Hopp til innhold

NVE, vindmøller og «usynlig» reindrift

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har laget et forslag til hvilke områder det ikke skal være vindkraftverk. Dette reagerer Sametinget på.

Vindmøller

Illustrasjonsbilde av vindturbiner i et landskap.

– Det er viktig å beskytte reindriftsområder mot ytterligere inngrep. Vindkraftverk vil få store negative konsekvenser for reindriftsnæringen og derfor bør reindriftsområder vernes mot dette, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

sametingsråd Silje Muotka følger nøye med på debatt i Sametingets plenumssal

Sametingsråd Silje Karine Muotka er bekymret for at NVE vil tillate vindkraftverk i flere reindriftsområder.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

NVE har laget forslag til «Nasjonal ramme for vindkraft». Dette er et ledd i arbeidet med å peke ut de mest egnede vindkraftområdene i Norge.

Denne planen vil blant annet inneholde såkalte harde eksklusjonskritererier, det vil si forhold som gjør det uaktuelt å plassere vindkraftverk i visse områder.

NVE har laget et kart som viser forskjellige stadier av vindkraftanlegg, alt fra de som er under planlegging til de som er fullført eller avslått.

Vindkraftkart

Her er kartet som skremmer «livskiten» av reineiere over hele landet. Grønt: Utbygde vindkraftverk. Gult: under behandling. Blått: konsesjon gitt. Rødt: konsesjon avslått. Grått: planlegging avsluttet

Foto: NVE

NVE foreslår disse eksklusjonskriteriene (utelukkelseskriteriene):

Områder med middelvind på mindre enn 6 m/s. Alle innsjøer med areal over 10 km2. Breområder. Tettsteder. Avinors flyplasser – innflygingssoner og selve flyplassene. Nasjonalparker, landskapsvernområder og andre verneområder etter naturmangfoldloven. Unescos verdensarvområder.

«Harde» og «myke» kriterier

NVE opplyser at i arbeidet med å velge ut de mest egnede vindkraftområdene i Norge, har de valgt å bruke «eksklusjon» som et metodisk grep.

Erlend Bjerkestrand

Prosjektleder i NVE, Erlend Bjerkestrand.

Foto: Privat

– Når vi skal finne de mest egnede områdene for vindkraft i Norge, så er det i teorien fryktelig store arealer å ta av. Da vi skulle begynne å finne disse områdene, så begynte vi med å fjerne alle arealene som vi enkelt så at her er det ikke aktuelt med vindkraft, forklarer prosjektleder Erlend Bjerkestrand.

NVE har delt eksklusjonsrunden opp i to deler; «harde» og «myke» eksklusjoner.

NVE har brukt denne definisjonen: Med «hard eksklusjon» menes eksklusjon av arealer som er uaktuelle for vindkraftutbygging på grunn av teknisk/økonomiske forhold, eller på grunn av at arealene er formelt vernet eller tilsvarende.

– Vi i Sametinget kommer til å jobbe for at reindrifta og samiske utmarksnæringer blir tatt med i eksklusjonskriteriene. Slike inngrep har stor innvirkning på samiske interesser. Det er viktig for hvordan vi skal kunne føre kulturen vår videre, argumenterer Muotka.

– Altfor dårlig kartmateriale

Med «myk eksklusjon» menes eksklusjon av arealer der virkninger for én enkeltinteresse i mange tilfeller tilsier at det ikke bør bygges vindkraftverk.

NVE synes det er vanskelig å vurdere områder med reinsdyr.

– Det er ikke tvil om at mange reindriftsområder er så viktige at de kunne vært ekskludert. Samtidig har det vært vanskelig å kunne vurdere hvilke reindriftsområder som er viktigere enn andre i denne prosessen. Det har blant annet å gjøre med datakvalitet og ikke minst reindriftens kompleksitet, forklarer Bjerkestrand.

Harald Dirdal

Prosjektleder i Grenselandet AS, Harald Dirdal.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

Også prosjektleder Harald Dirdal i vindkraftselskapet Grenselandet påpeker at mangelfulle arealbrukskart gav dem misvisende informasjon da de i 2008 valgte utbyggingsområdet for Davvi vindkraftverk i Finnmark. Kartene viste nemlig at det ikke var reindriftsaktivitet i området.

– De fleste områdene nord for Røros er reindriftsområder, men det har ikke vært aktuelt å ekskludere hele Nord-Norge. Derfor har vi vurdert hvordan vi kan ekskludere enkelte reindriftsområder, men det har ikke vært så lett å finne ut av, opplyser Bjerkestrand.

Flere reindriftstemaer har vært vurdert som eksklusjonskriterier, blant annet kalvingsområder (vårbeite 1) og flyttleier. Reindrift vil komme inn som et viktig tema i den neste fasen, som er analysefasen.

Hamnfjell vindpark, Båtsfjord

Illustrasjonsbilde av vindturbiner. Denne vindparken har ingen direkte sammenheng med innholdet i artikkelen.

Foto: Knut Sverre Horn / NRK

NVE har gitt et oppdrag til Fylkesmannen i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark om å vurdere virkninger for reindriften i alle aktuelle områder. De er midt inne i dette arbeidet nå.

Sametinget har konsultasjoner med NVE 20. september i Oslo administrasjonsnivå. Hele prosjektet skal leveres til Olje- og energidepartementet før 1. april 2019. Deretter vil forslaget sendes ut til høring.

Senere vil Sametinget ha politisk konsultasjon med Olje- og energidepartementet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK