Hopp til innhold
Her blir Finland formelt medlem i Nato.
Foto: AP

Finland

Oppsummert

Konservative Petteri Orpo fra Samlingspartiet vant valget i Finland søndag 2. april 2023. Tidligere statsminister Sanna Marin (SDP) erkjente valgnederlaget. Finland ble medlem av Nato tirsdag 4. april.

  • Finland: Tidligere statsminister Marin ber om permisjon fra Riksdagen

    Den tidligere finske statsministeren, Sanna Marin, har bedt om permisjon fra sin plass i den finske riksdagen. Årsaken er at hun er utpekt som rådgiver for Tony Blair Institute. Det var avisen Helsingin Sanomat som omtalte saken først. Tony Blair Institute for Global Change er en non-profit organisasjon som driver rådgivning overfor regjeringer og politiske ledere.

    Marins parti, Socialdemokraterna, ble Finlands tredje største parti ved valget i april, og Marin ble erstattet som statsminister av Petteri Orpo fra det konservative Samlingspartiet.

  • Mistillitsforslag mot Finlands regjering i rasisme-sak

    Tre finske opposisjonspartier varsler mistillitsforslag mot regjeringen på grunn av rasismeanklager.

    Mistillitsforslagene er rettet mot finansminister Riika Purra og næringsminister Wille Rydman fra ytre høyre-partiet Sannfinnene.

    Regjeringen ble rammet av skandale få dager etter at den hadde tatt over makta i sommer. Finske medier publiserte gamle innlegg fra flere ministere fra Sannfinnene, med uttalelser som ble stemplet som rasistiske.

  • Finske kvinner får fri abort inntil uke 12

    Fremover får finske kvinner adgang til fri abort inntil uke 12. Tidligere måtte de få tillatelse fra to leger først.

    Den nye abortloven trådte i kraft fredag 1. september, skriver Yle.

    Det skjer etter at den finske nasjonalforsamlingen i oktober i fjor stemte for å endre landets 50 år gamle abortlov.

    – Disse endringene er nødvendige for å sikre kvinner rett til selvbestemmelse, heter det i en uttalelse fra helsedepartementet.

  • Finland har mer enn 50.000 tilfluktsrom

    Etter at nabolandet Russland invaderte Ukraina i fjor, ble det besluttet å ta en opptelling av Finlands tilfluktsrom. Den er ferdig, og antallet er 50.500.

    Finnene ble med i Nato i april etter at den russiske invasjonskrigen tvang fram en helomvending i forsvarspolitikken, Landet har imidlertid forberedt seg på en konflikt mot Russland i mange tiår etter å ha slått tilbake Sovjetunionens invasjonsforsøk under andre verdenskrig.

    Det ble obligatorisk å bygge tilfluktsrom under boligblokker og kontorer så tidlig som på 1950-tallet. De 50.500 rommene har plass til 4,8 millioner av Finlands 5,5 millioner innbyggere i et nødstilfelle eller om landet blir angrepet, ifølge det finske innenriksdepartementet.

    Finske myndigheter mener også at 91 prosent av dem er robuste nok til å stå imot et angrep med konvensjonelle våpen, mens 83 prosent er rustet til å også beskytte mot gassutslipp eller atomkatastrofer.

    Tilfluktsrommene er utstyrt med ventilasjonsapparater, ugjennomtrengelige dører, senger som kan stables og også tørrklosett, som ble gjort obligatorisk av den siste loven fra 2011.

    – Gjennom tiårene har Finland bygget opp en sivil sikkerhetsinfrastruktur verdt flere milliarder euro. Det er det verdt å ta vare på, sier prosjektleder Ira Pasi i innenriksdepartementet i en uttalelse.

    (NTB)

    Russia Ukraine War Finland
    Foto: AP
  • Finland slutter seg til Natos krav om forsvarsbudsjett

    Natos nyeste medlem Finland skal bruke 2,3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på neste års forsvarsbudsjett, opplyser forsvarsdepartementet mandag.

    Kunngjøringen kommer etter at Nato-landene i juli ble enige om å bruke minst 2 prosent av landenes BNP på forsvar. Tidligere har 2-prosentregelen vært et langsiktig mål som landene skulle strekke seg etter over tid. Kun sju av medlemslandene oppnådde dette i fjor, ifølge Nato.

    Finland ble medlem av forsvarsalliansen i april etter en historisk sikkerhetspolitisk u-sving, som var et svar på at nabolandet Russland invaderte Ukraina i fjor vinter.

    I 2024 planlegger finnene å bruke 6 milliarder euro, nærmere 70 milliarder kroner, altså 2,3 prosent av BNP, på forsvaret sitt i tråd med Nato-vedtaket. Det er imidlertid 1,34 milliarder kroner mindre enn anslaget for 2023.

    Finland har økt forsvarsbudsjettene sine kraftig i senere år, også før de planla et Nato-medlemskap. Årsaken er at de erstatter de gamle kampflyene av typen F/A-18 med nye F-35-kampfly.

    Landet bruker også deler av budsjettet på militærhjelp til Ukraina. Forrige uke var den samlede verdien på alt militærutstyret landet har donert, 15 milliarder kroner. (NTB)

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no