Åpner opp for å begrave 1000 levninger i omdiskutert hodeskallesamling

– Dette er åpne sår, mener ordfører i Nesseby kommune. Samiske hodeskaller ble gravd opp til raseforskning fra Finnmark til Trøndelag.

Kautokeino kvinne tatt fra en samisk grav, med sameluen på fremdeles. Fra professor Kristian Emil Schreiners forskningsbok Zur Osteologie Der Lappen II.

Kautokeino kvinne tatt fra en samisk grav, med sameluen på fremdeles. Fra professor Kristian Emil Schreiners forskningsbok Zur Osteologie Der Lappen II.

Foto: Kristian Emil Schreiner, Zur Osteologie Der Lappe II

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) åpner opp for tilbakeføring av 1062 levninger dersom etterlatte og lokalbefolkningen ønsker det.

– Ja, jeg mener prinsipielt at alle samiske lokalsamfunn som har fått sine forfedre oppgravd og flyttet, skal ha samme mulighet til å få dem hjem og gjenbegravd om de ønsker det, skriver sametingspresidenten i en e-post til NRK.

Det er Sametinget som bestemmer over disse levningene.

Sametingspresident Aili Keskitalo
Foto: Dragan Cubrilo / NRK

NRK publiserte i helgen historien om hvordan samiske graver ble spadd opp for hånd i raseforskningens navn.

Ingar Nikolaisen Kuoljok frykter blant annet at tippoldemoren er tatt til raseforskning uten lov. Hodeskaller ble lagret i en stor hodeskallesamling som ble bygd opp i årene 1820-1958.

Til sammen 1062 samiske skjeletter, mest kranier, oppbevares fremdeles på Universitetet i Oslo, De Schreinerske Samlinger, til eventuell fremtidig forskning.

Graver fra Finnmark til Nord-Trøndelag ble tømt. Men uttalelsene til sametingspresidenten kan nå bety at de samiske samfunnene som ønsker det, kan få en tilbakeføring.

– En forutsetningen for dette er at det gjennomføres prosesser som sikrer at alle etterlatte og lokalsamfunn får en stemme, sier hun..

– Vondt kapittel

I en oversikt NRK har, går det frem at det er minst 27 bygder, byer og kommuner fra Nord-Trøndelag og nordover, hvor levninger har blitt hentet.

En av mange kommuner er Nesseby i Finnmark. Her er det spadd opp 130 samiske levninger, ifølge oversikten. Rundt halvparten av levningene er blitt hentet fra Angsnes gamle kirkegård, innerst i Varangerfjorden.

Laster kart, vennligst vent...

FINN DITT NÆROMRÅDE: Her kan du se hvor hodeskallene er blitt hentet fra. Kartet er lagd på bakgrunn av en oversikt fra Universitetet i Oslo.

Nå reagerer kommuneledelsen i Nesseby på historien om hodeskallesamlingen. De tror saken om de tømte gravene og eventuelle gjenbegravelser vil løftes opp politisk i deres kommune.

Samtidig håper de på gjenbegravelser ute i de samiske samfunnene.

– Jeg tror dette har vært et lukket og vondt kapittel i Nessebys historie, sier ordfører Knut Store (Ap) og administrasjonssjef Olaf Trosten i en samlet uttalelse.

De mener at det fortsatt eksisterer et stort sår etter raseforskingen og fornorskningen som pågikk i området. Begge sårene står fortsatt åpne, mener de.

– Vi vet ikke hvordan folk vil reagere på denne nyheten om at gjenbegraving kan åpnes for. Vi må se hva befolkningen sier om akkurat dette, sier Store (Ap) og Trosten.

Knut Store
Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

– Tilbakeføre alle i Tysfjord

I gamle Tysfjord har Ingar Nikolaisen Kuoljok sagt at han er villig til å gi DNA-prøver for å matche hodeskaller i samlingen, i jakten på sin egen tippoldemor eller andre slektninger.

DNA-eksperter har gitt Ingar støtte i at man kan finne henne blant 1062 levninger med metodene.

Sametingspresidenten gir Ingar Nikolaisen Kuljok, og hele gamle Tysfjord håp, uavhengig av DNA-prøver.

– Jeg ønsker å understreke at det kunne vært en løsning å tilbakeføre alle som er hentet fra Tysfjord, uavhengig av hva som skjer med DNA-prøver, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Til sammen er dette 16 samiske levninger. Blant disse kan det være forfedre og formødre av Ingar, der noen er gravd opp på øya Lappholmen i Tysfjorden.

– Dette er riktig måte å håndtere denne saken på. Dette viser at Sametinget ser alvoret i den uretten som er blitt gjort, og hva som må til for å begynne arbeidet med gjenopprettelsen, sier Ingar Nikolaisen Kuoljok til NRK.

Ingar Kuoljok på øya Lappholmen
Foto: Jan Rune Måsø / NRK

Sametingspresidenten sier at forutsetningen for å tilbakeføre alle er at det gjennomføres prosesser som sikrer at alle etterlatte og lokalsamfunn får en stemme.

Dette må gjøres av verdighet og respekt for de individene som har fått sin gravfred forstyrret, gir sametingspresidenten uttrykk for.

Det er også usikkert hvor lang tid det tar å saksbehandle Ingar, eller eventuelt andre sine søknader om tilbakeføring. Dette krever grundige etiske vurdereringer.

Ordfører ønsker gjenbegravelser

Britt Kristoffersen som er ordfører i Hamarøy kommune som er gamle Tysfjord.

Hun synes det er possitivt at sametingspresidenten åpner opp for å begrave alle fra Tysfjord. Det er 16 stykker.

– Det ville vært svært possitivt om alle kan bli gjenbegravet der de hører til. Det er helt riktig. Det er positive signaler. Jeg har lest historien, sier Kristoffersen.

Britt Kristoffersen
Foto: Sander Andersen / NRK

Hun mener det er ikke er greit at folk ble hentet ut fra gravstedene. Hun viser også til fornorskningsprosessen og raseteoriene som lagde sår.

Universitetet forvalter hodeskallesamlingen på vegne av Sametinget. Tidligere har det meste vært styrt av UiO.

UiO stiller seg bak Sametinget

UiO gir uttrykk for at dersom Sametinget beslutter at alle de 16 levningene fra Tysfjord skal begraves, vil UiO stille seg bak dette.

Samtidig viser UiO til at de støtter at alle i samiske områder skal ha samme mulighet for gjenbegravning, i tråd med retningslinjene for samlingen og på en måte som ivaretar ulike hensyn og synspunkter.

– Vi har stor respekt for at mange ønsker gjenbegraving og vil respektere lokalbefolkningens ønsker og Sametingets beslutning, uttaler dekan Ivar P. Gladhaug.

  • Les hele historien om Ingars jakt på tippoldemoren: