Hopp til innhold

Lager gjerne en film om samene

I går kveld hadde Hisham Zaman verdenspremiere på filmen «Brev til Kongen». – En stor ære å få vise filmen i Tromsø, sier filmskaperen som også ser etter gode historier i Sameland. Se video her.

Hisham Zaman i Tromsø Internasjonale Film Festival.

Det var en fullsatt sal som lot seg begeistre i går kveld under verdenspremieren i Tromsø. Festivalsjef Martha Otte smilte bredt og var tydelig fornøyd når filmfestivalen viser Hishams nyeste filmer.

– Det er så godt å se at Hisham kommer til oss år etter år og vi er så glade at han velger TIFF når han skal ha premierer, sa en fornøyd festivalsjef.

Viktig å fange de gode historiene

Hisham Zamans nyeste film «Brev til Kongen» er en historie om fem personer fra et asylmottak som drar på dagstur med buss til Oslo. Personer med helt forskjellige bakgrunner - en reise hvor man skal ta viktige beslutninger.

De fem historiene i filmen er bundet sammen av et brev, skrevet av den 83 år gamle Mirza. Han har satt seg som mål å overrekke brevet til kongen personlig på denne dagen. Han vil dra hjem til Kurdistan for å begrave sine barn.

Hisham Zaman

Hisham Zaman sier han kunne tenkt seg å lage film om samene.

Foto: Liv Inger Somby / NRK Sápmi

– Det ligger en sterk historie bak brevet. Jeg har sett avslagsbrev som er sendt til asylsøkere og vedtakene er blitt utprøvd i alle instanser. Nederst på brevet så står det at Kongen kan omgjøre vedtaket. Ideen til filmen kom fra avslagsbrevene, forteller regissør Zaman.

Verden trenger å se kurdiske filmer

Det sies at kurdere er verdens største minoritet, 35 millioner som bor i fire land- Iran, Irak, Syria og Tyrkia. Ett folk som er fordrevet fra sine hjem og sitt land.

– Det er viktig for kurdiske filmskapere å finne sine historier. Kurdere startet sent med filmproduksjoner, fordi språket har vært forbudt, forteller Zaman.

Han sier at kurdiske filmskapere ligger langt etter de andre – anslår at de ligger 80 år etter det vestlige filmmiljøet.

– Allikevel så klarer vi nå å lage gode filmer og mange av de filmene som produseres har vunnet store internasjonal filmpriser, sier Zaman.

Hvor viktig er det politiske budskapet i filmene deres?

– Jeg tror at de fleste kurdiske filmskapere har et politisk budskap og de føler et stort behov å kunne uttrykke det via filmene og historien som de lager, sier Zaman.

Samene har mange gode historier

Det er mange paralleller mellom kurdere og samer. Ett folk som bor i fire land. Samer bor i Norge, Sverige, Finland og Russland, mens kurdere bor i Iran, Irak, Syria og Tyrkia.

Han sier at det viktig å se på historiene og trekke paralleller mellom de to folkegruppene. Han er fascinert av hvordan både samer og kurdere ivaretar tradisjonelle verdier og som overføres fra generasjon til generasjon.

– Jeg kan godt tenke meg å lage en film om samene. Da må jeg flytte til en samisk bygd. Bo hos dem, snakke med dem og finne den gode historien om menneskene –en historie som må være interessant og fenge meg, en historie for et større publikum, sier regissør Hisham Zaman.

Allerede nå jobber han med et nytt filmprosjekt, men vil helst ikke røpe innholdet og sier at han er i startfasen. Forteller at denne gang er det ikke en historie om asylsøkere, men det kan hende at det blir en historie fra Norge og om nordmenn.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK