Hopp til innhold

Professor: – Man antar at samer og inuitter tåler mørketiden bedre

– Folk som har bodd over mange generasjoner på et sted har god motstandsdyktighet mot vinterdepresjon, sier professor som viser til ny amerikansk studie.

Konfirmasjon i Kautokeino

RAMMES MINDRE AV VINTERDEPRESJON: Arktiske urfolksgrupper, som eksempelvis samer, har antageligvis bedre forutsetninger for å takle mørketiden.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Ståle Pallesen

FORSKER PÅ VINTER- OG MØRKETIDSDEPRESJON: Professor og søvnforsker, Ståle Pallesen, ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Foto: Elin Sørheim / NRK

– Spørsmålet er om depresjon om vinteren, er vinterdepresjon. Studier fra Tromsø indikerer at ca. 10–12 prosent har depresjon, men at utbredelsen ikke stiger noe særlig om vinteren.

Dette sier professor og søvnforsker, Ståle Pallesen til VGs papirutgave.

Ifølge avisa viser Pallesen blant annet til en helt ny amerikansk studie, som dreier seg om mørketids- og vinterdepresjoner – også omtalt som «sesongavhengige depresjoner».

Motstandsdyktighet mot mørket

– Mange studier viser at folk som har bodd over mange generasjoner på et sted har god motstandsdyktighet – man antar for eksempel at samer og inuitter takler dette bedre enn andre, sier professor Ståle Pallesen.

I den nye amerikanske studien som Pallesen og VG viser til, fremkommer det at å snakke om mørket er mye mer effektivt enn lysbehandling, hvor man eksponeres for vanlig hvitt lys gjennom øynene.

Det er University of Vermont i USA som står bak forskningen.

De behandlet en gruppe med lysterapi, mens den andre gruppen fikk samtaleterapi – en tilpasset form av kognitiv atferdsterapi.

Det viste klart bedre resultater hos dem som fikk samtaleterapi.

Mørketid

MØRKETID (illustrasjonsbilde).

Foto: Terje Leirbakken

Prating mer effektivt enn lys

Den påfølgende vinteren kontrollerte forskerne hvor mange i gruppa som var blitt deprimerte igjen.

Blant dem som hadde fått lysterapi, fikk nesten annenhver person tilbake depresjonen.

Blant dem som hadde fått «kognitiv atferdsterapi», var det bare 27 prosent som ble rammet igjen.

– De siste årene har lysterapi vært ansett som vidunderkuren mot denne typen depresjon. Enkelte trenger antidepressiver i tillegg. Lysbehandling hjelper i 70–80 prosent av tilfellene, sier Pallesen.

Ulemper med lysterapi

Lysterapiens bakside er dermed at vinterdepresjon som regel kommer tilbake påfølgende år.

Pallesen synes funnene i den amerikanske undersøkelsen er interessante:

– Dette kommer jeg selv til å ta med meg i mitt videre arbeid. Den tilsier jo at synet på behandling av vinterdepresjon må revurderes litt. Det er mye dokumentasjon på lysterapi, men ikke på kognitiv atferdsterapi i denne sammenhengen, sier professoren.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK