Hopp til innhold

– Historisk hendelse for verdens reindrift

I dag ble et nytt reindriftsinstitutt åpnet i Kautokeino. Håpet er å øke forståelsen for de utfordringene som finnes i det arktiske samfunnet.

Åpningen av UArctic EALÁT Institute

I dag ble det nye reindriftsintituttet åpnet i Kautokeiono.

Foto: Samisk høgskole

Professor Svein Disch Mathiesen

Professor og internasjonal koordinator Svein Disch Mathiesen.

Foto: Liv Inger Somby

– Man ser enorme tap av beiteområder til olje-, gass- og mineralvirksomhet. Det er veldig viktig at den arktiske befolkningen nå bygger kunnskap og forståelse, samt etablerer et samarbeid om de tingene som skjer i nordområdene nå.

– Det er svært viktig at reindriftsungdom verden over selv er med på å påvirke og styre denne utviklingen, sier internasjonal koordinator Svein Disch Mathiesen ved Samisk høgskole.

Stor nordområdesamling

I dag ble det nye sirkumpolare nettverksinstituttet UArctic EALÁT Institute etablert og åpnet i Kautokeino av sametingspresident Egil Olli. Opprinnelig skulle prins Albert av Monaco være til stede i Kautokeino, men måtte melde avbud på grunn av dødsfall i familien. Også miljø- og utviklingsminister Erik Solheim måtte avlyse den planlagte turen til åpningen av UArtic på grunn av dårlig vær.

Mer enn 50 ledere fra høyere utdanningsinstitusjoner i nordområdene er denne uken samlet i Kautokeino for å diskutere utfordringer innen forskning og høyere utdanning i det Arktiske universitetet.

Rekruttering av urfolksungdom

Mikhael Pogodaev med reindriftsungdom under UArtic-åpningen

Reindriftsungdom fra hele Eurasia.

Foto: Samisk Høgskole

Reindriftsinstituttet skal opprettholde både samarbeidet og de nettverkene som ble etablert mellom ulike urfolkssamfunn i forbindelse med det internasjonale Polaråret. Instituttet vil samarbeide med ulike reindriftsprosjekt i både Russland og Mongolia, samt innen FN-systemet.

Mer enn 100.000 reingjetere og totalt 20 ulike folkeslag er involvert i reindrift i Eurasia og reindrift er en viktig brikke i økonomien i arktiske urfolkssamfunn. UAartic skal derfor også rekruttere urfolksungdom til forskning og til ledende samfunnsposisjoner i nordområdene.

– Vi har jobbet med disse temaene i fire år allerede gjennom EALÁT-prosjektet, dette er en historisk dag for reindrifta i verden. Dette gir verdens reindriftsungdom en mulighet til å drive dette videre, sier Svein Disch Mathiesen.

Reinkjøtt i sentrum

Disch Mathisen forklarer at formålet med et eget reindriftsinstitutt er å utveksle kunnskap, forskning og utdanning innen reindrifta. Spesielt vil man legge vekt på tradisjonell urfolkskunnskap, viten om arealbruk og klimaendringer, samt matkultur.

– I fremtiden skal det ikke være slik at reineiere ikke får solgt sitt kjøtt, samtidig som Norge importerer tonnevis med kjøtt fra andre land. Den situasjonen har man også i Sibir, og vi ønsker å rette fokus på reindriftas egen matkultur, sier han.

Korte nyheter

  • Det er mulig å lære av urfolkene

    Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen åpnet Oslo Tropical Forest Forum konferansen med en tale. Han sier at konferansen arrangeres i Oslo fordi Norge har gjort et stort arbeid lenge for å jobbe sammen med viktige partnerland for å ta bedre vare på verdens regnskog.


    – Det er et stort oppdrag vi deler i fellesskap, som handler om å redusere avskoging, men som òg handler om å gi urfolks rettigheter en bedre status enn de har hatt i mange dager, sier Bjelland Eriksen til NRK Sápmi.


    Ifølge Bjelland Eriksen har Norge alltid vært opptatt av urfolks rettigheter, og at urfolk har brukt naturen bærekraftig i tusenvis av år, som er utfordringen i dagens samfunn.


    – Det er at vi ikke klarer å bruke naturen bærekraftig sånn som vi lever i våre samfunn i dag. Der kan vi absolutt lære av urfolks erfaringer og kunnskap i det arbeidet som vi må få til for å få til en veldig klar plan.

    Oslo Tropical Forest forum er en konferanse som arrangeres annethvert år der formålet er å diskutere tiltak og nye løsninger for regnskogvern.

  • Sáhttá oahppat álgoálbmogiin

    Dálkkádat- ja birasgáhttenministtar Andreas Bjelland Eriksen rabai Oslo Tropical Forest Forum konferánssa sártniin. Son dadjá ahte konferánsa lágiduvvo Oslos danin go Norga guhká lea bargan guoibmeriikkaiguin vai buorebut fuolahat máilmmi arvevuvddiid.

    – Lea stuorra bargu maid mii juogadat ovttas. Lea sáhka vuovddehuhttima geahpideames, muhto mas maiddái lea sáhka addit álgoálbmogiid vuoigatvuođaide buoret stáhtusa go dat mii lea leamaš, dadjá Bjelland Eriksen NRK Sápmái.

    Bjelland Eriksen dadjá ahte Norga lea álo beroštan álgoálbmogiid vuoigatvuođain, ja ahte álgoálbmogat leat duháhiid jagiid geavahan luonddu ceavzilit, mii lea otná servodaga hástalus.

    – Mii eat nagot geavahit luonddu ceavzilis vugiin nu go mii eallit otná servodagas. Das mii áibbas sihkkarit sáhttit oahppat álgoálbmogiid vásáhusain ja máhtus dan barggus maid mii fertet čađahit vai oažžut hui čielga plána.

    Oslo Tropical Forest forum lea konferánssa mii lágiduvvo juohke nuppi jagi man ulbmil lea digaštallat doaibmabijuid ja ođđa čovdosiid arvevuovdegáhttemii.

    Andreas Bjelland Eriksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Sámediggi vuolggaha ášši stáhta vuostá

    Les hele saken på norsk her.

    Sámediggeráđđi lea otne mearridan vuolggahit ášši stáhta vuostá Hámmárfeasta LNG (Muolkkuid) elektrifiserema mearrádusa dihte. Dan čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    – Mii oaivvildit ahte Muolkkuid-mearrádusa sáhttá digget rievttálaččat go ii leat doarvái čielggaduvvon iige konsulterejuvvon, ja de leat dábálaš áššemeannudannjuolggadusat rihkkojuvvon. Das lea sáhka riektesihkarvuođas areálahálddašeamis Norggas, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    Preassadieđáhusas čállet ahte sámediggeráđđi lea dieđihan ahte Muolkkuid-mearrádus ferte rievdaduvvot. Dan ii oaivvil ráđđi ahte stáhta lea árvvusatnán ja danne eai leat leamaš makkárge politihkalaš proseassat Muolkku-mearrádusa váikkuhusaid birra.

    – Go lea riidu maid ii sáhte politihkalaččat čoavdit, de lea áibbas lunddolaš mannat duopmostuoluide čoavdit dan, lohká sámediggepresideanta.