Hopp til innhold

Áite biruid bidjat su nala jus muitala illastemiin

Marion Anne Rimpi (33) oaččui dieđu ahte su nala áigo bidjat bahávuoiŋŋaid. Dáinna lágiin háliidedje su jaskkodahttit.

Les på norsk: Ble truet med ganning hvis hun fortalte om overgrepene

Årets Nordlending Marion Knutsen

Marion Anne Rimpi lea máŋgii vásihan ahte su ala leat áitan bidjat bahávuoiŋŋaid.

Foto: Ola Helness / NRK

Ožžon čielga dieđu ahte mus ii mana bures jos muitaleaččan geasage seksuála illastemiid birra maid ledjen vásihan. Mu nala galge bidjat bahávuoiŋŋaid, muitala son.

Marion Anne Rimpi lei okta sis, gii njealje jagi áigi rahpasit muitalii veahkaválddálašvuođas mii lei su ruovttubáikkis, Divttasvuonas.

Su rabasvuohta lea rámiduvvon. Muhto dán dihte lea maid noađđi máŋgii leamaš lossat.

– Mon ballájin

Rimpi muitala ahte ledje máŋggas geat uhkidedje su bahávuoiŋŋaiguin. Dát olbmot ledje ieža oasálaččat illastemiide dahje muhtin lagašolmmoš, guhte lei dakkár.

Biruidbidjanvierru eallá ain muhtun sámi guovlluin. Muhto dávjá hui čihkosis. Biroguoddin daddjo dakkár, gii bidjá baháid eará olbmuid nala vai sis manná funet.

Marion Anne jáhkká ahte su háliidedje jaskkodahttit.

– Dat lei ilgat ja mon ballájin gal maid vehá. Mon in rievtti mielde háliidivčče jáhkkit dása, muhto mon lihkká dagan dan, go lean mánnávuođa rájis gullan dán birra, lohká Rimpi.

Muhto ii ballu gal bissehan su muitaleames, go sus lei garra dáhttu bissehit illastemiid.

NRK lea muitalan Inger Márjá Sokki Hætta birra gean beakkuhedje biroguoddin.

– Garra váikkuhus

Astrid Eriksen lea Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáža dutki. Son oaivvilda biruidbidjan lea psyhkalaš veahkaválddálašvuohta.

Astrid Eriksen

Astrid Eriksen, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáža dutki

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Son lea dutkan veahkkeválddálašvuođa lagasolbmuid gaskka ja seksuálalaš illastemiid sámi guovlluin.

– Vearredahkki uhkideamit lea okta sivva manin olbmot eai duostá ságastit illastemiin ja veahkaválddálašvuođas. Biruidbidjan sáhttá leat fámolaš váikkuhangaskaoapmin. Áigumuš han lea baldit olbmo jávohisvuhtii, dadjá Eriksen.

Son maid duođašta ahte gávdnojit dáhpáhusat gos olbmot leat ožžon dieđu ahte ii mana bures jus eai oro jaska, ja leat čujuhan bahávuoiŋŋaide.

Son sávvá ahte dutkama bokte oččošeimmet buoret dieđuid biruidbidjamis.

– Mii eat dieđe leago dát juoga mii eallá dušše boaittobeale guovlluin, dušše sápmelaččaid gaskkas, vai gávdno go dát maid eará servodagain. Veadjá maid leat nu ahte vuorrasat olbmot dihtet eanet dán birra go nuorat, dadjá Eriksen.

Politiijabálvá Aslak Finvik (60) lei mielde dutkamen Divttasvuona rohcošanáššiid. Son muitala ahte biruidbidjan lea juoga mii áibbas čielgasit ain eallá.

Politioverbetjent ved Innhavet lensmannskontor, Aslak Finvik. To personer omkom i vogntogulykke i Hamarøy i Nordland

Aslak Finvik, politiijabálvá

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Dutkkadettiin sii dovde ahte olbmot balle muitaleames. Orui dego muhtun olbmuin lei juogalágan fápmu earáid badjel, lohká politiijabálvá.

Finvik oaivvilda dán fertet váldit duođas, go dát leat uhkádusat, maid lea váttis ipmirdit jus dus ii leat máhttu das.

– Fámostallan

Norgga ráđđehus lea bargagoahtán nationála doaibmaplánain eastadit veahkaválddálašvuođa lagasolbmuid gaskkas geavvamis. Dás lea sierra oassi, mii galgá gieđahallat veahkaválddálašvuođa ja illastemiid sámi servodagas.

Marion Anne Rimpi sávvá dát sáhttá buktit stuorát rabasvuođa maid biruidbidjan fáttas.

– Lea hirbmat dehálaš čalmmustahttit dán. Mii fertet duostagoahtit ságastit dan fámostallanvuogi birra. Dát sáhttá leat veahkkin jávkadit dákkár uhkidemiid, vai olbmot duostagohtet váidit dáid politiijaide, ja dat de maid váldojit duođas.

Loga nai: Derfor skriver NRK Sápmi om ganning

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK