Hopp til innhold

Arktis smelter fortere enn noensinne

Den canadiske polarforskeren dr. David Barber presenterte i dag dramatiske tall fra sin forskning om havisen i arktiske strøk.

Dr. David Barber

Dr. David Barber under sitt foredrag på Oslo Science Conferance tidligere i dag.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Havis er en god indikator på klimaet siden den responderer både på atmosfæren og temperaturen i vannet. Vi har sett at havisen i nordlige Canada smelter og forsvinner mye fortere enn det vi hittil har trodd, sier den canadiske polarforskeren dr. David Barber til NRK Sámi Radio.

Dr. Barber er bare en av de over 2000 polarforskerne som denne uken har samlet seg til den største polarkonferansen arrangert noensinne. I forbindelse med avslutningen av det internasjonale polaråret har polarforskerne kommet til Oslo for å presentere sine funn.

Omfattende isforskning

Dr. David Barber er professor og leder av forskningssenteret for jordobservasjon (CEOS) ved universitetet i Manitoba i Canada. Han er en anerkjent polarforsker som har jobbet i arktiske strøk de siste 30 årene og som under det fjerde internasjonale polaråret har ledet et av de største forskningsprosjektene i polarårets historie.

Mer enn 200 forskere fra over 50 nasjoner har undersøkt hvordan global oppvarming i arktiske strøk påvirker og forutser de globale klimaendringene. Funnene som han presenterte i dag på Oslo Science Conference er dramatiske.

– Tallene viser at det i det nordlige Canada forsvinner over 70.000 km2 havis hvert år. Snakker vi om en 30-årsperiode dreier det seg om 2,5 millioner kilometer havis. Det er mye is, sier Barber.

Genererer mer varme

Forskerne har også oppdaget at det ikke er ny is som smelter eller som rives løs. Tvert imot er det snakk om flereårig is som skulle ha vært tykk og solid. Satelittbilder viser at isen minker fra år til år, noe som igjen vil generere et varmere klima.

– Det skyldes noe som vi kaller for feedback. Et hav dekket av is vil reflektere solstrålene opp til atmosfæren igjen, men dersom det ikke finnes is er det kun et svart hav igjen. Havet vil da absorbere solstrålene og ta til seg all energien fra sola som igjen varmer opp jordas overflate.

Menneskets ansvar

– Klimaforandringer handler om mennesker. Det hele vil koke ned til om vi er villige til å tilpasse oss et stadig utfordrende klima – eller ikke. Tiden vil vise hvor alvorlige konsekvensene blir, men jeg frykter at det enten er vinn eller forsvinn. Se til arktisk – se på endringene. Allerede nå må arktiske folkeslag flytte fra sine tradisjonelle bosetningsområder på grunn av stigende havnivå. De endringene vil innhente også resten av verden. Og det kan skje snart, sier dr. Barber.

Men selv om den anerkjente polarforskeren sier at man må ta klimaet alvorlig, er han også optimistisk. Barber tror at det internasjonale forskningsmiljøet har innsett viktigheten av å formidle sitt budskap også til resten av verden.

– Da er det folks oppgave å lytte og å ta det på alvor. Jeg tror vi beveger oss i riktig retning, sier han.

Urfolkssamarbeid

Forskningsgruppen som Dr. Barber har ledet de siste fire årene, har hatt et tett samarbeid med inuittene i Canada. Tradisjonell kunnskap fra urfolk er viktig, sier han og understreker at prosjektet hele tiden har vært tuftet på en holdning om to-veis kunnskap og kommunikasjon.

– Urfolk i arktiske strøk har en systematisk tankegang som vestlig forskning bør dra nytte av. De har blant annet et tidsperspektiv som forskningen ikke har. Der forskning kan måle temperatur og isens tykkelse både fra satellitt og forskningsstasjoner, kan urbefolkningen fortelle om variasjonene fra år til år. De kan fortelle og vise hvordan de og deres forfedre har levd og tilpasset seg klimaet, sier dr. Barber.

Samisk forskning på agendaen

Samisk Høgskole i Kautokeino har med sitt forskningsprosjekt EALÁT vært tydelig til stede under Oslo Science-konferansen denne uken. Faglig leder av EALÁT og professor Ole Henrik Magga sier til NRK Sámi Radio at det er et godt signal at også samisk forskning får oppmerksomhet ved internasjonale fagkonferanser.

– Det nasjonale eller internasjonale forskningsmiljøet har ikke tidligere brydd seg om tradisjonell samisk kunnskap, men nå er det en stadig økende interesser. Urbefolkningen har førstehåndskunnskap om hvordan klimaet påvirker sitt eget lokalmiljø.

– Forskningen må respektere og involvere tradisjonell lokalkunnskap, sier Magga.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.