Rådmannen mener at en stor del av millionunderskuddet skylder utsatte saker i kommunestyret.
– Vi hadde ikke selvkost på vann, avløp og renovasjonsutgiftene. For årene 2012 og 2013 tapte vi godt over 6 millioner. Dette er noe administrasjonen ikke kan ta ansvar for, det er politikernes ansvar. De må fastsette et nivå på tjenestene som er i samsvar med selvkostprinsippet. Kommunestyret har vært kjent med dette i lang tid, men først i 2013 vedtok man selvkostprinsippet med virkning fra 2014, forteller rådmann i Tysfjord Konrad Sætra.
– Ikke godt nok orientert
Kommunestyrerepresentant for Tverrpolitisk liste Jan Einar Pedersen forteller at de i 2012 fikk signaler om at det var bagatellmessige underskudd.
– Og så får vi vite at det i fjor var over 9,3 millioner i underskudd i fjor. Det er et sjokk for oss politikere. Jeg mener at rådmannen ikke har orientert kommunestyret godt nok om den økonomiske situasjonen. Han er vår rådmann, og han skal gi oss de rådene som vi kan gjøre beslutninger på. Når vi ikke får råd som er tilfredsstillende så kan vi gå på slike blemmer som vi nå har gjort.
– Urealistiske budsjetter
Rådmann Konrad Sætra forteller at han helt siden 2010 har gitt klar beskjed til politikerne om at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene, og at Tysfjord kommunes økonomi er dårlig.
– Administrasjonen har vært klar ovenfor kommunestyret på at kommunen må ned med driftskostnadene.
Rådmannen mener at kommunen opererer med urealistiske budsjetter.
– Kommuneloven har et klart krav om at når man setter opp et budsjett så skal det være påregnelige inntekter og utgifter, altså det skal være realistisk det man setter opp. Jeg føler at de siste års budsjettbehandlinger ikke har oppfylt det kravet, sier Sætra.
– Forholdt seg innenfor rammene
Ordfører Tor Asgeir Joahnsen mener at kommunestyret har forholdt seg innenfor rammene til rådmannens budsjettforslag før man behandlet budsjettet.
– Rammen er ikke endret. Det vi flytter på er noen hundre tusen kroner. Men vi har ikke lagt på penger i millionklassen.
Ordføreren mener at det som har vært utfordringen for Tysfjord kommune er at det har kommet en del overraskelser.
– Man har ikke hatt full oversikt, som har gjort at det er overskridelser som man ikke kjente til verken politisk eller administrativt. Da kommer man i en vanskelig situasjon.
– Ikke bærekraftig
I en pressemelding på kommunens nettside forklarer rådmann Konrad Sætra at kommunen har utgifter som ikke lenger er bærekraftig.
«Kommunen utøver heldøgns omsorg og pleie på tre plasser, kommunen har tre legekontor og tre skoler. Kommunen må snarest gjøre grep for å tilpasse driften til de inntekter kommunen kan påregne i fremtiden og gjøre strukturvedtak i kommunens drift.»
Store underskudd i flere år
I 2010 og 2011 brukte kommunen oppsparte penger for å dekke underskudd.
– Vi har klart å balansere regnskapet i 2010 og 2011 ved at vi hadde oppsparte midler, altså fond som man kunne dekke inn underskuddet med.
For årene 2012 og 2013 hadde kommunen et samlet underskudd på ca. 21 millioner kroner.
– Mange av de tingene som gjorde at det gikk galt i 2012 og 2013 skyldes uforutsette ting. Flere av disse kostnadene har en blitt kjent med først i etterkant, og det er jo et problem, opplyser rådmannen.
Underskudd på 9,3 millioner i 2012
I 2012 var underskuddet på 9,3 millioner, opplyser rådmannen i pressemeldingen.
– Nevner blant annet at vi skulle ta i mot flykninger i desember 2012, men det ble det ikke noe av og dermed tapte vi 1,6 millioner på det.
– Vi hadde en kraftig økning når det gjelder bruk av legeskyssbåten i 2012. Det kommer én avregning fra UNN én gang i året, og det utgjorde en betydelig tilleggskostnad på ca. 2,5 millioner. I tillegg hadde vi ikke selvkost på vann, avløp og renovasjonsutgiftene som ga et underskudd på 3 millioner.
Ca. 12 millioner i minus i 2013
De foreløpige tall for 2013 viser et underskudd på ca. 12 millioner kroner.
– Vi hadde betydelige inntektstap, blant annet utleie av boliger og saksbehandlingsgebyr når det gjelder teknisk etat på ca. 1,8 millioner.
– I 2013 hadde vi beregnet at premieavviket skulle bli positivt på 2,2 millioner. Det betyr i realiteten at vi skulle ha inntektsført 2,2 millioner. Resultatet ble faktisk det motsatte, at vi fikk et negativt premieavvik. Det var ting vi ikke viste om før i 2014.
Rådmannen forteller at det store underskuddet i 2013 skyldes blant annet at kommunen har en kraftig økning når det gjelder ressurskrevende brukere.
– Vi hadde forutsett i budsjettet å få et bestemt tilskudd til dette. Det viser seg at når vi skulle få refusjon fra staten så ble det 1,7 millioner lavere enn budsjettert.
Også i 2013 tapte kommunen stort for ikke å ha innført selvkostprinsippet.
– Her hadde vi inntektssvikt på ca. 3,4 millioner.