Hopp til innhold

I hele sitt liv har han kjempet for retten til å leve i reindrifta – Nå tvinges han til å slutte

Staten krever at han følger loven eller slakter sine rein, men Peder Sokki nekter å gi seg.

Peder Sokki

KRAV OM LOVLIG DRIFT: Staten med Troms og Finnmarks fylkesmannens reindriftsavdeling i spissen krever at Peder Sokki (51) følger reindriftsloven.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Siidaandelen «XY56» skulle bli hans lykkelodd i livet, slik som alle lottomillionærers vinnerkupong, men Peder Sokkis lodd er blitt annullert.

Først ga staten han retten til å være selvstendig næringsdrivende i reindriften, men ombestemte seg og tok denne retten tilbake.

Nå kan Sokki bli den første i nyere tid som må stå og se på når staten tvangsslakter hans livsgrunnlag.

For Sokki har reindriften vært hele livet.

– Jeg vil heller ikke kalle dette for jobb, men mer som livet jeg lever.

Det var Ávvir (ekstern lenke) som først omtalte saken.

Livet ble snudd opp ned

Siden han var liten har Sokki fulgt reinflokken sammen med hans familie, og levd nomadelivet.

– Vi overnattet mye i lavvo og levde tett sammen med reinflokken, sier han.

Peder Sokki med rein

MÅTTE TA ANSVAR: Peder Sokki fra Kautokeino i Troms og Finnmark fylke, måtte i en ung alder overta ansvar for familiens reindrift sammen med broren.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Men plutselig en dag ble hverdagen hans snudd opp ned.

Faren til Sokki ble lam etter en bilulykke i 1979, og noen år senere sluttet onkelen og avviklet sin siidaandel.

Nesten over natten gikk ansvaret over til Sokki og hans eldre bror, Mikkel. Broren fikk siidaandelen til faren XY54, mens Sokki måtte slite lenge før han fikk sin egen siidaandel, XY56.

Siidaandel betyr kort sagt retten til å motta blant annet slaktetilskudd og rovdyrerstatning. Den er viktig for at reineier kan klare seg selvstendig i reindrifta, særlig økonomisk.

I 1998 søkte Sokki om å få overført onkelens siidandel til han, men myndighetene godtok ikke det, fordi den var avviklet.

Omsider i 2015 fikk han en ny siidaandel med navnet XY56, men året etter tok staten det fra ham igjen.

– Da staten ikke overførte onkelens siidaandel til meg, men etablerte en ny siidaandel, så ble distriktet en part i saken. Etter at de andre siidaandelshavere klagde, så bestemte staten seg for å annullere den igjen, sier han.

NRK har prøvd å komme i kontakt med Orda-distriktets leder uten å lykkes.

Tapte i rettssystemet

Sokki har prøvd å få lovlig siidaandel gjennom det norske rettssystemet, men tapte både i tingretten, lagmannsretten og Frostating lagmannsrett. Den stående dommen fra lagmannsretten i 2018 slår fast at han ikke har noe rett til siidaandel.

Hans familie kan dokumentere en sammenhengende reindrift siden 1843. Derfor argumenterte han for domstolene at de har etablert en alders tids bruk -rett til å få siidaandel.

Men lagmannsrettens dom viser at det er ingen automatikk i dette i reindriftsloven, og henviser til Sameretts avhandling av Susann Funderud Skogvangs fra 2017.

Det har lenge vært slik at det ikke har vært plass til alle som har ønsket å drive med reindrift.

Arealet i forhold til antall rein setter nemlig begrensninger på hvor mange som kan livnære seg i næringen i de ulike stedene i Norge.

Ifølge Sokki har Orda-distriktet i dag nærmere 6000 rein. Staten har derimot bestemt at det høyeste reintallet for distriktets areal er 3750 rein.

Føler du at det er plassmangel for dine rein i deres distrikt?

– Nei jeg føler ikke det. Mine rein har alltid vært der og de er fremdeles der. At de er der fører ikke til noe trengsel, svarer han.

Tvinges til slakting eller salg

12. november i år mottar Sokki et brev fra staten via fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Kravet er enkelt.

Siden han ikke har en egen siidaandel, må han overføre sine rein til en annen siidaandel i Orda-distriktet. Hvis dette ikke skjer, så må han enten gi bort, selge eller slakte reinsdyrene.

«Det er et vilkår for å eie rein at reinen inngår i en siidaandel, som blir drevet av en ansvarlig leder etter reglene.», står det i brevet.

Staten krever at Sokki ordner opp og gjør driften hans lovlig innen 31. desember.

For Sokki er det ingen av statens alternativer som er noe han kunne ha valgt. Han mener bastant at han har krav på en egen siidaandel, og nekter å følge statens krav.

– Jeg syns det er veldig rart at staten kan komme å ta fra meg min eiendom under tvang.

Dersom han ikke følger statens krav, så risikerer han 1000 kr i bot hver dag som går etter fristen.

– Driver ulovlig reindrift

Troms og Finnmark fylkesmannens reindriftsdirektør, Sunna Pentha, understreker at Sokki ikke følger reindriftsloven slik som situasjonen er i dag.

Sunna Marie Pentha

RETT OPP ULOVLIG DRIFT: Troms og Finnmark fylkesmannens reindriftsdirektør, Sunna Pentha, ber Peder Sokki om å følge loven.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Vi har bedt Sokki om å rette opp driften slik at den blir lovlig, sier direktøren.

Fylkesmannen legger opp til å bøtelegge ham, dersom han ikke har ordnet opp i ulovlighetene.

– Vi kommer til å bøtelegge han helt frem til han kan vise at driften hans er lovlig, sier hun.

Kan Peder bli den første i nyere tid hvor dere faktisk tvangsslakter hans rein?

– Det er ikke slik at vi bare kan tvangsslakte hans rein, fordi han kan klage på vedtaket og reise sak i rettssystemet, svarer direktøren.

Klagde på vedtaket

Sokki har sendt inn en klage på fylkesmannens vedtak.

Jeg ber om at pålegget trekkes tilbake, og utsettes til et endelig utfall er kommet på de løsningene jeg jobber med. Skriver han i klagen.

Sokki har prøvd å finne flere alternative løsninger, slik at han kan fortsette innen reindrift.

– Jeg har søkt om å flytte reinene til andre steder i Finnmark, Troms og Nordland, men har ikke lykkes med det.

I tillegg har han prøvd å få samtlige siidaandelshavere i Orda til å samtykke at han får etablere en egen siidaandel, slik som reindriftsloven krever.

– Jeg har fått flertallet på min side, men jeg har ikke lykkes ennå å få alle til å underskrive, sier han.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat