Hopp til innhold

Rigide regler hindrer Aleksandra og Arina i å fortsette med drømmestudiene

Aleksandra Artieva (44) og Arina Shaborshina (27) har jobbet hardt for å kunne studere hjertespråket sitt, samisk. Stivbeinte norske regler kan hindre dem i å fortsette.

Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina

HAR SATSET ALT: Det betyr mye for Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina å få studere samisk. – Vi er jo samer selv, forklarer de.

Foto: Privat

Jeg har måttet ofre mye for å komme hit og kunne studere samisk språk på et høyere nivå, sier Aleksandra Artieva til NRK.

Hun kom til Kautokeino høsten 2021. Hjemme i Lovozero i Russland venter samboer og to barn (9 og 11 år) på at mamma skal bli ferdig utdannet.

Aleksandra Artieva

GOD UTDANNING: Aleksandra Artieva har utdanning som psykolog og spesialpedagog fra et universitet i Russland.

Foto: Privat

Jeg har jobbet hardt og spart lenge for å ha råd til å betale visum og andre utgifter i forbindelse med studiene. Hvis jeg må returnere til Russland, må jeg spare på nytt. Det blir slitsomt, forklarer Artieva.

Hun legger til at med tanke på dagens politiske situasjon er det ikke sikkert at det i det hele tatt blir mulig å komme tilbake til Kautokeino.

– Manglende informasjon

Shaborshina og Artieva har siden i fjor høst studert nordsamisk semesteremne.

I vår søkte de om å komme inn på et bachelorstudium i samisk.

I juli avslo Samisk høgskole søknadene deres. Begrunnelsen var at de ikke har dokumentert at de kan engelsk.

– Det første jeg gjorde da jeg kom hit som student i fjor høst, var å informere utdanningsavdelingen ved høgskolen om at jeg har planer om å studere videre, opplyser Shaborshina.

Arina Shaborshina

GOD UTDANNING: Arina Shaborshina har høyere pedagogisk utdanning fra et universitet i Russland.

Foto: Privat

Deretter spurte hun om hva som trenges for å kunne studere videre.

Da sa de at ett års studium i samisk språk ville være tilstrekkelig for å begynne på bachelorstudiet. Det var kun det og ingen andre krav. Først nå fikk jeg vite om engelskkravet, forklarer Shaborshina.

Direktør Anne-Marie Gaino beklager at de to studentene ikke har fått de opplysningene de har krav på tidsnok.

– Vi må bare bli flinkere til å informere studentene våre, understreker Gaino.

Formelt møte med direktøren

Fredag hadde Artieva og Shaborshina møte med direktør Gaino med tanke på å avklare situasjonen og finne mulige løsninger.

Arina Shaborshina, Anne-Marie Gaino, Aleksandra Artieva

SNAKKET SAMMEN: Arina Shaborshina (tv.), Anne-Marie Gaino (t.h.) og direktør Anne-Marie Gaino (i midten).

Foto: Privat

Møtet opplevde jeg som en formalitet. De gjenga generelle normer og regler, som gjelder for opptak til høyere utdanning i Norge. De sa at disse var ufravikelige. De sa at Samisk høgskole må følge samme regler som alle høgskoler i landet, forteller Artieva.

På møtet anmodet direktør Gaino de to studentene om å levere en formell klage på avslaget om studieplass.

– Da kan vi undersøke med kunnskapsdepartementet om å avvike fra engelskkravet siden det er snakk om å lære samisk på samisk, sier Gaino.

– Mister et helt år

Målet til Shaborshina og Artieva er å løse problemet slik at de kan begynne å studere til høsten.

Får vi avslag nå, mister vi et helt år. Vi må også returnere til Russland. Det vil skape store utfordringer for oss, opplyser Artieva.

Lovozero - Lujávri

BYEN PÅ TUNDRAEN: Hvis Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina ikke kommer inn på bahchelorstudiet, så må de reise tilbake til Lovozero for å lære seg engelsk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Utfordringene er både av faglig og praktisk art.

Blir vi borte i et år, glemmer vi også mye av språket. I Kautokeino bruker vi samisk daglig. Det har vi ikke mulighet til i Russland. Da blir det mye vanskeligere å studere på samisk etter et års opphold, understreker Artieva.

Artieva ser for seg disse løsningene:

Jeg tenker at vi burde be om bistand hos Sametinget. Vår sak kunne skape presedens og gi grunnlag til endringer for bedre tilrettelegging. Det kunne for eksempel vært unntak fra kravet om engelsk språk. Eller at høgskolen kunne arrangere grunnkurs i engelsk språk med eksamen.

Korte nyheter

  • Ii oaččo báhčit guovžža mii sávzzaid lea goddán

    Robert Severin Pedersen lea ohcan goddon sávzzaid máŋga vahkku. Sus lea sávzadoallu Leavnnjas.

    – Lea heahti ahte ferten bere geahčat suorbmaid čađa go guovža goddá sávzzaid. Dán dili in sáva geasage, muitala son.

    Severin Pedersen muitala ahte lea gávdnan 14 goddon sávzza.

    Son lea ohccan báhčinlobi, muhto stáhtahalddašeaddji ii ahte, go ii galgga leat hoahpolaš dilli.

    Dálkkádat- ja birasdepartementa ii leat vástidan NRK:ii dán áššis.

    Loga ášši dárogillii:

  • Váldon gitta guokte olbmo vejolaš veagalváldima maŋŋá

    Ođasmahtton 13.24: Politiijat leat váldán gitta nuppi olbmo. Nu dieđihit twitteris.

    Politiijat Áltás dieđihit twitteris ahte leat váldán gitta vuolleahkásaš olbmo maŋŋá go ožžo dieđu veagalváldima birra.

    Politiijat ožžo dieđu dáhpáhusas sullii beal ovtta áigge sotnabeai ija.

    – Mii leat dál bargamin gávdnat nuppi vejolaš vearredahkki, muitalit politiijat twitteris.

  • Elle Maija videre i Stjernekamp

    Med sin unike operasang, der storparten av sangen består av mjauing, rasket Elle Maija Klefstad Bær med seg nok stemmer til å gå videre til neste runde av Stjernekamp.

    Mia Gundersen trakk det korteste strået, og får ikke fortsette i sangkonkurransen.

    Stjernekamp 2023, Elle Maija Klefstad Bær
    Foto: NRK