– Har oppmuntret samisk ungdom

20 år har gått siden Samisk høgskole ble etablert. Den har betydd mye for samene, mener Edel Hætta Eriksen.

Edel Hætta Eriksen

Edel Hætta Eriksen

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Samisk høgskole har eksistert i 20 år. Denne uka feirer de jubileet samtidig med åpningen av nye Diehtosiida.

På de 20 årene har omlag 230 samiske lærere og førskolelærere tatt sin utdannelse her.

Hadde store forventninger

1. november 1989 var det høytidelig åpning av Samisk høgskole i kulturhuset i Kautokeino.

Ole K. Sara, som da var leder i høgskolestyret i Finnmark, var en av dem som jobbet iherdig med å få en egen samisk høgskole etablert.

– Ofte er det sagt, noe som også stemmer, at samene ikke har fått den utdanningen, og utdanningsmuligheten, som vi har trengt og fortsatt trenger, sa Sara den gang.

I åpningstalen sin i 1989 sa han dette:

– Jeg håper og tror at dette vil føre til en positiv utvikling. Nå er grunnen på plass, gi Samisk høgskole et godt navn og gode muligheter til å gjøre en bra jobb.

Marianne Sara Gaup var ung lærerstudent i 1989 og var den som fikk komme med studentenes hilsninger under åpningen.

– Vi er takknemlige for at Samisk høgskole er etablert. Vi tror at Samisk høgskole er med på å fremme opplæringen, slik at situasjonen blir bedre for både de samiske barna og ungdommen og for oss.

– En seier

Edel Hætta Eriksen (88) fra Kautokeino har gått i bresjen for å fremme den samiske skolen og samiskopplæringen. Som pedagog, forfatter, kulturpolitiker og den første direktør i Samisk utdanningsråd har hun spilt en sentral rolle i arbeidet for samisk språk og kultur.

Eriksen var også med i Hoem-utvalget, som utredet muligheten for å etablere opplæring på høgskolenivå i Sápmi. Utredningen var ferdig i januar 1973. Hovedkonklusjonen var å etablere en samisk pedagogisk høgskole separat. Som første skritt skulle det opprettes en egen avdeling i Alta med ansvar for lærerutdanninga for samedistriktene. Avdelingen ble opprettet ved høgskolen i Alta i 1974.

– 1. november 1989 var en gledens dag. Vi hadde i mange år ventet på at det skulle komme en egen samisk høgskole. Vi hadde jo en egen avdeling i Høgskolen i Finnmark, og det var jo bra, men å få en egen Samisk høgskole var en seier.

– Har betydd mye

Eriksen sier de ikke da kunne forestille seg at så mange samiske ungdommer skulle få ta en høyere utdannelse her, som de nå ser har skjedd.

– Skolen har oppmuntret ungdommen. Samisk ungdom tør og ser nå at de også kan.

Eriksen forteller at før var det sånn at når man var samisktalende og same, så turte man nesten ikke å dra til områder utenfor Sápmi.

– Og det er ikke så rart heller, jeg har selv erfart hvor vanskelig det var å komme til et ikke-samisk område. Det var bra at det kom en høgskole til en samisk kommune. Det ble enklere å få samisk ungdom å ta høyere utdanning. Nå turte de også å ta en høyere utdannelse, sier Eriksen, som selv tok sin lærerutdannelse i Tromsø og Nesna.

Stor konkurranse

Det var selvsagt stor konkurranse mellom de samiske bygdene om å få Samisk høgskole til sin kommune. Noen jobbet for å få den til Kautokeino, andre ville ha den etablert i Karasjok.

Noe som gjorde at den ble etablert i Kautokeino var blant annet at det i den tiden nettopp var blitt ledige bygninger der etter at Forsvaret avsluttet sin virksomhet i Kautokeino.

– Det ble Kautokeinos lykke. Den gang var det ikke så lett å få tak i et stort nok bygg som kunne huse en høgskole, forteller Eriksen.

– Har ikke vært enkelt

Nå gleder Edel Hætta Eriksen seg til feiringen av 20 års jubileet tirsdag. Samtidig vil hun minne om at samenes skolesituasjon ikke har vært enkel. Foreldre har måttet ta stilling til hvilket språk som skulle vinne, morsmålet eller fremmedspråket.

Hun husker spesielt en mor som sa at hun ikke ville sette barnet i en samisk klasse, for da ville barnet ikke lære noe. Barnet skulle begynne i norskklassen. Men barnet sa selv til moren at det ikke ville gå i norskklassen, men i samiskklassen. Og slik ble det. Mora måtte gi seg.

– Gutten var flink og har nå en bra stilling. Men jeg forstår også mora. Hun var selv veldig flink og ville gjerne tatt utdannelse, men hun kom seg ikke noen steder med samisken. Hun var redd sønnen skulle havne i samme situasjon. Men slik er situasjonen heldigvis ikke lenger.

– Helt annerledes nå

Ellen J. Sara Eira

Rektor ved Kautokeino ungdomsskole, Ellen J. Sara Eira

Foto: Jenna Rasmus / NRK

Rektor ved Kautokeino ungdomsskole, Ellen J. Sara Eira, mener også at Samisk høgskole har hatt en stor betydning for det samiske samfunnet. Hun merker godt at lærerne i Kautokeino ungdomsskole har tatt utdannelsen sin ved Samisk høgskole.

– Selvfølgelig merkes det. Det er den samiske kulturen som er grunnlaget for tenkemåten. Det er noe helt annet enn det var før, når lærerne kom fra Sør-Norge. De hadde ikke forståelse og heller ikke alltid vilje til å forstå.

Hun tror ikke læresituasjonen for samiske barn hadde vært så bra som den er i dag uten Samisk høgskole.

– Det hadde den aldri vært. Der har høgskolen hatt stor betydning, og det er veldig bra, sier Eira, og forteller at i Kautokeino ungdomsskole har halvparten av lærerne tatt utdannelsen sin ved Samisk høgskole.

– Må ha hatt betydning

Jan Henry Keskitalo var den første rektoren i Samisk høgskole.

– Jeg tror at det samiske samfunnet ser resultater. Antallet samisktalende lærere har steget betraktelig, og også i andre fagområder finner man nå samisktalende folk. Der har vi lykkes. Vi har fått ca. 150 lærere, ca. 75 førskolelærere og ca. 30 journalister, så noe må det ha betydd, sier Keskitalo.