Hopp til innhold

Slik krever du hjem dine forfedre fra hodeskallesamlingen

Om du mistenker at dine forfedre er blitt gravd opp og brukt til raseforskning, kan du be om en gjenbegravelse.

Samiske hodeskaller utstilt tidligere på De Schreinerske samlinger.

RASEFORSKNING: Over 1000 graver ble tømt for samiske levninger mellom 1820-1958. I dag oppbevares materialet til eventuell fremtidig forskning.

Foto: John Petter Reinertsen / Samfoto

NRK har laget en kort guide for hvordan familien din kan gå frem for å få hjem slektninger som ble gravd opp i raseforskningens navn.

  • Se i kartet om samiske levninger er gravd opp fra din bygd, by eller nærområde og er plassert kjelleren på De schreinerske samlinger på Universitetet i Oslo.
utgravinger-levninger
  • Steg 1.

Om samisk skjelettmateriale kan identifiseres til en navngitt person, kan avdødes etterkommere i rett linje kreve skjelettmaterialet utlevert for gravleggelse/gjenbegravelse. Ifølge UiO skal det ikke være noen flere identifiserbare levninger i samlingen.

  • Steg 2

Levninger kan også utleveres til personer som ikke er i slekt i rett linje. Da må sakene behandles individuelt og beslutninger foretas etter skjønn.

  • Steg 3.

Sametinget kan bistå med å forsøke å spore opp eventuelle slektninger.

  • Steg 4.

Universitetet i Oslo forvalter den samiske delen av samlingen på vegne av Sametinget. Sametinget har rett til å få utlevert alt eller deler av det samiske skjelettmaterialet for annen oppbevaring/plassering enn ved Universitetet i Oslo. Det inkluderer også gjenbegravelse.

  • Steg 5.

Kontaktinformasjon;

  • UiO, Institutt for medisinske basalfag ekspedisjon; 22 85 10 81.
  • Epostadresse for spørsmål om De Schreinerske Samlinger: dss-contact@basalmed.uio.no
  • Eventuelle krav eller forespørsler kan stiles til Institutt for medisinske basalfag v/Universitetet i Oslo.
  • Sametinget - 78 47 40 00 - samediggi@samediggi.no

Vær oppmerksom på at alle saker er unike. Sakene må behandles hver for seg og kan få forskjellige utfall. Dette kan ta flere år.

De Schreinerske samlinger på Universitetet i Oslo inneholder hodeskaller og skjeletter fra 1062 samiske personer som ble tatt til raseforskning fra 1820-tallet til 1958. Nå oppbevares de til ordinær forskning på UiO.

Korte nyheter

  • Almmái báhččon ja goddon politiijan Romssas

    Romssa politiijat leat báhčán albmá Loabágis bearjadat ija, čállet politiijat preassadieđáhusas.

    Politiijat ožžo dieđu mannat dán báikái veahkkin dearvvašvuođabargiide. Politiijat jovde báikái dii. 01.20, ja doppe šattai dakkár dilli ahte politiijat gárte báhččit albmá, gii juvlagoivvoniin vujii.

    Doavttir gávnnahii albmá jápmán dallánaga maŋŋá báhčima. Politiijat eai roasmmohuvvan dáhpáhusas. Politiijaáššiid erenoamášossodat dutkagoahtá ášši.

  • Lula da Silva váidá Bolsonaro

    Brasilia álgi presideantta Lula da Silva válgakampánjaveahka lea vuolggahan ášši heaiti presideantta Jair Bolsonaro vuostá go oaivvildit Bolsonaro boastut geavahan iežas fámu válggaid áigge.

    Dan lassin Bolsonaro guovtti bártni ja várrepresideantta Walter Braga Netto vuostá lea vuolggahuvvon ášši, čállá Reuters.

    Buot dán njealljása váidet go sii leat viggan váikkuhit válgaortnega, ja go leat dorjon militeara válddigomiheame áigumušaid.

    Bolsonaro Lula
  • Loahpahit friddja dálkkodanválljenmuni

    Eanetlohku Stuorradikkis: Bargiidbellodat, Guovddášbellodat, Sosialisttalaš gurutbellodat ja Rukses bellodat dohkkehedje duorastaga ráđđehusa loahpaheami dan friddja dálkkodanválljenmuni.

    Friddja dálkkodanválljenmunni mearkkaša ahte pasieanttain lea vejolašvuohta mearridit gos sii háliidit oažžut dálkkodeami, sihke almmolaš buohcceviesuin ja priváhta klinihkain. Ortnet ásahuvvui 2015s, muhto dálá ráđđehus oaivvilda ortnet ii leat dagahan olbmuide unnit vuordináiggi, ii ge leat dagahan dearvvašvuođabálvalusa buorebun.

    .Stuorradikke gažadandiimmus gaskavahkko celkkii dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol (BG) ahte loahpaheapmi lea plánejuvvon guovtti jagi badjel, ja ahte nuppástuhttinortnet boahtá bisttit 12 mánu. (NTB)