Professor: – Man antar at samer og inuitter tåler mørketiden bedre

– Folk som har bodd over mange generasjoner på et sted har god motstandsdyktighet mot vinterdepresjon, sier professor som viser til ny amerikansk studie.

Konfirmasjon i Kautokeino

RAMMES MINDRE AV VINTERDEPRESJON: Arktiske urfolksgrupper, som eksempelvis samer, har antageligvis bedre forutsetninger for å takle mørketiden.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX
Ståle Pallesen

FORSKER PÅ VINTER- OG MØRKETIDSDEPRESJON: Professor og søvnforsker, Ståle Pallesen, ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Foto: Elin Sørheim / NRK

– Spørsmålet er om depresjon om vinteren, er vinterdepresjon. Studier fra Tromsø indikerer at ca. 10–12 prosent har depresjon, men at utbredelsen ikke stiger noe særlig om vinteren.

Dette sier professor og søvnforsker, Ståle Pallesen til VGs papirutgave.

Ifølge avisa viser Pallesen blant annet til en helt ny amerikansk studie, som dreier seg om mørketids- og vinterdepresjoner – også omtalt som «sesongavhengige depresjoner».

Motstandsdyktighet mot mørket

– Mange studier viser at folk som har bodd over mange generasjoner på et sted har god motstandsdyktighet – man antar for eksempel at samer og inuitter takler dette bedre enn andre, sier professor Ståle Pallesen.

I den nye amerikanske studien som Pallesen og VG viser til, fremkommer det at å snakke om mørket er mye mer effektivt enn lysbehandling, hvor man eksponeres for vanlig hvitt lys gjennom øynene.

Det er University of Vermont i USA som står bak forskningen.

De behandlet en gruppe med lysterapi, mens den andre gruppen fikk samtaleterapi – en tilpasset form av kognitiv atferdsterapi.

Det viste klart bedre resultater hos dem som fikk samtaleterapi.

Mørketid

MØRKETID (illustrasjonsbilde).

Foto: Terje Leirbakken

Prating mer effektivt enn lys

Den påfølgende vinteren kontrollerte forskerne hvor mange i gruppa som var blitt deprimerte igjen.

Blant dem som hadde fått lysterapi, fikk nesten annenhver person tilbake depresjonen.

Blant dem som hadde fått «kognitiv atferdsterapi», var det bare 27 prosent som ble rammet igjen.

– De siste årene har lysterapi vært ansett som vidunderkuren mot denne typen depresjon. Enkelte trenger antidepressiver i tillegg. Lysbehandling hjelper i 70–80 prosent av tilfellene, sier Pallesen.

Ulemper med lysterapi

Lysterapiens bakside er dermed at vinterdepresjon som regel kommer tilbake påfølgende år.

Pallesen synes funnene i den amerikanske undersøkelsen er interessante:

– Dette kommer jeg selv til å ta med meg i mitt videre arbeid. Den tilsier jo at synet på behandling av vinterdepresjon må revurderes litt. Det er mye dokumentasjon på lysterapi, men ikke på kognitiv atferdsterapi i denne sammenhengen, sier professoren.