Hopp til innhold

Rigide regler hindrer Aleksandra og Arina i å fortsette med drømmestudiene

Aleksandra Artieva (44) og Arina Shaborshina (27) har jobbet hardt for å kunne studere hjertespråket sitt, samisk. Stivbeinte norske regler kan hindre dem i å fortsette.

Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina

HAR SATSET ALT: Det betyr mye for Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina å få studere samisk. – Vi er jo samer selv, forklarer de.

Foto: Privat

Jeg har måttet ofre mye for å komme hit og kunne studere samisk språk på et høyere nivå, sier Aleksandra Artieva til NRK.

Hun kom til Kautokeino høsten 2021. Hjemme i Lovozero i Russland venter samboer og to barn (9 og 11 år) på at mamma skal bli ferdig utdannet.

Aleksandra Artieva

GOD UTDANNING: Aleksandra Artieva har utdanning som psykolog og spesialpedagog fra et universitet i Russland.

Foto: Privat

Jeg har jobbet hardt og spart lenge for å ha råd til å betale visum og andre utgifter i forbindelse med studiene. Hvis jeg må returnere til Russland, må jeg spare på nytt. Det blir slitsomt, forklarer Artieva.

Hun legger til at med tanke på dagens politiske situasjon er det ikke sikkert at det i det hele tatt blir mulig å komme tilbake til Kautokeino.

– Manglende informasjon

Shaborshina og Artieva har siden i fjor høst studert nordsamisk semesteremne.

I vår søkte de om å komme inn på et bachelorstudium i samisk.

I juli avslo Samisk høgskole søknadene deres. Begrunnelsen var at de ikke har dokumentert at de kan engelsk.

– Det første jeg gjorde da jeg kom hit som student i fjor høst, var å informere utdanningsavdelingen ved høgskolen om at jeg har planer om å studere videre, opplyser Shaborshina.

Arina Shaborshina

GOD UTDANNING: Arina Shaborshina har høyere pedagogisk utdanning fra et universitet i Russland.

Foto: Privat

Deretter spurte hun om hva som trenges for å kunne studere videre.

Da sa de at ett års studium i samisk språk ville være tilstrekkelig for å begynne på bachelorstudiet. Det var kun det og ingen andre krav. Først nå fikk jeg vite om engelskkravet, forklarer Shaborshina.

Direktør Anne-Marie Gaino beklager at de to studentene ikke har fått de opplysningene de har krav på tidsnok.

– Vi må bare bli flinkere til å informere studentene våre, understreker Gaino.

Formelt møte med direktøren

Fredag hadde Artieva og Shaborshina møte med direktør Gaino med tanke på å avklare situasjonen og finne mulige løsninger.

Arina Shaborshina, Anne-Marie Gaino, Aleksandra Artieva

SNAKKET SAMMEN: Arina Shaborshina (tv.), Anne-Marie Gaino (t.h.) og direktør Anne-Marie Gaino (i midten).

Foto: Privat

Møtet opplevde jeg som en formalitet. De gjenga generelle normer og regler, som gjelder for opptak til høyere utdanning i Norge. De sa at disse var ufravikelige. De sa at Samisk høgskole må følge samme regler som alle høgskoler i landet, forteller Artieva.

På møtet anmodet direktør Gaino de to studentene om å levere en formell klage på avslaget om studieplass.

– Da kan vi undersøke med kunnskapsdepartementet om å avvike fra engelskkravet siden det er snakk om å lære samisk på samisk, sier Gaino.

– Mister et helt år

Målet til Shaborshina og Artieva er å løse problemet slik at de kan begynne å studere til høsten.

Får vi avslag nå, mister vi et helt år. Vi må også returnere til Russland. Det vil skape store utfordringer for oss, opplyser Artieva.

Lovozero - Lujávri

BYEN PÅ TUNDRAEN: Hvis Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina ikke kommer inn på bahchelorstudiet, så må de reise tilbake til Lovozero for å lære seg engelsk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Utfordringene er både av faglig og praktisk art.

Blir vi borte i et år, glemmer vi også mye av språket. I Kautokeino bruker vi samisk daglig. Det har vi ikke mulighet til i Russland. Da blir det mye vanskeligere å studere på samisk etter et års opphold, understreker Artieva.

Artieva ser for seg disse løsningene:

Jeg tenker at vi burde be om bistand hos Sametinget. Vår sak kunne skape presedens og gi grunnlag til endringer for bedre tilrettelegging. Det kunne for eksempel vært unntak fra kravet om engelsk språk. Eller at høgskolen kunne arrangere grunnkurs i engelsk språk med eksamen.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.