Ønsker å gravlegge 130 stjålne levninger: – Dette er så makabert

Loga sámegilli

– Jeg ble litt målløs. Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på dette. Det er så makabert, den historien du forteller, sier Nesseby kirkeverge Ann Sissel Andersen til NRK.

Hun var ikke kjent med historien om at det er stjålet 130 skjeletter og hodeskaller fra hennes hjemplass.

Spadde opp skjeletter

Tyveriene av skjelettene og hodeskallene skjedde frem til omtrent 1915 i Nesseby, innerst i Varangerfjorden i Finnmark.

Her spadde blant annet handelsmenn, en lege og en kirkesanger opp hodeskaller og skjeletter, og solgte dem.

– Jeg antar at det både kan være snakk om mine og ikke minst mange andre i Nesseby sine forfedre, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

Det er Sean Denham Dexter som er leder av Skjelettutvalget enig i. Skjelettutvalget gir råd i etiske råd i saker som omhandler levninger av mennesker.

– I små samfunn som Nesseby er det sannsynlig at de fleste kommer til å være i slekt med disse personene på en eller annen måte. Dette påvirker alle, sier Denham til NRK.

Gravrøveriet er et gammelt traume for Varangerfjorden. Av og til havnet også små ringer, kniver eller smykker med på gravrøvingen av lik og levninger.

Sametingspresidenten er selv opprinnelig fra Unjárga som er en liten samisk kommune på omtrent 900 innbyggere i Finnmark. Hun bor i Alta i dag.

– Det er helt forferdelig at de ble gravd opp og sendt til De Schreinerske samlinger i forskningsøyemed, sier hun til NRK.

– Bør levninger fra Nesseby tilbakeføres?

– Mitt innerste ønske er at de skal få hvile hjemme igjen. Det må gjøres på en riktig, varsom og respektfull måte, som ivaretar etterkommeres ønsker og de avdødes verdighet, sier sametingspresidenten.

Norske muséer har også levninger etter andre folkeslag på lager.

– Helbreder åpne sår

Sean Denham Dexter som leder Skjelettutvalget er også forsker. Han tror en gjenbegravelse kan gi en følelse av å helbrede åpne sår.

– Folk kan fremdeles føle en smerte og harme rundt det som har skjedd. Man kan slik gjenopprette en følelse av verdighet, sier han.

Han tror også at urfolk kan ha et nærmere forhold til forfedre.

Eksperten beskriver at det er viktig at samfunnene det handler om, selv får bestemme hvordan deres avdøde forfedre skal behandles.

Også urfolk i USA har opplevd ran av levninger i tidligere tider.

I USA har Dakota Oyate-samfunnet i Minnesota nylig begravet restene av fem foreldre.

– De beskrev prosessen som en suverenitetshandling, at de endelig var i en posisjon til å velge hvordan de skulle hedre sine forfedre, forteller Denham til NRK.

Samlet inn til raseforskning

Levningene fra de eldste førkristne urgravene går tilbake til siste årtusen før vår tidsregning.

NRK har laget en serie med saker som handler om De Schreinerske Samlinger, som er verdens største samling i sitt slag – med stjålne samiske hodeskaller og skjeletter.

Det er en skoeskegrav over to kjelleretasjer på Universitetet i Oslo.

Her oppbevares over 1000 samiske skjeletter som er stjålet fra kristne kirkegårder og urgraver.

Mye av dette ble samlet inn til raseforskning av Universitetet i Oslo.

Levningene ble vasket i lut og skrapt rene. Hodeskallene ble målt og ført inn i arkivene, angivelig for å se forskjell på nordmenn og samer.

Det er Sametinget som i dag bestemmer om det skal forskes på, eller om slike levninger skal gravlegges. Før bestemte Universitetet i Oslo over samlingen alene.

– Om du selv hadde visst om slekt i Nesseby som er gravd opp og tatt til De Schreinerske samlinger, hva ville ditt ønske vært for de døde slektningene?

– Jeg ønsker at de skal få hvile der de ble begravet, og det er målet. Men vi må ta oss tid til skikkelige prosesser, sier sametingspresidenten.

Ingar frykter at hans slektninger ble gravd opp.

Sjokkert ordfører

Ordføreren i Nesseby, Berit Rannveig Nilssen, kjenner til gravrøveriene.

Likevel er hun sjokkert over hvor mange levninger som er stjålet i den lille kommunen.

130 til sammen.

– Jeg visste ikke det var så mange. Det ville vært naturlig å få de tilbake til Nesseby, sier ordføreren.

Ordføreren mener også det er naturlig å søke samarbeid med Sametinget, siden de bestemmer over hodeskallesamlingen i dag.

– Dette er et svart kapittel i historien som vekker følelser. Det er naturlig å samarbeide med Sametinget i en slik sak, sier hun.

Ordføreren viser også til en begravelse som ble gjort i 2011 der skoltesamer ble gjenbegravet.

Disse var stjålet fra gravene sine i Neiden i Finnmark i 1915 til raseforskning, men fikk komme hjem igjen i moderne tid.

Hodeskaller og skjeletter ble pakket i pappesker og sendt fra Oslo til Neiden. Denne gravferden og prosessen kan være en modell å følge i en eventuell fremtidig gravprosess, mener ordføreren.

Nilssen mener en slik prosess må starte snart dersom gjenbegravelsen skal kunne skje innen rimelig tid.

– Jeg ser for meg at det kan være innen 2030. Det er trist at man har gjort slike ting for forskningen, sier hun.

NRK har gått gjennom regelverket for håndtering av levningene i De Schreinerske samlinger.

Men i regelverket som er utarbeidet av Sametinget og Universitetet i Oslo, finnes det ikke en veileder for kommuner, familier eller slekt, som har opplevd at slektningers levninger blir tatt.

Sametinget starter nå et arbeid med å utarbeide retningslinjer til bruk i forvaltningen av samiske levninger.

Venter på initiativ

Sametinget har tillit til at ordføreren og kommunestyret i Nesseby fatter sine egne beslutninger. De opplyser at de inngår gjerne i dialog med kommunen om ønskelig.

– Alle henvendelser om utlevering skal rettes til Universitetet i Oslo, som videreformidler dette til Sametinget. I skrivende stund har ikke Sametinget mottatt noen slik henvendelse fra de nevnte personene, sier Silje Karine Muotka til NRK.

Hun mener også at avtalen mellom Sametinget og Universitetet i Oslo regulerer et godt stykke på vei hvordan de forholder seg til tilbakeføringskrav.

Dette betyr at Unjárga gielda, Nesseby kommune, selv må starte og være pådriver for en slik prosess. De må først ta kontakt med Universitetet i Oslo som videreformidler kontakt til med Sametinget.

– Når et eventuelt utleveringskrav kommer, vil vi ta kontakt med avsender og diskutere hvordan prosessen videre skal være, sier sametingspresidenten.

Både norske og samiske kommuner er rammet av gravrøverne.

Disse fikk ofte arbeidsoppdraget sitt fra hodeskallejegeren, professoren og anatom Kristian Emil Schreiner, som fikk oppkalt De Schreinerske samlinger etter seg.

Sametinget svarer ikke konkret på om de har en egen selvstendig informasjonsplikt til kommuner om tyveriene av levningene, men sametingspresidenten skriver:

– Sametinget legger vekt på inkluderende prosesser i saksbehandlingen av gjenbegravingskrav.

Ordfører Berit Ranveig Nilssen forklarer at det kanskje må en politisk prosess til i Nesseby. Det har også den tidligere ordføreren Knut Store (Ap) uttalt.

– ​Kunne gravlagt i de åpne gravene

I Unjárga, Nesseby, møter vi også tidligere leder av Unjárgga Sámiid Searvi, Nesseby Sameforening, Øystein Birgitsen.

Han har tatt NRK med ut til Ceavccageađgi, Mortensnes. Dette er en 10 000 år gammel hellig offerplass også med gamle førkristne gravplasser laget i ur.

Handelsmannen Nordvi som drev handel i Mortensnes på 1800-tallet, åpnet mange urgraver. Heller er løftet bort, og både hodeskaller og skjeletter ble tatt ut.

– Jeg har ikke diskutert det innad i sameforeningen, men er ikke fremmed for å få noen levninger tilbake. Man kunne kanskje ha gravlagt de i gravene som står åpne, sier Birgitsen til NRK.

Øystein Birgitsen er også tidligere ordfører Unjárga og godt kjent i kommunen.

Han og dagens sittende ordfører er begge enige at det kan være en løsning.

– Han forteller at området er spesielt fordi jorden er tørr. Her var det gravlegginger året rundt, før, forklarer Øystein Birgitsen.

De som er stjålet fra en kristen gravplass, Selešnjárga, gamle Angsnes kirkegård, rett over fjorden, kan gravlegges der, foreslår Birgitsen. Det er omtrent halvparten av de 130 skjelettene og hodeskallene.

Da må man gjennomgå alt skjelettmaterialet for å se hva som hører hjemme hvor.

Ofte var slike skjelettdeler og hodeskaller merket med nummer for å se at de hørte sammen.

– ​Som et jakttrofé

Kirkeverge Ann Sissel Andersen mener at å grave opp lik og levninger for så å utstille de på Universitetet i Oslo, eller bevare de for forskning kan sammenlignes med jakt.

– Under jakt, så vasker de jo hodet til dyret i kjemikalier så hodeskallen blir ren, så henges den opp på veggen som et jakttrofe, sier hun.

Det samme gjorde man med levninger av mennesker. Før levninger ble plassert på Universitetet i Oslo ble lik og levninger vasket i lut for å rengjøre helt inntil skjelettet og hodeskallen.

Hun mener at det er viktig å vise respekt for de som har levd og gått her før oss.

– Det ligger i oss, at vi skal ha respekt for hverandre. I utgangspunktet ville jeg tenkt det ville vært vanlig å ha fått de tilbake og gravlagt de, sier kirkevergen.

– I utgangspunktet ville jeg tenkt det ville vært vanlig å ha fått de tilbake og gravlagt de, sier Andersen.