Hopp til innhold

Opptakskrøll førte til at Aleksandra mistet all undervisning i halvannen måned

Samiskstudenten Aleksandra Artieva har ikke fått noen undervisning i august og september. Samisk høgskole beklager.

Aleksandra Artieva

Aleksandra Artieva (44) fotografert utenfor Etnisk samisk kultursenter i hjembygda Lovozero.

Foto: Privat

Undervisningen ved Samisk høgskole i Kautokeino startet opp allerede for snart to måneder siden.

Hjemme i Lovozero i Russland sitter fortsatt Aleksandra Artieva. Hun har ventet på visum for å kunne reise til Norge for å studere samisk.

– Det ble mye krøll med opptaket til bachelorstudiet i samisk. Samisk høgskoles langdryge behandling av saken har ført til at jeg måtte vente lenger på å kunne søke visum. Det er trist, sier Artieva.

Artieva har i tillegg av familiære årsaker valgt å bli enda litt lenger i hjembygda si.

Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina

HAR SATSET ALT: Det betyr mye for Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina å få studere samisk. – Vi er jo samer selv, forklarer de.

Foto: Privat

Denne uka kom svaret på visumsøknaden. I neste uke kan hun endelig reise til Kautokeino for å studere.

– Vil kunne gå opp til eksamen

Aleksandra Artieva og studievenninna Arina Shaborshina har siden i fjor høst studert nordsamisk semesteremne.

I juli avslo Samisk høgskole søknadene deres om opptak til bachelorstudium i samisk. Begrunnelsen var at de ikke har dokumentert at de kan engelsk.

– Artieva vil kunne ta eksamen som alle andre til tross for høstens fravær. Samisk høgskole har ellers ikke noe annet å tilføye til saken enn det vi har uttalt tidligere. Det skriver høgskoledirektør Anne-Marie Gaino i en e-post til NRK.

Arina Shaborshina, Anne-Marie Gaino, Aleksandra Artieva

HOLDT MØTE: 8. juli møttes Arina Shaborshina, direktør Anne-Marie Gaino og Aleksandra Artieva for å finne en løsning på situasjonen.

Foto: Privat

19. august gikk Samisk høgskole ut med saken med de to russisksamiske studentenes samiskstudier var løst.

– På høgskolens vegne er jeg glad for at vi klarte å finne en løsning, skrev Gaino i en pressemelding.

Samtidig beklaget hun for at informasjonen har vært manglende.

– Jeg beklager at dårlig veiledning om opptakskravene har ført til at studentene har havnet i en usikker situasjon, uttalte Gaino.

– Gav feil råd

Gaino innrømmer i pressemeldingen at behandlingen av klagen til Artieva og Shaborshina tok lengre tid fordi Samisk høgskole gav de to studentene feil råd.

– Vi anmodet studentene om å søke om unntak fra opptaksreglenes krav om engelskkompetanse. Senere søkte de om opptak på grunnlag av realkompetanse. Dette ble godkjent av det lokale opptaktsutvalget, forklarer Gaino.

Lovozero - Lujávri

BYEN PÅ TUNDRAEN: Dette er hjemstedet til Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Dette skriver Gaino i sin pressemelding:

«Det ble gjort feil fra Samisk høgskole sin side, som anbefalte studentene om å søke om dispensasjon fra gjeldende forskrift om opptak. Dette kunne ikke gis da de ikke oppfylte de kravene som ville gitt mulighet for dispensasjon fra opptakskravene. Høgskolens opprinnelige vedtak om realkompetansevurderingen ble også gjort med feiltolkning av lovverket.»

Arina Shaborshina

Arina Shaborshina sier at det ikke er lett for en russisk same å studere i Norge. – Som russisk student må jeg alltid jobbe dobbelt så hardt som andre. Hele tiden må jeg ordne forskjellige dokumenter både til studiene og for å kunne jobbe for å ha råd til studiene, forklarer Shaborshina.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Heldigvis har vi en russisk venninne her i Kautokeino, som kjenner til det norske skolesystemet. Hun har hjulpet oss med å finne riktige opplysninger underveis. Uten hennes hjelp og støtte hadde det vært bortimot umulig å klare seg her, sier Arina Shaborshina.

Vil fjerne engelskkravet

NSRs sametingsrepresentant Maren Benedicte Nystad Storslett mener at det må bli lettere for samiske studenter fra russisk side å starte på studier ved Samisk høgskole.

I dag er det krav om formell engelsk kompetanse for å kunne studere i Norge.

Maren Benedicte Nystad Storslett

Sametingsrepresentant Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) vil stryke engelskkravet for å studere samisk ved Samisk høgskole.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette kravet gjelder også om du skal studere samisk eller studere ved Samisk høgskole, hvor arbeids- og undervisningsspråket er samisk. Dette kan være utfordrende spesielt for de studentene som ikke har tatt videregående opplæring i Norge, påpeker Storslett.

Korte nyheter

  • Ii ollen jurddašit go gárttai muohtauđđasii

    Lei Nils Kristian Brynjulfsen gii sotnabeaivve maŋŋelgaskabeaivvi gárttai uđđasii, davábeale Sieidditunealla, Porsáŋggus gielddas. Brynjulfsen ja su eamit vujii muohtauđđasii go bođiiga olggos tuneallas. Su eamit čohkkedii biilavuoddjisadjái, ja Nils Kristian galggai čorget muohttaga biilla birra go uđas fierai. Ja nu geavai de Nils Kristian uđđasii. Eamit Mildrid nagodii fárrolaga muohtačorgenbiilavuddjiin roggat olggos Nils Kristiana uđđasis, ja son ii roasmmehuvvan.

  • Váruha rámbuvrraid lasihit hattiid

    Eanadoalloministtar Sandra Broch váruha rámbuvrraid lasihit hattiid eanet go maid lea dárbu. Rámbuvrrat ja buvttadeaddjit leat dieđihan ahte hattit lassánit hirbmosit guovvamánu 1. beaivvi rájes. Ággan dasa lea go olggosgolut lassánit, nu čállá VG. Borch dadjá ahte son ii ávžžut olbmuid mannat rámbuvrii gávppašit badjel meare jus ii leat plána. Dat dagaha eambbo borramušbálkesteami ja ahte olbmot ostet eambbo go maid dárbbašit.

    Hyller i en dagligvarebutikk
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Norggas bálkestit 270.000 láibbi

    Juohke beaivvi bálkestit Norggas 270.000 láibbi. Rámbuvrrat bálkestit badjel 100.000 láibbi juohke beaivvi, ja Norgga ruovttuin bálkestit ges 17.000 láibbi. Nu čájehit Norsus, Norgga guoddevašvuođadutkan instituhta logut. Norggas bálkestit 200 láibbi juohke minuhtas, nu dadjá Too good to go Norge beaivválaš jođiheaddji Johan Ingemarsson Nationen neahttasiidui. Mattvett ja Norsus dieđuid mielde bálkestit jahkásaččat norgalaččat gaskamearálaččat 43 kilo biepmu maid sáhtášii borrat.

    Fine brød og grove brød
    Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen