Hopp til innhold

Lensmann reagerer på ytringer om samer

Facebook-diskusjon om samer ble slettet etter at lensmannen tok kontakt.

Lensmann i Hamarøy, Aslak Finvik

Lensmann Aslak Finvik oppfordrer folk til å tenke nøye over hva man skriver.

Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK

Lensmann Aslak Finvik reagerer på ytringer mot samer i et avisinnlegg og i en opphetet diskusjon på Facebook.

– Hvis jeg, min familie og min slekt skulle ha blitt omtalt på den måten så ville jeg ha følt at det var belastende. Hvis jeg setter meg inn i situasjonen til det lulesamiske samfunnet så vil jeg tro at mange føler at det er over streken, sier lensmann Aslak Finvik.

Tidligere denne uken publiserte Avisa Nordland og Fremover et åpent brev fra en innbygger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om hvor grensa bør gå når Tysfjord kommune blir delt i 2020.

Et innlegg som også inneholdt noen sterke meninger om samer.

«Tysfjord kommune har ikke helt lykkes med integreringspolitikken. Vi var ikke harde nok i klypa, men tillot at det fikk utvikle seg lukkede miljøer i små bygder hvor innavl ble et problem. Det ser vi nå resultatet av i den såkalte Tysfjord-saken. Fornorskningen blir nevnt som et overgrep, men hva var alternativet?», skriver forfatteren av leserinnlegget, som nå beklager at han brukte ordet «innavl».

Tysfjord-saken brukes som en betegnelse om seksuelle overgrep i kommunen.

Avisa Nordland valgte senere å fjerne teksten «hvor innavl ble et problem. Det ser vi nå resultatet av i den såkalte Tysfjord-saken» fra nettartikkelen.

Opphetet diskusjon

Dette leserbrevet førte til en diskusjon på Facebook med sterke meninger både for og imot innholdet i artikkelen.

– Flott skrevet. At folk tar seg nær av det sier vel sitt om hvor sant det faktisk er det han skriver, skriver en person i diskusjonen som fant sted på en debattside om politikk i Tysfjord.

– Tror (forfatteren av leserinnlegget) har en del fakta som dere ikke vil godkjenne i det lulesamiske samfunnet. Dere er sikkert glad for at dere kan norsk, skriver en annen.

– Utrolig skuffet over avisa som har trykket noe som ikke kan kalles noe annet enn ekstremt. Dette er rasisme, skriver en tredje person.

– Til dels rasistisk

Lensmannen i Hamarøy reagerer både på selve avisinnlegget, men også på diskusjonen som gikk så langt at han så seg nødt til å gripe inn.

– Det som blir ytret er at det har blitt bedrevet innavl, og mellom linjene kan man lese at det er en lite skolert befolkning. Jeg vil tro at slike ytringer vil kunne bli oppfattet som støtende og ekkelt for de det går utover, sier lensmann Aslak Finvik.

Han tok kontakt med personen som styrer Facebook-gruppen for å gjøre ham bevisst på sitt redaksjonelle ansvar, som da valgte å slette hele diskusjonen.

– Jeg så at det var mange som støttet artikkelen på Facebook. Jeg oppfattet både ytringer i artikkelen og blant dem som støttet artikkelen på Facebook som støtende, usaklig og med et til dels rasistisk innhold om samer i Tysfjord, sier lensmannen.

Advarer

Finvik har pratet med flere personer som deltok i diskusjonen. Han ønsker å oppfordre folk til å tenke over hva de velger å skrive.

– Hensikten min med å ta dette opp er å få fram at Facebook ikke er noen friplass. Man må være klar over hva man gjør, vise nettvett, og så har man ansvar for det man selv skriver.

Aslak Finvik sier at når det er ytringer som kan være støtende for noen, og i verste fall rasistiske, så kan det gå over i straffbare forhold.

– Hva gjør politiet med denne saken?

– Mine overordnede vil bli orientert om hva som står der, så får det bli opp til påtale å vurdere om dette vil vurderes som straffbart.

Lensmannen viser til straffeloven som sier at den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring kan straffes med bot eller fengsel.

Beklager ordet «innavl»

Personen som skrev avisinnlegget ikke enig i lensmannens oppfattelse om at innlegget kan være til dels rasistisk, men beklager å ha brukt ordet innavl.

– Jeg er ikke så stolt over akkurat det utspillet der. Jeg skulle ønske at det ble usagt og jeg ser nå at det er helt på kanten. Men resten av innlegget mitt står jeg for.

– Jeg tror fremdeles at tale- og skrivefriheten står relativt høyt i Norge.

Han understreker også at han ikke er noen rasist, og at han ikke har forsøkt å betegne samer som lite skolerte.

– Ikke en frisone

Lasse Åkerman, som administrerer Facebook-gruppen for lokalpolitikk i Tysfjord, oppfordrer nå debattdeltakerne om å bruke nettvett.

– Dette er ikke en frisone der man kan kaste ut masse dritt. Tenk også på at det dere skriver her kan være ulovlig og straffbart. Deres ytringer kan altså få konsekvenser utover skeive blikk fra befolkningen, skriver han i Facebook-gruppen.

Han hadde allerede stoppet debatten før lensmannen tok kontakt med ham, men valgte å slette hele diskusjonen etter at lensmannen ringte ham.

– Det gjorde jeg på grunn av støtende innhold, forklarer Åkerman.

NRK har forsøkt å få svar på om Nordland politidistrikt vurderer innholdet som straffbart eller ikke, men har så langt ikke lyktes. Artikkelen ble oppdatert kl. 15 med kommentar fra Lasse Åkerman.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg