Hopp til innhold

Olga – tundraens bærebjelke

«Olga - to my friends» er en sterk historie, som filmskaperen kom over ved en ren tilfeldighet.

 Mange ganger består livet av tilfeldigheter. Jeg møtte reingjeteren Olga på tundraen i Russland. En kvinne som var stemplet som stum og døv, men etter tre dager i forferdelig uvær, så begynte hun å prate med meg, sier regissør Paul Anders Simma. Nå har filmen «Olga- to my friends» premiere på TIFF.

Paul-Anders Simma

Filmskaper Paul-Anders Simma.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Mange ganger består livet av tilfeldigheter. Jeg møtte reingjeteren Olga på tundraen i Russland. En kvinne som var stemplet som stum og døv, men etter tre dager i forferdelig uvær, så begynte hun å prate med meg, sier regissør Paul-Anders Simma.

Nå har filmen «Olga - to my friends» premiere på TIFF.

Historien om Olga Kirillova fra Lovozero er ingen solskinnshistorie. Hun ble sendt til et russisk barnehjem da hun var liten. Et lite barn som ble stemplet som evneveik og døv, et barn som ikke kom hjem før hun var 18 år gammel.

– Da Olga kom tilbake igjen til sine egne, så var hun en fremmed. Familien ville ikke ha noe med henne å gjøre og Olga fikk en tøff begynnelse i voksen alder. Hun fikk ikke vanlige jobber, men livet på fjellet, som tjenestepike hos reineiere – det var hennes lodd, forteller filmregissør Simma.

Han har laget flere dokumentarer fra Russland og om samene i Lovozero. I morgen har filmen hans norgespremiere på Tromsø Internasjonale filmfestival.

Et tøft møte i forferdelig uvær

Simma var ute på researcharbeid på tundraen i Russland. Han skulle lage en dokumentar om reindriftssamene som driver med brigadereindrift og han ville vise hvor tøft livet kan være for de som lever ute i naturen. Så blir det et forferdelig uvær.

– Mennene var ute ved flokken. Det var bare meg og Olga i gjeterhytten. Første dagen hilste jeg på henne og sa «God morgen» og hun svarte ikke. Dagen etter igjen, så gjorde jeg det samme - uten å få respons. Den tredje dagen, da begynner hun å prate med meg og begynner å fortelle om livet hennes. En fascinerende historie som jeg ikke kunne glemme, forteller Simma.

– Uten henne vil flokken forsvinne

Olga er nå 35 år gammel. En kvinne man sjelden ser i Lovozero, fordi hun foretrekker å være på tundraen. Det er tryggest å bo i det lille tømmerhuset, hogge ved, hente vann fra elven og lage middag til mennene som tilhører hennes brigade.

– Hun er et stort talent på fjellet. Uten henne vil flokken forsvinne. Hun drar ut, uansett vær. Mange av hennes brigadevenner sliter med alkoholproblemer, men Olga tar et ansvar, forteller Simma.

Filmskaper Simma sier at det er viktig å dokumentere livet hos samene og han er spesielt fascinert av de som bor på russiskside. Han er spent før premieren og har et personlig ønske:

– Jeg håper at flere russiske samer satser på filmproduksjon og at de begynner å dokumentere livet på russiskside. De har kulturkompetansen og språket og hadde det vært en samisk filmskaper fra Lovozero som hadde hatt mulighet til å lage denne filmen – så kunne historien ha blitt enda sterkere.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK