Olga – tundraens bærebjelke

«Olga - to my friends» er en sterk historie, som filmskaperen kom over ved en ren tilfeldighet.

 Mange ganger består livet av tilfeldigheter. Jeg møtte reingjeteren Olga på tundraen i Russland. En kvinne som var stemplet som stum og døv, men etter tre dager i forferdelig uvær, så begynte hun å prate med meg, sier regissør Paul Anders Simma. Nå har filmen «Olga- to my friends» premiere på TIFF.

Paul-Anders Simma

Filmskaper Paul-Anders Simma.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Mange ganger består livet av tilfeldigheter. Jeg møtte reingjeteren Olga på tundraen i Russland. En kvinne som var stemplet som stum og døv, men etter tre dager i forferdelig uvær, så begynte hun å prate med meg, sier regissør Paul-Anders Simma.

Nå har filmen «Olga - to my friends» premiere på TIFF.

Historien om Olga Kirillova fra Lovozero er ingen solskinnshistorie. Hun ble sendt til et russisk barnehjem da hun var liten. Et lite barn som ble stemplet som evneveik og døv, et barn som ikke kom hjem før hun var 18 år gammel.

– Da Olga kom tilbake igjen til sine egne, så var hun en fremmed. Familien ville ikke ha noe med henne å gjøre og Olga fikk en tøff begynnelse i voksen alder. Hun fikk ikke vanlige jobber, men livet på fjellet, som tjenestepike hos reineiere – det var hennes lodd, forteller filmregissør Simma.

Han har laget flere dokumentarer fra Russland og om samene i Lovozero. I morgen har filmen hans norgespremiere på Tromsø Internasjonale filmfestival.

Et tøft møte i forferdelig uvær

Simma var ute på researcharbeid på tundraen i Russland. Han skulle lage en dokumentar om reindriftssamene som driver med brigadereindrift og han ville vise hvor tøft livet kan være for de som lever ute i naturen. Så blir det et forferdelig uvær.

– Mennene var ute ved flokken. Det var bare meg og Olga i gjeterhytten. Første dagen hilste jeg på henne og sa «God morgen» og hun svarte ikke. Dagen etter igjen, så gjorde jeg det samme - uten å få respons. Den tredje dagen, da begynner hun å prate med meg og begynner å fortelle om livet hennes. En fascinerende historie som jeg ikke kunne glemme, forteller Simma.

– Uten henne vil flokken forsvinne

Olga er nå 35 år gammel. En kvinne man sjelden ser i Lovozero, fordi hun foretrekker å være på tundraen. Det er tryggest å bo i det lille tømmerhuset, hogge ved, hente vann fra elven og lage middag til mennene som tilhører hennes brigade.

– Hun er et stort talent på fjellet. Uten henne vil flokken forsvinne. Hun drar ut, uansett vær. Mange av hennes brigadevenner sliter med alkoholproblemer, men Olga tar et ansvar, forteller Simma.

Filmskaper Simma sier at det er viktig å dokumentere livet hos samene og han er spesielt fascinert av de som bor på russiskside. Han er spent før premieren og har et personlig ønske:

– Jeg håper at flere russiske samer satser på filmproduksjon og at de begynner å dokumentere livet på russiskside. De har kulturkompetansen og språket og hadde det vært en samisk filmskaper fra Lovozero som hadde hatt mulighet til å lage denne filmen – så kunne historien ha blitt enda sterkere.