Hopp til innhold

På tur til Nord-Dakota: – Standing Rock-folket trenger all støtte de kan få

Artist Sara Marielle Gaup Beaska er på tur til Nord-Dakota i USA sammen med sin søster Inger Biret Kvernmo Gaup for å støtte Standing Rock Sioux-folket i kampen mot oljerørledning. Artist Sofia Jannok reiser også dit.

Inger Biret Kvernmo Gaup og Sara Marielle Gaup Beaska

Inger Biret Kvernmo Gaup og Sara Marielle Gaup Beaska er nå i New York, før de reiser videre til Nord-Dakota.

Foto: Privat

Sara Marielle Gaup Beaska, kjent som joiker og artist i gruppa Arvvas, og Inger Biret Kvernmo Gaup er nå i New York, hvor de har konsert 23. september. Etter det reiser de til Nord-Dakota.

– Jeg har siden jeg har hørt om saken i Nord-Dakota hatt et ønske om å reise dit for å støtte våre urfolks søstre og brødre i kampen om å verne om vannet deres, sier Sara Marielle Gaup Beaska.

Den planlagte oljerørledningen i USA skal krysse fire stater, fra Nord-Dakota til Illinois. Den vil krysse Missourielven, som er Standing Rock Sioux-folkets eneste drikkevannskilde og de frykter at en oljelekkasje vil forurense elven og drikkevannet. De mener også at oljerørledningen vil ødelegge hellige og kulturelle steder.

– Trenger all støtte de kan få

Det er blitt den største urfolksprotesten i historien i USA. Hele 280 stammer har samlet seg for å støtte og demonstrere mot oljerørledningen, og i leiren er ca. 8000 mennesker samlet.

– Det er gledelig å se at det har blitt større og større, og jeg synes det er viktig at også vi drar dit for å støtte. Det er en sak som er gjenkjennelig for alle urfolk, hvor utenforstående tar over våre land og forurenser, samtidig som vi ikke har så mye vi skulle sagt. Sioux-folket trenger all støtte de kan få. Jo mer støtte de får, jo større makt og oppmerksomhet får de. Da kan ikke staten gjøre som de vil.

Hun tror at det er mye makt i at urfolk støtter hverandre.

– Jeg tror at hvis vi alltid støtter urfolkssøstre og -brødre i andre land, så vil de også støtte oss. Jeg håper at det fører til vi får flere rettigheter, sier Gaup Beaska.

Profetier

I 1890 siden var det en chief som kom med et profeti. Black Elk sa da at om syv generasjoner vil urfolksstammene gå sammen for å redde jorden. I tillegg har en legende spådd at en svart slange vil true jorda.

For mange av demonstrantene er oljerørledningen den svarte slangen, og de er den syvende generasjonen som skal redde jorden.

Også Sara Marielle Gaup Beaska har hørt om profetien og legenden, og forteller om medicine wheel, en konstruksjon med mye symbolikk som urfolk i Amerika har brukt. Det har fire farger; hvit, rød, svart og gult.

– For noen år siden var det en som sa at nå er det forståelig hvorfor medicine-wheel har fire farger; hvit, rød, svart og gult. Symbolikken er at en dag skal alle med disse hudfargene samles og jobbe sammen. Når de hørte at samene også er et urfolk selv om de er hvite, så konstaterte de at det hvite i medicine wheel representerer samene.

Store forventninger

Sara Marielle Gaup Beaska har store forventninger til turen.

– Det er nesten 300 urfolksstammer som er samlet der, og i tillegg til USA er det kommet urfolk også fra blant annet Alaska, Canada, Amazonas og Brasil. Dette er en veldig spesiell hendelse, noe som ikke har skjedd før, og jeg har store forventninger til å komme dit, sette opp lavvo og joike. Det blir spennende å se hvordan de ulike folkene viser sin støtte, og også få høre mer om hvilke erfaringer de har. Jeg tror vi har mye å lære også av dem.

Hun har fått med seg mange støtteerklæringer fra Sápmi som skal overleveres til Standing Rock Sioux-folket.

– Mange har takket oss for at vi drar, og mange har sagt at de også hadde hatt lyst til å dra. Det har vist seg at veldig mange følger med på hva som skjer i denne saken. Jeg skulle ønske at også norske og samiske medier hadde dekket protesten bedre og sendt journalister dit.

Sofia Jannok

Artist Sofia Jannok

Foto: Preassagovva

Sofia Jannok reiser også

Artisten Sofia Jannok er også på tur til Nord-Dakota i disse dager. Jannok sier at deres kamp i Nord-Dakota også er hennes kamp.

– Dette berører urfolk, altså berører det oss. Vi kjenner igjen dette i Sápmi fordi akkurat samme skjer her, sier hun til SR Sameradion og SVT Sápmi .

Med seg tar hun lavvo, det samiske flagget og gaver til urfolket der. I tillegg tar hun med seg rent vann, av respekt og som en symbolsk gave.

Jannok tror at den eneste måten å kjempe mot store foretak som vil tjene mest mulig er å gå sammen og vise at dette er noe større enn bare Standing Rock Sioux-folkets overlevelse.

– Dette berører oss alle, det kunne like gjerne vært meg, sier Jannok.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK