Hopp til innhold

Ja til gruvedrift kan bety døden for Elin Kristinas rein

Elin Kristina Oskal (24) frykter at staten vil la Elkem rasere beiteområdene deres med en gruve på Nasafjell i Nordland.

Elin Kristina Oskal

VENTER: Om noen dager vil Næringsdepartementet avgjøre om Elin Kristina Oskal må dele Nasafjellet med et gruveselskap.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Jeg er så lei av at reindrifta aldri får være i fred. Det er ikke bare gruvedrift som gjør livet vanskelig for oss, det er så mye mer. Å få beholde beiteland er vanskelig over hele Sápmi, sier Oskal.

Hun og familien driver med reindrift i Saltfjellet reinbeitedistrikt i Nordland. Nå er både hennes og de andre reineiernes framtid truet her.

24-åringen som også er artist, hadde en av hovedrollene i den samiske versjonen av Disney-animasjonen «Frozen 2» .

Midt i deres beiteområder på Nasafjell vil det delvis kinesisk eide Elkem konsernet ha gruvedrift.

Om noen dager legger Næringsdepartementet fram et utkast til vedtak. Dette avgjør om selskapet får tilgang til fjellet.

Her finnes nemlig et av verdens reneste kvartsforekomster.

Verksdirektør Ove Sørdahl ved Elkem Salten håper på utvinning i minst 25 år.

Verksdirektør ved Elkem Salten, Ove Sørdahl

VIL TILPASSE DRIFTEN: Verksdirektør i Elkem Ove Sørdahl vil ha dialog med reindrifta slik at de kan begrense de negative konsekvensene for reindrifta.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Kvarts er en viktig råvare i vår produksjon av silisiumbaserte produkter, som videre er essensielle komponenter i blant annet elektronikk og i utstyr for produksjon av fornybar energi, sier han.

Må redusere reintallet

En gruve på Nasafjellet kan bety slutten for noen av reineierne i området.

Det vil ikke lenger være plass til like mye rein i området som det er i dag, frykter Per Thomas Kuhmunen som er leder i reinbeitedistriktet.

– Konsekvensutredningen viser at da er det noen som må slutte med rein, da blir det for mye folk her og for mye rein, sier han.

På og rundt Nasafjell er det ikke bare norske reineiere som holder til. Hit kommer også flere svenske reindriftsdistrikt (samebyer) om våren. Etter kalvingen om våren er det om lag 40 000 dyr der.

Sara Ajnnak i Svaipa sameby er redd at myndighetene vil ta større hensyn til gruvedrifta enn til reindrifta.

– Vi føler at prosessen fram til nå ikke har vært bra. Reindrifta har kommet i andre rekke helt ifra starten av, sier hun.

Sara Ajnnak på Nasafjell

VIKTIG OMRÅDE: Nasafjellet er et viktig område også for flere svenske samebyer. Sara Ajnnak i Svaipa sameby mener at det ikke er plass til både reindrift og gruvedrift her.

Foto: Privat

– Vi må leve med konsekvensene for alltid

Elkem mener det er plass til både gruvedrift og reindrift.

– Vi mener det vil være gode muligheter for sameksistens og at vi gjennom dialog kan finne løsninger som begrenser utfordringene for reinnæringen. Vi ønsker å tilpasse driften for å begrense konsekvensene for reineierne og vil også se på avbøtende tiltak, sier Sørdahl.

Dette mener reineierne er helt feil og umulig i praksis.

– Det finnes ikke noe forståelse for våre liv når Elkem sier det er mulig med både gruvedrift og reindrift på Nasa. Det viser at de ikke forstår. Hvordan kan de konkludere slik? De overkjører oss fullstendig, sier Elin Kristina Oskal.

Hun frykter departementet legger feil fakta til grunn når de skal fatte vedtak.

– For all fremtid er det vi som må leve med konsekvensene, det er vi som sitter igjen med dette. Jorda vil bli ødelagt. Det vil ha konsekvenser for flere generasjoner, sier Oskal.

Både hun og de andre reineieren håper at myndighetene vil høre på dem når beslutningen nå skal tas.

Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet Reinbeitedistrikt foran en kasse fôr til en av hans mange reinflokker. De står på nesten to meter snø på kommunegrensa Gildeskål-Bodø.

MÅ STOPPE: Leder i Saltfjellet reinbeitedistrikt Per Thomas Kuhmunen forventer at staten tar ansvar og stopper gruveplanene på Nasafjellet.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Vi forventer at de nå har sett alle negative konsekvenser som er utredet, at de nå har den kunnskapen som de trenger og de nå stopper dette, sier Per Thomas Kuhumuen.

Elkem ønsker ikke å spekulere i utfallet. Likevel sier Sørdahl:

– Vi håper at departementet ser verdien av å foredle kvartsen i området, noe som vil kunne bidra til å sikre norsk verdiskapning, eksportinntekter og arbeidsplasser. Elkems virksomhet er en del av den norske prosessindustrien, som står for nærmere 20 prosent av landets eksportverdier, sier han.

Korte nyheter

  • Loahpahit friddja dálkkodanválljenmuni

    Eanetlohku Stuorradikkis: Bargiidbellodat, Guovddášbellodat, Sosialisttalaš gurutbellodat ja Rukses bellodat dohkkehedje duorastaga ráđđehusa loahpaheami dan friddja dálkkodanválljenmuni.

    Friddja dálkkodanválljenmunni mearkkaša ahte pasieanttain lea vejolašvuohta mearridit gos sii háliidit oažžut dálkkodeami, sihke almmolaš buohcceviesuin ja priváhta klinihkain. Ortnet ásahuvvui 2015s, muhto dálá ráđđehus oaivvilda ortnet ii leat dagahan olbmuide unnit vuordináiggi, ii ge leat dagahan dearvvašvuođabálvalusa buorebun.

    .Stuorradikke gažadandiimmus gaskavahkko celkkii dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol (BG) ahte loahpaheapmi lea plánejuvvon guovtti jagi badjel, ja ahte nuppástuhttinortnet boahtá bisttit 12 mánu. (NTB)

  • Dušše sámegielfágaid dorjot

    Sámediggi addá doarjaga dušše oahpponeavvuide sámegielfágaide ja sierra sámi fágaide joatkkaoahpahusas. Nu mearridii Sámediggi otne dievasčoahkkimis go gieđahalle oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána.

    -Sámediggi bággejuvvo dušše vuoruhit oahpponeavvuid fágaide Sámedikkis lea váldi meannudit oahppoplánaid, lohká sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Duogáš dasa lea go stádabušeahtas lea evttohuvvon unnidit juolludeami sámegielat oahpponeavvuide 9 millijovnna ruvnnuin.

    Dássážii lea Sámediggi dorjon oahpponeavvobuvttadeami sámegillii fágain nugo servodatfága, luonddufága, musihkka, matematihkka.

    Dán jagi lea Sámediggi juolludan badjel 30 millijuvnna kruvnno oahpponeavvo ráhkadeapmái. Badjel 12 millijuvnna kr das leat juolluduvvon oahpponeavvuide masa sámedikkis ii leatoahppoplána ovddasvástádus.

    Samisk lærebok
    Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
  • Kun samiskfagene vil få læremiddelstøtte

    Sametinget vil kun gi tilskudd til læremiddelproduksjon innen samiskfagene og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring. Det besluttet sametinget i dag i saken om handlingplan for læremiddelutvikling.

    - Sametinget er tvunget til å kun prioritere læremidler til fagene Sametinget har myndighet til å fastsette læreplaner for, sa sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Bakgrunnen for prioriteringen er reduksjon av bevilgninger fra statsbudsjettet for 2023, der regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til samiske læremidler med 9 millioner kroner.

    Hittil har Sametinget også bevilget støtte til læremidler på samisk i blant annet samfunnsfag, matematikk, naturfag og musikk.

    I år har Sametinget bevilget 30 millioner kr til læremidler, hvorav 12 millioner kr har gått til læremidler innen fag sametinget ikke har myndighet til å fastsette læreplaner for.

    Samiske læremidler, stensiler
    Foto: Johan Ante Utsi / NRK