Hopp til innhold

Overførte mineralrikt område på 2,1 millioner kvadratkilometer til urfolk

Nylig foretok statsminister Justin Trudeau den største landoverføring i Canadas historie.

Justin Trudeau og Pauloosie Jamesie Akeeagok

UNDERSKREV AVTALE: Avtalen mellom den kanadiske staten og lokalregjeringen i Nunavut ble undertegnet av statsminister Justin Trudeau (t.v.) og Nunavuts statsminister Pauloosie Jamesie Akeeagok (t.h.) 18. januar i år.

Foto: Eva Weininger / Reuters

Loga sámegillii

– Det er den største landoverføringen i Canadas historie, sa Trudeau.

Dokumentet på 239 sider skisserer hvordan Canada vil gi kontroll over Nunavuts land og ressurser til regjeringen i Nunavut. Prosessen er kjent som devolusjon.

Nesten 25 år etter at Nunavut ble et territorium, er den endelige avtalen med Canadas regjering signert.

Statsminister Trudeau sa før signeringen at dette er en historisk dag.

Reparere kolonialismens skader

Det er ikke gjort noen sammenlignende forskning om urfolks rettigheter i Canada og Norge.

Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiT, Ánde Somby, har i flere år fulgt med i det som skjer i Canada.

– Begge statene føler behov for, og viser vilje til, å ta et oppgjør med sin kolonialistiske fortid. Både Norge og Canada har fratatt urfolkene sitt land. Nå vil de reparere skadene, forklarer Somby

Professor Ánde Somby inne i FNs hovedkvarter i New York

FØLGER MED: Førsteamanuensis Ánde Somby er ingen ekspert på det som skjer i Canada, men han har i mange år fulgt med på det som skjer.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Somby sier at Norge og Canada har på hver sin måte gjort reparasjonsarbeidet ved lovendringer.

  • Norge opprettet sameloven og Finnmarksloven. Ved det ble Sametinget og Finnmarkseiendommen (FeFo) etablert.
  • Canada har gjort det med å etablere Nunavut som eget territorium. Nylig underskrev de avtalen med Nunavut-regjeringen.

Samme prosess har skjedd i Yukon og Nordvestterritoriene i Canada.

Bestemme over egne ressurser

Statsminister Trudeau og Nunavuts statsminister Pauloosie Jamesie Akeeagok signerte avtalen under en seremoni i Iqaluit 18. januar.

Avtalen gjelder offisielt fra 1. april. Partene har frist til april 2027 på å få alt på plass.

Pauloosie Jamesie Akeeagok, P.J. Akeeagok

FORVALTER EGNE RESSURSER: Nunavuts statsminister Pauloosie Jamesie Akeeagok og den lokale regjeringen får bestemme mer hvordan de store ressursene i regionen skal forvaltes.

Foto: Pressebilde / Government Nunavut

Avtalen innebærer at lokalregjeringen i Nunavut vil ha siste ordet over en lang rekke avgjørelser, som til nå er blitt tatt sentralt.

Det inkluderer beslutninger om forvaltning av land- og vann, arbeidsplasser og utvikling av mineraler, olje og gass.

Folket i Nunavut har ventet på dette lenge. Opprettelsen av Nunavut var en del av et landkravoppgjør etter mer enn et tiår med forhandlinger.

– Det er på høy tid. Det er et vendepunkt for folket i Nunavut, uttalte Paul Quassa. Han er tidligere lokal statsminister i Nunavut og landkravsforhandler.

Finnmarkseiendommen forvalter på sin side vedteiger, elgjakt og småviltjakt. De tar også hånd om festeavtaler til eiendommer og salg av hyttetomter.

– Den norske stat har mindre tillit til sitt urfolk enn det den kanadiske staten har til sitt urfolk, mener Somby.

I 2015 skrev NRK om den sosiale situasjonen i Nunavut. Den ble betegnet som så alvorlig at den sammenlignes med situasjonen i den tredje verden.

Les også Sju av ti får ikke nok mat

Celebrating of the seal - i Nunavut feirer de årlig selens betydning for inuittenes kultur.

Optimisme og boligmangel

25 år med hjemmestyre i Nunavut har ført til optimisme i territoriet, skriver City News Toronto.

Nunavuts befolkning, rundt 85 prosent inuitter, har økt jevnt. Folketallet er nå mer enn 40.000, fra færre enn 30.000 i 1999.

Fire gruver gir betydelig sysselsetting. I nyere tid er det gruvedrift etter diamanter, gull, kobber, nikkel, bly og sink.

Nunavut feirer 25 år

FEIRING: Pauloosie Jamesie Akeeagok (i rødt) og hans kolleger markerte 25 års jubileet med en stor kake pyntet med Nunavuts flagg.

Foto: Pressebilde / Government Nunavut

I 2010 hadde NRK oppslag om stor barnedødelighet blant inuittene i Canada. Røyk, rus, overbefolkning og fattigdom knyttes til høy barnedødelighetsrate.

Boliger til befolkningen er Akeeagok sin største bekymring.

– Mange bor i overfylte boliger. Det bekymrer meg, sier Akeeagok.

Akeeagok har tidligere bedt regjeringen i Ottawa om 250 millioner dollar for å hjelpe territoriet med å bygge flere boliger for å møte boligmangelen.

Les også Inuittbarn med tom mage til skolen

Nunavuts hovedstad Iqaluit.

Korte nyheter