Hopp til innhold

– Urfolk gir ny kunnskap

– Verden må tilpasse seg klimaforandringene for de kan ikke stoppes. Forskere og verdensledere bør derfor se mot urfolk, mener den anerkjente klimaforskeren Dr. Robert Corell.

Bob Corell

Klimaforsker Bob Corell under sitt foredrag på Diehtosiida i Kautokeino.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

– Urfolk verden over har måttet tilpasse seg klimaendringer før, det er en nedarvet resistans. Samene sitter med mye tradisjonell kunnskap oppsamlet i generasjoner, for eksempel hvordan snøen forandrer seg ved ulikt klima. Det kan gi forskere nye slutninger og nye teorier, sier Dr. Robert Corell til NRK Sámi Radio.

– Må forberede oss

Bob Corell

Klimaforsker Bob Corell.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

I går holdt han et foredrag på Diehtosiida på Samisk Høgskole i Kautokeino hvor han så på hvordan klimaet vil endre seg i løpet av de neste 150 årene og hvilke konsevenser det vil ha for befolkningen i nordområdene.

– Når vi vet hvordan klimaendringene blir kan vi også forberede oss på hvordan vi skal tilpasse oss dette. For eksempel, hvordan skal reindriften tilpasse seg den nye situasjonen, sier han.

Takket være ny teknikk har man nå fått muligheten til å kunne gi et estimat for hvordan fremtiden vil se ut for ulike samfunn.

– I Kautokeino vil for eksempel temperaturen stige fem ganger raskere enn i Oslo. Enkelte områder vil merke disse forandringene langt bedre enn andre, sier Corell.

Klimaforandringene skjer nå

Dr. Corell mener at man bør slutte å snakke om å stanse klimaendringene, for det er en prosess som allerede er i gang.

– Selv om man i dag hadde sluttet å slippe ut CO2-gasser, så vil havnivået fortsette å stige de nærmeste 300 årene. Klimaforandringene skjer nå, det er en realitet. Men vi må bremse den utviklingen så godt vi kan, sier Corell.

Selv i FN-systemet er selve tanken om en tilpasning ganske ny. Dr. Corell forteller at for bare fem år siden snakket klimatoppene om en stans av klimaendringene. Det har nå snudd.

– Internasjonale klimasamtalet dreier seg om hvordan vi skal tilpasse oss det nye klimaet, ikke hvordan vi skal stanse endringene, sier han.

Konsekvenser for urfolk

Klimaendringer vil føre til ulike konsekvenser for urfolks tradisjonelle levesett, også samene. Dr. Corell skryter av Ealát-prosjektet som arbeider med å bygge ny kunnskap om hvordan for eksempel reindrifta kan tilpasse seg en ny hverdag.

– Dersom havnivået stiger, vil kanskje ikke reindriftsutøvere ved kysten kunne drive med reindrift. Kanskje reindrifta må flytte til andre områder. Samene har tilpasset seg før, men utviklingen skjer nå mye raskere enn før. Derfor må vi bremse den, understreker klimaforskeren nok en gang.

Dr. Robert Corell er professor II ved Samisk Høgskole og er rådgiver ved International Centre for Reindeer Husbandry. Under sitt besøk i Kautokeino skal Corell delta i utviklingen av et arktisk reindriftsinstitutt , som er en forlengelse av klimaforskningsprosjektet Ealát, som også Corell opprinnelig var med på å starte.

Dr. Corell har jobbet mye med forskning på klima og globale klimaendringer. Han har også ledet Arktisk råds klimarapport ACIA. Siden 2000 har han samarbeidet med reindriftsutøvere og forskere i Kautokeino, og fra 2005 har han vært medlem av forskningsgruppa Ealát.

Korte nyheter

  • Helga Pedersen lea ožžon ođđa njunušbarggu

    Ovddeš Bb-njunuš ja Deanu sátnejođiheaddji, Helga Pedersen, lea ožžon ođđa barggu. Son lea Finnmárkku Boanddaidsearvvi ođđa organisašuvdnahoavda, čállá VG.

    – Boanddaidsearvi lea boanddaid deháleamos sáhkaguoddi. Dán jovkui lea mus miella gullat, dadjá Pedersen Boanddaidsearvvi neahttasiidui.

    Pedersen lei Bargiidbellodaga nubbejođiheaddji 2007-2015, ja guolástus- ja riddoministtar 2005-2009.

    Son lei ruovttugieldda Deanu sátnejođiheaddji gitta dán jagi čakčii.

    Les på norsk

    Helga Pedersen
    Foto: Eilif Aslaksen
  • Helga Pedersen har fått ny toppjobb

    Tidligere Ap-topp og Tana-ordfører, Helga Pedersen, har fått ny jobb. Hun er den nye organisasjonssjefen i Finnmark Bondelag, skriver VG.

    – Bondelaget er bøndenes viktigste talerør. Denne gjengen har jeg lyst til å være med i, sier Pedersen i en artikkel på Bondelagets nettsider.

    Pedersen var nestleder i Arbeiderpartiet fra 2007 til 2015, og fiskeri- og kystminister fra 2005 til 2009.

    Hun var ordfører i hjemkommunen Tana frem til i høst.

    Loga sámegillii

    Helga Pedersen
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Makkár kulturásahusat Norggas barget sámi dáidagiin ja kultuvrrain

    Dál leat unnán dieđut das man olu ja man láhkái Norgga dáidda- ja kulturásahusat barget sámi dáidagiin ja kultuvrrain.

    Okta čilgehusain lea ahte dát ii vel leat suokkardallon. Dáinna háliidit Sámediggi, Sámiráđđi ja Kulturdirektoráhtta dahkat juoidá.

    Danne sáddejuvvo boahtte vahkus riikkaviidosaš iskkadeapmi dáidda- ja kulturásahusaide.

    Geassit nannii duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna, ahte dáruiduhttin lea guhká ja duođalaččat čuohcan sámi kultuvrii ja gillii. Dáruiduhttin bistá ain Norggas.

    – Dan mii iskkadeamis gávnnahuvvo šaddá rápportan. Dalle oaidnit mat kulturásahusat barget sámi dáidda- ja kulturovdánbuktimiin dál. Dasa lassin mat kulturásahusat háliidivčče dáinna bargat, muhto eai áibbas dieđe manne ja mat ásahusat eai vel leat dáinna nu olu bargan.

    Dan čilge Kulturdirektoráhta direktevra, Kristin Danielsen (govas).

    Les på norsk

    Kristin Danielsen
    Foto: Kulturrådet