Fant hodeskaller, men stanset begravelsesprosess i årevis

Stavanger Museum, MUST, mener hodeskallene kan ha kommet fra Sør-Afrika, selv om det ikke er bekreftet.

De tror også at de fem hodeskallene de fant i en kasse i fjernlageret deres, ble donert i 1895 av en mann som het Hjalmer Thesen.

Museet i Stavanger fant levningene under en lagergjennomgang av de naturhistoriske samlingene ved Stavanger museum.

De skulle allerede i 2019 sette i gang en prosess for å sende hodeskallene og skjelettdeler tilbake til urfolket San i Sør-Afrika. Men prosjektet har stanset opp i flere år.

San-folket har i perioder blitt utsatt for grotesk forfølgelse som urfolk. IZIKO, eller Museums of South Africa bekrefter at San-folket kunne bli jaktet på.

Dette skjedde på 1800- og 1900 tallet. Også i Namibia er det liknende historier med jakt på San-folkegruppen hvor levningene deres har blitt sendt til Europa.

– Hvorfor folk ville gjøre dette, er vanskelig å forstå. Alle grunner er grusomme, sier sjefkurator dr. Wendy Black til NRK.

Levninger ble solgt eller donert til blant annet institusjoner over hele verden.

Droppet videre arbeid i 2019

– Vi beklager at denne saken er blitt liggende. Det er flere interne og eksterne grunner til det, sier avdelingsdirektør Rudolf Svensen ved Stavanger museum.

Nå tas saken opp igjen.

I samiske områder stjal forskere over 1000 samiske hodeskaller og skjeletter på 1800-og 1900 tallet.

I esken Stavanger Museum fant, lå det fem hodeskaller og bein fra kropp.

Museet: – Gravrøveri

I esken lå det en delvis ødelagt lapp der det står; «Buskmænd. Skjeletter, stenredskaber ……. fra måltider ... ... i Caplandet. Gave ….».

Det var vanlig tidligere å kalle San-folk for Bushmænd, men betegnes i dag som ufint og kolonialistisk slangord.

– Disse skjelettene har ingen vitenskapelig verdi i våre samlinger og det er godt kjent at det foregikk mye gravrøving på denne tiden i Sør-Afrika, spesielt av San-folket, skrev Stavanger Museum til Skjelettutvalget allerede i 2019.

Skjelettutvalget er et utvalg bestående av eksperter, som kan rådgi blant annet i saker om tilbakeføring eller gjenbegravelser av gamle hodeskaller.

San er den eldste folkegruppen i det sørlige Afrika.

I 2019 var det en annen ledelse av avdeling for naturhistorisk samling, som da tok opp saken. Så gikk den i glemmeboken for museet.

– Vårt mål er at levningene skal kunne føres tilbake til opprinnelsesland, sier Rudolf Svensen som er avdelingsdirektør ved Avdeling for naturhistorie på Stavanger Museum.

Museet i Stavanger har gått gjennom dokumentasjon og innholdet i kassen på nytt, etter at NRK tok kontakt.

– Vi har ikke greid å bringe på det rene om Sør-Afrika er opprinnelseslandet. Det er svært sparsomt med informasjon knyttet til levningene, sier Svensen til NRK.

Derfor arbeider de fremdeles med ytterligere undersøkelser før de tar kontakt med Sør-Afrika eller korrekt land.

– Har forstått etikken

Skjelettutvalget mener at Museet Stavanger, MUST, har forstått etikken ved at de nå vil rette opp saken ved å sende levningene eventuelt tilbake til opprinnelseslandet.

Lederen i Skjelettutvalget har også studert funnet, og skriver i en rapport at minst tre av hodeskallene kan stamme fra San-folket.

– Vi oppfatter at det er tydelig at museet forstår de etiske spørsmålene ved å beholde dette materialet i samlingene sine, og har uttrykt et ønske om å rette opp situasjonen ved å sende materialet tilbake, sier Sean Dexter Denham som er leder i Skjelettutvalget.

– Så neste steg for museet er å sørge for at dette skjer på en ansvarlig og etisk måte, sier Denham.

Denham er også forsker og er knyttet til Arkeologisk Museum i Stavanger og Universitetet i Stavanger.

Kan ikke utelukke jakt

Han mener at om ikke San-Folket eller Sør-Afrika vil ta imot levningene, må museet beholde de.

– Dersom det er tilfellet, blir kuratering og etisk håndtering av levningene Stavanger museums permanente ansvar, sier Denham til NRK.

Museet arbeider fortsatt med å finne ut hvor de mener levningene stammer fra, da det fremdeles er usikkert.

Selv om Skjelettutvalget mener det ikke finnes grunnlag for at hodeskallene stammer fra jakt på San-folket, så avviser ikke Skjelettutvalget at hodeskallene kan stamme fra slik jakt.

– Muligheten kan ikke utelukkes, men den dokumentasjonen Skjelettutvalget har sett indikerer ikke at materialet har en slik historie, sier Sean Denham.

I tidligere tider var det vanlig at San-folket begravde sine døde i sanddynene.

Når disse sanddynene forskyver seg, kan restene av de døde bli blottlagt, og kan samles opp av den som tilfeldigvis finner dem, ifølge Skjelettutvalget.

– Disse individene burde bli returnert til Sør-Afrika og gjenbegraves med protokoller og tradisjoner fra San folket, mener sjefkurator ved Museene i Sør-Afrika (IZIKU) dr. Wendy Black.

Hun er ikke overrasket over funnet. Foreløpig har de ikke hørt noe fra Stavanger Museum, som fremdeles arbeider med dokumentasjon.

Hun opplyser om at Sør-Afrika arbeider med en ordning for repatrieringer, eller tilbakeføringer, av nettopp hodeskaller og skjeletter. Men også IZIKO, hennes museum, har ansvar i slike saker og kan være behjelpelig.

– Vi er åpne for å diskutere med Stavanger Museum og veilede dem så godt vi kan gjennom en slik komplisert prosess, sier dr. Wendy Black.

Black tror at hodeskallene og skjelettdelene var en del av den ulovlige handelen av menneskelige levninger på den tiden.

Stavanger Museum mener det selvsagt er problematisk at museet har menneskelige levninger i museets samling.

– Dette forteller på alle vis om grov diskriminering og umenneskelig behandling av mennesker fra andre deler av verden, noe vi i dag selvsagt tar fullstendig avstand fra, sier avdelingsdirektør Rudolf Svensen ved Stavanger Museum.

Det har vært gjenbegravelser av stjålne samiske hodeskaller og skjeletter både i Norge, Sverige og Finland.