NRK Sápmi har den siste uken fortalt flere rystende historier om forekomsten av vold, overgrep og voldtekt i det samiske samfunnet. Flere modige kvinner har fortalt rystende historier om krenkelser og ødelagte unge og voksne liv.
De forteller om redselen for ikke å bli trodd av politi og andre myndigheter. De forteller om angst for å bli utstøtt av foreldre, familie og slekt. Og de forteller om frykten for tap av egen identitet og om tap av eierskap til egen kropp.
Ofre møtes med taushet
Overrepresentasjon av vold, og overgrep er en skjebne samer deler med mange urfolkssamfunn. Kanskje ligger noe av forklaringen i historisk undertrykking, marginalisering og fornorskning.
Men overgriperne går blant oss, og det er våre sønner og døtre som krenkes og traumatiseres. Det kan vi ikke lenger lukke øynene for.
NRK Sápmi har over lang tid dukket ned i forskningsrapporter, domstolsavgjørelser og enkeltskjebner. Disse historiene tegner et bilde av et samfunn og en kultur som aksepterer vold og overgrep, og som ødelegger unge kvinners liv. Samfunnet har i lang tid møtt ofrene med taushet og manglende tiltak. Dermed legger vi i praksis ansvaret på ofrene.
Halvparten av alle samiske kvinner vil oppleve vold eller overgrep. En av fem samiske kvinner vil oppleve voldtekt eller annen seksualisert vold i løpet av livet. Ser vi kvinner og menn under ett, vil 45 prosent av alle samer oppleve vold eller overgrep.
Vi er alle rammet
Sannheten er at det knapt vokser opp noen barn i det samiske samfunnet som ikke kommer til å bli rammet av vold og overgrep, direkte eller indirekte.
Det samiske samfunnet er et lite samfunn, bundet sammen gjennom felles tradisjoner og sterke familie- og slektsrelasjoner. Derfor kjenner vi alle noen i nær familie, slekt, på arbeidsplassen eller i vennekretsen som er direkte rammet, enten som voldsoffer, overgriper eller pårørende.
Det finnes derfor ingen arenaer hvor vi kan snakke om temaet, uten at noen rundt bordet vil være berørte. Istedenfor åpenhet, møter vi ødelagte liv med bekvemmelig taushet.
Tausheten er et signal om at vi som folk aksepterer vold og overgrep. Vårt budskap er at ofrene selv og alene er ansvarlige for sine skjebner. Ofrene må derfor bære skammen på vegne av oss alle.
Samiske folkevalgte og myndighetspersoner har etterlyst mer forskning for å forstå fenomenet, og mer vilje til handling og tiltak hos statlige myndigheter.
Kunnskap er bra, og statlig handling er påkrevet. For så alvorlig er problemet. Men det er allikevel påfallende at de som ellers snakker varmt og inderlig om samisk selvbestemmelse, så raskt formulerer seg inn i en passiv, avventende rolle når det kommer til vold og overgrep mot våre egne i vårt eget samfunn.
For det går ingen fakkeltog i Sápmi i solidaritet med den halvpart av oss som utsettes for vold og overgrep. Nesten ingen personer eller organisasjoner arrangerer aksjoner mot voldtekt og seksualisert vold mot samiske jenter. Og hvor er de samiske organisasjonene og institusjonene som burde jobbe med de aller mest sårbare blant oss?
Samisk volds- og voldtektskultur
I kommentarfeltene på sosiale medier vitses det om og gis mer eller mindre gode råd til kvinner som frykter voldtekt. Det kan være å drikke mindre , ikke gå med hestehale («voldtektshåndtak», red.anm.), holde seg unna fester, ikke gå alene, skaffe seg voldsalarm eller fløyte. I praksis anklages ofrene for å ha satt seg selv i sårbare situasjoner, og ofte av andre kvinner.
Det samiske samfunnet har etablert voldtektskultur; en kultur der overgrep og vold er så omfattende og normalisert at vi knapt legger merke til den, selv ikke når forskere i flere år har dokumentert problemet.
Det handler om problematiske samfunnsmessige holdninger og mekanismer knyttet til kjønn og seksualitet. Det inkluderer mekanismer som å skylde på ofrene, seksuell objektivisering, trivialisering av vold og overgrep - og en felles fornektelse av omfang og konsekvenser.
Et oppgjør mot denne siden av den samiske kulturen vil kreve noe grunnleggende av oss alle.
Oppgjøret må komme, saken er overmoden. Basert på det vi nå vet, kan et slikt oppgjør få konsekvenser for vårt forhold til egen kultur, og våre familie- og slektsforhold. Kanskje vil det også berøre vår egen identitet som medlemmer av det samiske samfunnet.