Hopp til innhold

Slik krever du hjem dine forfedre fra hodeskallesamlingen

Om du mistenker at dine forfedre er blitt gravd opp og brukt til raseforskning, kan du be om en gjenbegravelse.

Samiske hodeskaller utstilt tidligere på De Schreinerske samlinger.

RASEFORSKNING: Over 1000 graver ble tømt for samiske levninger mellom 1820-1958. I dag oppbevares materialet til eventuell fremtidig forskning.

Foto: John Petter Reinertsen / Samfoto

NRK har laget en kort guide for hvordan familien din kan gå frem for å få hjem slektninger som ble gravd opp i raseforskningens navn.

  • Se i kartet om samiske levninger er gravd opp fra din bygd, by eller nærområde og er plassert kjelleren på De schreinerske samlinger på Universitetet i Oslo.
utgravinger-levninger
  • Steg 1.

Om samisk skjelettmateriale kan identifiseres til en navngitt person, kan avdødes etterkommere i rett linje kreve skjelettmaterialet utlevert for gravleggelse/gjenbegravelse. Ifølge UiO skal det ikke være noen flere identifiserbare levninger i samlingen.

  • Steg 2

Levninger kan også utleveres til personer som ikke er i slekt i rett linje. Da må sakene behandles individuelt og beslutninger foretas etter skjønn.

  • Steg 3.

Sametinget kan bistå med å forsøke å spore opp eventuelle slektninger.

  • Steg 4.

Universitetet i Oslo forvalter den samiske delen av samlingen på vegne av Sametinget. Sametinget har rett til å få utlevert alt eller deler av det samiske skjelettmaterialet for annen oppbevaring/plassering enn ved Universitetet i Oslo. Det inkluderer også gjenbegravelse.

  • Steg 5.

Kontaktinformasjon;

  • UiO, Institutt for medisinske basalfag ekspedisjon; 22 85 10 81.
  • Epostadresse for spørsmål om De Schreinerske Samlinger: dss-contact@basalmed.uio.no
  • Eventuelle krav eller forespørsler kan stiles til Institutt for medisinske basalfag v/Universitetet i Oslo.
  • Sametinget - 78 47 40 00 - samediggi@samediggi.no

Vær oppmerksom på at alle saker er unike. Sakene må behandles hver for seg og kan få forskjellige utfall. Dette kan ta flere år.

De Schreinerske samlinger på Universitetet i Oslo inneholder hodeskaller og skjeletter fra 1062 samiske personer som ble tatt til raseforskning fra 1820-tallet til 1958. Nå oppbevares de til ordinær forskning på UiO.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum