den vesle kommunen med 1.960 innbyggere gikk i fjor med et underskudd på 65 millioner kroner, men er aller mest kjent for de 150 overgrepssakene som er under etterforskning.

Klokken ti i dag avslørte sentralbanksjef Øystein Olsen det som har vært en dårlig skjult hemmelighet. Styringsrenta skal opp med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent.

Arne Kvensjø

– Det er et kjempearbeid å skulle avvikle en kommune og etablere to nye. Men vi har et mål om å ha orden i eget hus når de nye kommunene er et faktum 1. januar 2020, sier Tysfjord-rådmann Arne Kvensjø.

Foto: LARS-BJØRN MARTINSEN / NRK

– Det var som ventet og som fryktet, sier Tysfjord-rådmann Arne Kvensjø (70).

Venter ytterligere økning

Men verre kan det bli for både Tysfjord og andre norske kommuner. For Norges Bank anslår at styringsrenta vil være steget til to prosent i 2021.

– Det svir allerede og kommer til å svi mer, for vi har ikke noe å møte dette med. Vi har et enormt underskudd, et enormt likviditetslån, et langsiktig lån. De utgiftene kommer til å øke.

Kommunen skylder 100 millioner på grunn av såkalte likviditetslån, som har bygget seg opp over tid. Inntektene til kommunen ligger på om lag 260 millioner kroner, og 100 millioner i kortsiktig gjeld er katastrofalt høyt.

– En prosent renteøkning, vil gi en million kroner i ekstra årlige utgifter. Det er kjempedramatisk når vi ikke har den millionen. Med de langsiktige lånene i tillegg vil summen bli betydelig høyere, sier rådmannen.

Stengte basseng og la ned brannvakt

Egentlig var Kvensjø gått av med pensjon, men i fjor ble han overtalt av kommunestyret i Tysfjord til å gå løs på den krevende ryddejobben. Tidligere har han fortalt at han de første ukene gikk rundt med kontinuerlige tics, og tok seg i å si «er dette mulig», mens han jobbet for å finne løsninger på situasjonen.

Samtidig som kommunen forbereder seg på å bli delt i to og innlemmet i henholdsvis Narvik og Hamarøy fra 2020, er de i full gang med å gjennomføre en blodrød økonomisk hestekur.

– Kommunens to svømmebassenger er redusert til ett, og brannvakta er ikke lenger bemannet. Dette er kutt som oppleves som dramatisk blant kommunens innbyggere.

Neste runde vil bli enda mer dramatisk. Da må politikerne diskutere om samtlige av kommunens tre barnehager og skoler har livets rett. Det blir også en diskusjon om legekontorene, forteller rådmannen.

– Vi må tenke liv og helse, deretter barn på skole og i barnehage – det som er lovpålagte tjenester, sier Kvensjø.

Nordland Robek-versting

Ordfører i Alstahaug, Bård Anders Langø (Ap)

– Når utgiftene øker blir vi nødt til å skjære ned. For noen kommuner vil det får store konsekvenser. Det kan bli nedlegging av skoler, fjerning av sykehjemsplasser og kulturskoletilbud, sier Anders Langø i KS.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Ifølge tall fra SSB har landets kommuner en gjeld på om lag 442 milliarder kroner ved utgangen av 2017. For mange kommuner vil renteøkninger bety nedskjæringer i tjenestetilbudet, sier fylkesstyreleder Bård Anders Langø i KS Nordland.

– Renta har vært historisk lav over lengre tid, og det har vi som kommuner nytt godt av. En renteoppgang vil svi for mange, sier Langø.

Selv er han ordfører i Alstahaug, en kommune som ifølge Fylkesmannen i Nordland styrer med stø kurs mot den økonomiske svartelista, kalt Robek-lista. Dersom det skjer havner kystkommunen på Helgeland i selskap med seks andre nordlandskommuner.

Tom-Erik Johnsen med Stetinden i Tysfjord i bakgrunnen

Om litt over et år forsvinner kommunen Tysfjord fra kartet. Da blir Stetinden, som er kåret til Norges nasjonalfjell og er 1392 meter høyt, liggende i nye Narvik kommune.

Foto: Roger Knutsen / Lofoten.com

– Kommuner med høy gjeld per innbygger vil få det tøffest. For en kommune med 100 millioner i budsjett vil en halv prosent renteøkning bety 500.000 kroner mindre å rutte med i 2019.

For en kommune med en milliard kroner i gjeld vil det bety fem millioner mindre til neste år. «The bottom line»: vi må ta ned drifta dersom renta stiger, sier Langø.

Han mener alderssammensetningen i befolkningen gjør at man i fremtiden må være forberedt på at mer av pengene styres fra skole og over til helse og eldreomsorg.

Ekspert: – Kommunene er sårbare

Arnt Ove Hopland

Arnt Ove Hopland, førsteamanuensis, ved Norges Handelshøyskole

Foto: NHH

For de aller fleste kommunene i Norge vil én enkelt renteøkning ikke får det store utslaget for kommuneøkonomien, mener førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Bergen, Arnt Ove Hopland.

– Men med den økningen i gjeldsoppbygging vi har sett over ganske lang tid, er mange kommuner mer sårbar for en renteøkning.

De aller fleste kommunene i Norge har opparbeidet seg en økonomisk buffer for å møte tider med uforutsette utgifter, men ifølge Hopland vil disse midlene bare vare en kort stund.

– Det gjennomsnittlige overskuddet i kommunene har vært i overkant av de nivåene som er anbefalt som minimumsnivå av Teknisk beregningsutvalg, slik at mange kommuner har bygget seg opp litt reserver som de kan ha som en buffer. Men den type buffer vil bare hjelpe til en viss grad, sier Hopland.