Hopp til innhold

Fant hodeskaller, men stanset begravelsesprosess i årevis

Museet i Stavanger fant hodeskaller av det de tror kan være urfolket San. Hodeskallene til et av verdens mest utsatte urfolk er fremdeles på museet.

Rudolf Svensen, Avdelingsdirektør Avdeling for naturhistorie, Stavanger Museum, MUST. Inni kassen er det fem hodeskaller og deler fra skjelett. Flere av hodeskallene kan stamme fra San-folket som er et urfolk.

FEM HODESKALLER; Avdelingsdirektør Rudolf Svensen viser frem kassen der det er fem hodeskaller og deler fra det som kan være flere skjelett. Av respekt for de døde, får ikke NRK ta bilder av hodeskallene.

Foto: Odin Omland / NRK

Stavanger Museum, MUST, mener hodeskallene kan ha kommet fra Sør-Afrika, selv om det ikke er bekreftet.

De tror også at de fem hodeskallene de fant i en kasse i fjernlageret deres, ble donert i 1895 av en mann som het Hjalmer Thesen.

Museet i Stavanger fant levningene under en lagergjennomgang av de naturhistoriske samlingene ved Stavanger museum.

I en eske på fjernlageret til Stavanger Museum fant de fem hodeskaller av det de tror er San-folket. De kan stamme fra Sør Afrika.

GLEMTE PAKKEN; Stavanger Museum fortsatte ikke sine undersøkelser slik de skulle, etter 2019. Nå er undersøkelsene satt i gang igjen.

Foto: Stavanger Museum

De skulle allerede i 2019 sette i gang en prosess for å sende hodeskallene og skjelettdeler tilbake til urfolket San i Sør-Afrika. Men prosjektet har stanset opp i flere år.

San-folket har i perioder blitt utsatt for grotesk forfølgelse som urfolk. IZIKO, eller Museums of South Africa bekrefter at San-folket kunne bli jaktet på.

Dette skjedde på 1800- og 1900 tallet. Også i Namibia er det liknende historier med jakt på San-folkegruppen hvor levningene deres har blitt sendt til Europa.

– Hvorfor folk ville gjøre dette, er vanskelig å forstå. Alle grunner er grusomme, sier sjefkurator dr. Wendy Black til NRK.

Dr.Wendy Black er Sjefskurator ved Iziko, som er Museums of South Africa.

SEND TILBAKE; Dr. Wendy Black er sjefkurator ved Museene i Sør-Afrika, IZIKO, og mener disse hodeskallene bør sendes tilbake.

Foto: Museums of South Africa / IZIKU

Levninger ble solgt eller donert til blant annet institusjoner over hele verden.

Ingar Nikolaisen Kuoljok er på Lappholmen. Han tror forfedre er gravd opp her og tatt med til en hodeskallesamling på Universitetet i Oslo kalt De Schreinerske Samlinger.

Ingar krever hjem tippoldemoren som han tror er stjålet

Droppet videre arbeid i 2019

Vi beklager at denne saken er blitt liggende. Det er flere interne og eksterne grunner til det, sier avdelingsdirektør Rudolf Svensen ved Stavanger museum.

Nå tas saken opp igjen.

I samiske områder stjal forskere over 1000 samiske hodeskaller og skjeletter på 1800-og 1900 tallet.

n_FEkG4Vhy0

SAMISKE HODESKALLER; Dette er samiske hodeskaller fra Neiden i Sør-Varanger på Universitetet i Oslo (UiO). De sto i montere i De Schreinerske samlinger på UiO.

Foto: John Petter Reinertsen / Samfoto

I esken Stavanger Museum fant, lå det fem hodeskaller og bein fra kropp.

Museet: – Gravrøveri

I esken lå det en delvis ødelagt lapp der det står; «Buskmænd. Skjeletter, stenredskaber ……. fra måltider ... ... i Caplandet. Gave ….».

På et delvis ødelagt lapp i kassen står det merket "buskmænd" blandt annet.

«BUSKMÆND»; På et delvis ødelagt notat som ble funnet i en kasse, står det skrevet blant annet «Buskmænd» og «Caplandet».

Foto: Stavanger Museum

Det var vanlig tidligere å kalle San-folk for Bushmænd, men betegnes i dag som ufint og kolonialistisk slangord.

Disse skjelettene har ingen vitenskapelig verdi i våre samlinger og det er godt kjent at det foregikk mye gravrøving på denne tiden i Sør-Afrika, spesielt av San-folket, skrev Stavanger Museum til Skjelettutvalget allerede i 2019.

Skjelettutvalget er et utvalg bestående av eksperter, som kan rådgi blant annet i saker om tilbakeføring eller gjenbegravelser av gamle hodeskaller.

San er den eldste folkegruppen i det sørlige Afrika.

I 2019 var det en annen ledelse av avdeling for naturhistorisk samling, som da tok opp saken. Så gikk den i glemmeboken for museet.

Vårt mål er at levningene skal kunne føres tilbake til opprinnelsesland, sier Rudolf Svensen som er avdelingsdirektør ved Avdeling for naturhistorie på Stavanger Museum.

Museet i Stavanger har gått gjennom dokumentasjon og innholdet i kassen på nytt, etter at NRK tok kontakt.

Vi har ikke greid å bringe på det rene om Sør-Afrika er opprinnelseslandet. Det er svært sparsomt med informasjon knyttet til levningene, sier Svensen til NRK.

Derfor arbeider de fremdeles med ytterligere undersøkelser før de tar kontakt med Sør-Afrika eller korrekt land.

– Har forstått etikken

Skjelettutvalget mener at Museet Stavanger, MUST, har forstått etikken ved at de nå vil rette opp saken ved å sende levningene eventuelt tilbake til opprinnelseslandet.

Sean Dexter Denham, skjelettforskar

LEDER AV SKJELETTUTVALGET; Sean Dexter Denham har vært og sett på hodeskallene og skjelettdelene. Han er leder av Skjelettutvalget. Bildet er fra en annen anledning.

Foto: Erik Waage / NRK

Lederen i Skjelettutvalget har også studert funnet, og skriver i en rapport at minst tre av hodeskallene kan stamme fra San-folket.

Vi oppfatter at det er tydelig at museet forstår de etiske spørsmålene ved å beholde dette materialet i samlingene sine, og har uttrykt et ønske om å rette opp situasjonen ved å sende materialet tilbake, sier Sean Dexter Denham som er leder i Skjelettutvalget.

Så neste steg for museet er å sørge for at dette skjer på en ansvarlig og etisk måte, sier Denham.

Denham er også forsker og er knyttet til Arkeologisk Museum i Stavanger og Universitetet i Stavanger.

Kan ikke utelukke jakt

Han mener at om ikke San-Folket eller Sør-Afrika vil ta imot levningene, må museet beholde de.

Dersom det er tilfellet, blir kuratering og etisk håndtering av levningene Stavanger museums permanente ansvar, sier Denham til NRK.

Museet arbeider fortsatt med å finne ut hvor de mener levningene stammer fra, da det fremdeles er usikkert.

San folk.

SAN FOLKET; Er et urfolk som bor i sørlige del av Afrika over flere land. De livnærer seg gjerne av sanking og jakt.

Foto: Getty Images/iStock i rulletekst / Getty Images

Selv om Skjelettutvalget mener det ikke finnes grunnlag for at hodeskallene stammer fra jakt på San-folket, så avviser ikke Skjelettutvalget at hodeskallene kan stamme fra slik jakt.

Muligheten kan ikke utelukkes, men den dokumentasjonen Skjelettutvalget har sett indikerer ikke at materialet har en slik historie, sier Sean Denham.

I tidligere tider var det vanlig at San-folket begravde sine døde i sanddynene.

Når disse sanddynene forskyver seg, kan restene av de døde bli blottlagt, og kan samles opp av den som tilfeldigvis finner dem, ifølge Skjelettutvalget.

– Disse individene burde bli returnert til Sør-Afrika og gjenbegraves med protokoller og tradisjoner fra San folket, mener sjefkurator ved Museene i Sør-Afrika (IZIKU) dr. Wendy Black.

Museums of South Africa

KAN BISTÅ FRA AFRIKA; Museums of South Afrika mener levningene bør sendes tilbake. De kan bistå Stavanger Museum i prosessen.

Foto: Museums of South Africa

Hun er ikke overrasket over funnet. Foreløpig har de ikke hørt noe fra Stavanger Museum, som fremdeles arbeider med dokumentasjon.

Hun opplyser om at Sør-Afrika arbeider med en ordning for repatrieringer, eller tilbakeføringer, av nettopp hodeskaller og skjeletter. Men også IZIKO, hennes museum, har ansvar i slike saker og kan være behjelpelig.

– Vi er åpne for å diskutere med Stavanger Museum og veilede dem så godt vi kan gjennom en slik komplisert prosess, sier dr. Wendy Black.

Black tror at hodeskallene og skjelettdelene var en del av den ulovlige handelen av menneskelige levninger på den tiden.

Stavanger Museum mener det selvsagt er problematisk at museet har menneskelige levninger i museets samling.

Dette forteller på alle vis om grov diskriminering og umenneskelig behandling av mennesker fra andre deler av verden, noe vi i dag selvsagt tar fullstendig avstand fra, sier avdelingsdirektør Rudolf Svensen ved Stavanger Museum.

Det har vært gjenbegravelser av stjålne samiske hodeskaller og skjeletter både i Norge, Sverige og Finland.

Gamle samiske levninger blir begravet i Lycksele i Sverige høsten 2019.

SAMISKE HODESKALLER; Samiske hodeskaller og skjeletter blir gjenbegravet i en seremoni i Lycksele i Sverige høsten 2019. De var tatt fra samiske graver for forskning men ble tilbakeført til samene.

Foto: Carl-Johan Utsi

Les også Slik krever du hjem dine forfedre fra hodeskallesamlingen

Korte nyheter

  • Kraftig utslippsøkning etter skogbranner

    Skogbranner i Brasil, Venezuela og Bolivia gjorde at landene hadde de høyeste karbonutslippene for februar måned på to tiår, ifølge nye målinger.

    Det er Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) som står bak målingene, skriver NTB.

    For Brasil beregnes karbonutslippene til å være 4,1 megatonn, mens Venezuela har 5,2 megatonn i utslipp. For Bolivia er utslippene rekordhøye 0,3 megatonn.

    – Mange deler av Sør-Amerika har opplevd tørkeforhold som har bidratt til økt fare for branner og resultert i brannene vi har sett, forteller seniorforsker Mark Parrington.

    Skogbrann
    Foto: AFP
  • – Alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis FeFo vinner

    Thoralf Henriksen leder Guttorm-gruppen, som mener at bare samer eier land i Karasjok kommune.

    Han mener at alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis Finnmarkseiendommen (FeFo) vinner rettssaken i Høyesterett.

    – Da kan man stoppe arbeidet med kommisjonen, Utmarksdomstolen og alle lignende prosesser. Da kan vi også legge ned FeFo og gi alt tilbake til staten. Da er det ikke lenger noe formål med disse. Da er det slått fast at det er statens som eier alt land i fylket, sier Henriksen til NRK.

    I dag startet behandlingen av den såkalte Karasjok-saken i Høyesterett i storkammer. De 11 dommerne skal ta stilling til hvem som eier utmarka i Karasjok kommune. Se hvordan dommerne har dømt i andre samiske saker i Høyesterett.

    Loga sámegillii

    Thoralf Henriksen
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Samiske rettigheters «far» følger Karasjok-saken

    Den største stjerna i Høyesterett i dag da Karasjok-saken startet var professor i rettsvitenskap Carsten Smith (91).

    Mange regner ham som samiske rettigheters «far», og han var høyesterettsjustitiarius i årene 1991-2002.

    Smith arbeidet med å styrke samiske rettigheter i 30 år. Han ledet blant annet Samerettsutvalget i årene 1980-85. I kjølvannet av dette arbeidet ble Sametinget etablert.

    Carsten Smith fikk en god plass å sitte i Høyesterett da behandlingen av Karasjok-saken startet i dag. Alle ønsket å hilse på ham, både samer og andre i salen.

    Smith har selv vært dommer og ledet en rekke rettsaker i høyesterett. Nå skal elleve høyesterettsdommere avgjøre Karasjok-saken. Les hvordan disse dommerne har dømt i andre samiske saker.

    Loga sámegillii

    Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK